Hvordan telle kostnad og effekt ved digital hjemmeoppfølging?
Digital hjemmeoppfølging (DHO) lar kronisk syke følge opp egen helse hjemme. Det kan gi bedre behandling. Det kan også spare penger. En ny studie viser stor variasjon i måten kostnad og effekt måles. Derfor er det vanskelig å si sikkert om tiltakene lønner seg.
Lovende, men mange åpne spørsmål
DHO gir gode resultater for diabetes type 2, kols og hjertesvikt. Samtidig står flere spørsmål åpne. Hva koster det? Hvordan tas det i bruk? Hva skjer i praksis?
Stipendiat Siri Bjørvig har i sitt doktorgradsarbeid ved Nasjonalt senter for e-helseforskning publisert sin første artikkel i det anerkjente tidsskriftet innen digital helse JMIR. Den viser hvordan man vurderer kostnad og nytte ved DHO. Bjørvig undersøkte 41 studier og fant store variasjoner i hvordan forskerne beregner kostnad og effekt av digital hjemmeoppfølging.
Dette er en metodisk kunnskapsoppsummering av hvordan man undersøker kostnader og nytte ved DHO for kronisk syke.
Store forskjeller i metode
– Økonomisk evaluering av digitale helsetjenester er krevende, og metodene varierer mye. Jeg håper artikkelen kan være et nyttig bidrag når vi i Norge skal vurdere innføring av digital hjemmeoppfølging, sier Siri Bjørvig.
Studien viser store forskjeller i hva som regnes som kostnad. Den viser også variasjon i måling og rapportering. Det gjør sammenligning vanskelig. Konklusjoner blir derfor usikre.
Manglende rapportering
Flere studier følger ikke etablerte standarder. Dette gjelder særlig rapportering av kostnadsberegninger og sensitivitetsanalyser. Mange bruker ulike mål for økonomisk nytte, som kvalitetsjusterte leveår (QALY), dødelighet eller lavere kostnader.
Studien viser at få gjør en budsjettkonsekvensanalyse. Slik sjekk kan vise om tiltak faktisk er finansielt bærekraftig for de som skal tilby tjenestene.
– Bedre og mer enhetlig rapportering vil gjøre det enklere å vurdere effekten, og dermed øke sjansen for at gode løsninger blir tatt i bruk, sier hun.
Etterlyser standarder
Fremtidige studier bør bruke like metoder. De bør følge oppdaterte rapporteringsstandarder, som CHEERS 2022. De bør også vise et bredere bilde av økonomi.
For å øke nytteverdien for beslutningstakere mener Bjørvig det er behov for mer standardisert og åpen rapportering i forskningen.
Neste steg i Norge
Doktorgradsprosjektet hennes handler om å fylle kunnskapshull om hvordan digital hjemmeoppfølging kan innføres i praksis i Norge. Hun skal se på effekt, ressursbruk og arbeidsbelastning i helsetjenesten. Målet er et bedre grunnlag for valg.
– Neste steg i doktorgradsarbeidet mitt er å gjøre økonomiske analyser av DHO i en norsk kontekst. Jeg vil gjerne komme i kontakt med kommuner som tilbyr digital hjemmeoppfølging og ønsker å delta i en økonomisk studie, avslutter Bjørvig.
Referanse:
Bjorvig S, Breivik E, Piera-Jiménez J, Carrion C.
Economic Evaluation Methodologies of Remote Patient Monitoring for Chronic Conditions: Scoping Review
J Med Internet Res 2025;27:e71565
DOI: 10.2196/71565