Et helsevesen som må fungere der livet leves

Helsetjenester som passer virkeligheten

Hvordan skaper vi gode helsetjenester når pasienter bor langt fra sykehus, været kan gjøre reisen krevende, og behandling må tilpasses et vanlig hverdagsliv?

Det var utgangspunktet da professor Gro Berntsen i Nasjonalt senter for e-helseforskning gikk på scenen sammen med Markus Rumpsfeld fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Turid Anita Amundsen fra Senja kommune og representanter fra Ungdomsrådet ved UNN under The International Forum on Quality and Safety in Health Care i Lillestrøm denne uka.

Sammen løftet de fram en felles visjon for helsetjenestene i nord: Hjemme når jeg kan, på sykehus når jeg må.

Fra sykdom til det som betyr noe

Et hovedbudskap fra Berntsen er at helsetjenestene må ta utgangspunkt i hva som er viktig for pasienten, ikke bare hva som feiler pasienten.

– Vi må gå fra å spørre «Hvem har ansvaret?» til å spørre «Hvordan kan vi jobbe sammen?», sier Berntsen.

Hun understreker at personsentrert behandling ikke bare handler om bedre resultater og mer effektive tjenester, men også om etisk ansvar.

– Personsentrert behandling er først og fremst en etisk forpliktelse. Den bygger på respekt for menneskets autonomi, verdighet og levde erfaringer, og minner oss om at helsetjenesten alltid må møte personen – ikke bare behandle sykdommen, sier hun.

Nord-Norge krever nye løsninger

I Nord-Norge former geografi helsetjenestene på helt konkrete måter. Lange avstander og krevende reiser gjør at god behandling ikke bare handler om kvalitet, men også om å få systemet til å fungere i praksis.

Senterleder Markus Rumpsfeld ved universitetssykehuset Nord-Norge fokuserte på hvordan vi kan bygge et bedre personsentrert, digitalt støttet og mer hjemmebasert helsesystem, der pasientenes behov styrer hvordan tjenestene organiseres.

Digitale verktøy, tettere oppfølging og sterkere samarbeid mellom sykehus, kommuner og pasienter kan redusere unødvendige reiser, gi tidligere hjelp og skape tryggere og mer bærekraftige pasientforløp.

Forskning som viser resultater

Innlederne fra nord viste også at denne måten å organisere helsetjenestene på ikke bare er en visjon, men bygger på forskning.

Berntsen la fram resultater som viser at personsentrerte og proaktive modeller kan redusere akutte innleggelser, liggedøgn på sykehus og reinnleggelser. Funnene peker også mot redusert dødelighet. For Nasjonalt senter for e-helseforskning styrker dette argumentet for å utvikle tjenester rundt personen, ikke bare rundt systemet.

Ungdom vil være med og forme tjenestene

Ungdomsrådet ved UNN løftet fram et annet viktig perspektiv: Barn og unge opplever ikke helsetjenesten bare som pasienter, men som mennesker som prøver å leve vanlige liv.

Digital hjemmeoppfølging kan gjøre det lettere å kombinere behandling med skole, venner og familieliv, samtidig som det gir mer fleksibilitet, selvstendighet og trygghet.

Budskapet deres var tydelig: Tjenester for barn og unge må utvikles med dem, ikke bare for dem.

Et lokalt eksempel med internasjonal relevans

Gjennom videre forskning, samhandling mellom helsetjenester, kommuner og pasienter kan vi utvikle et helsevesen som er nærmere, smartere og mer menneskelig.

Her må vi også ta høyde for den geografiske og demografiske virkeligheten vi lever under i Nord-Norge. 

- Helsetjenestene må organiseres ut fra kommunens geografiske og demografiske virkelighet, ikke ut fra en tradisjonell, institusjonsbasert modell. Store avstander, krevende vær, få innbyggere spredt over store områder og mangel på arbeidskraft gjør at helse må flyttes nærmere folk der de bor, og at forebygging må skje tidligere, sier Turid Anita Amundsen, kommunalsjef for helse og omsorg i Senja kommune.

Hovedbudskapet fra konferansen var klart: 

• Personsentrerte og individuelt tilpassede tjenester virker.
• Digitalisering må støtte – ikke svekke - det menneskelige perspektivet.
• Når brukere, sykehus, kommuner og forskere drar i samme retning, er det mulig å skape helsetjenester som fungerer bedre for dem de er til for.