KI skal gi helsepersonell mer tid til pasientene

Hvordan kan kunstig intelligens bidra til at sykepleiere og annet helsepersonell bruker mindre tid på dokumentasjon og mer tid sammen med pasientene?

Det var kjernespørsmålet da Nasjonalt senter for e-helseforskning var vertskap for et todagers arbeidsmøte i Tromsø i Time To Care-prosjektet. Prosjektet skal utvikle og teste KI-støttede løsninger for sykepleiedokumentasjon i norske kommuner, med særlig vekt på kommunale arbeidsprosesser og hjemmetjenester.

Time To Care er finansiert med nær 17,4 millioner kroner fra Norges forskningsråd gjennom Pilot Helse-programmet. Grimstad kommune leder prosjektet, i samarbeid med blant andre Arendal kommune, Universitetet i Agder, Omilon og Nasjonalt senter for e-helseforskning.

For Nasjonalt senter for e-helseforskning handler deltakelsen om å bidra med forskningsbasert kunnskap om trygg, ansvarlig og praktisk bruk av KI i helsetjenesten.

– Time To Care treffer en av de store utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, hvordan vi kan dokumentere bedre, uten å påføre helsepersonell enda mer administrativt arbeid. Vår rolle er å bidra til at teknologien utvikles på en måte som faktisk passer inn i klinisk praksis, kan evalueres vitenskapelig og kan brukes trygt, sier dr. Taridzo Chomutare ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Fra samtale til strukturert journalinformasjon

Møtet i Tromsø tok prosjektet et viktig steg videre: fra ambisjon til konkret arbeidsflyt.

Et sentralt tema var kjeden fra samtale mellom helsepersonell og pasient, via talegjenkjenning og KI-generert oppsummering, til standardisert informasjon som kan inngå i elektronisk pasientjournal.

Dette omtales som en mulig pipeline fra «ambient scribe», teknologi som kan fange opp og transkribere samtaler, videre til oppsummering, standardisering og integrasjon med journalsystemer. Målet er ikke å erstatte helsepersonellets vurderinger, men å undersøke hvordan KI kan støtte dokumentasjonsarbeidet og gjøre det mer effektivt, presist og gjenbrukbart.

Nasjonalt senter for e-helseforskning bidro særlig i arbeidet med KI-arkitektur, tale-til-tekst, oppsummering, strukturering av dokumentasjon og mulige koblinger til helsestandarder som SNOMED CT, ICNP og HL7 FHIR.

Testet muligheter og begrensninger

En viktig del av møtet var å lære av Omilons erfaringer med talegjenkjenning og ambient scribe-teknologi. Partnerne diskuterte hva som fungerer, hvor teknologien fortsatt har svakheter, og hvilke behov som bør prioriteres videre.

Blant temaene var norske dialekter, bakgrunnsstøy, avbrudd i samtaler, medisinsk terminologi, talefeil og risiko for KI-genererte feil eller hallusinasjoner. Slike spørsmål er særlig viktige i helse- og omsorgstjenesten, der dokumentasjonen kan få direkte betydning for pasientoppfølging og beslutninger.

– KI i helsetjenesten må utvikles med tydelige sikkerhetsmekanismer. Teknologien må kunne hjelpe, men den må også kunne kontrolleres. Derfor er menneskelig vurdering, faglig kvalitetssikring og gode evalueringsmetoder helt sentralt i prosjektet, sier Phuong D. Ngo, avdelingsleder for teknologi og KI i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Brukerne må være med fra start

Time To Care bygger på en erkjennelse av at nye digitale løsninger ikke lykkes bare fordi teknologien er god. Den må også passe inn i arbeidshverdagen til dem som skal bruke den.

Derfor var brukermedvirkning og deltakende design en sentral del av møtet. Partnerne diskuterte hvordan sykepleiere, helsepersonell og nøkkelinformanter fra kommunal sektor kan bidra i utvikling, testing og evaluering.

Det kan handle om å lage representative lydopptak eller transkriberte samtaler, vurdere kvaliteten på KI-genererte oppsummeringer, kontrollere medisinsk terminologi og gi tilbakemelding på om løsningene faktisk passer inn i eksisterende arbeidsflyt.

Prosjektet diskuterte også hvordan effekten av teknologien bør måles. Aktuelle områder er kvalitet på talegjenkjenning og oppsummeringer, presisjon i standardisering og koding, tidsbesparelse, tillit, brukervennlighet og arbeidsflyttilpasning.

Skal bidra til trygg nasjonal skalering

Nasjonalt senter for e-helseforskning har en viktig rolle i å bidra til at kunnskapen fra prosjektet kan komme flere til gode. Det innebærer å undersøke hva som virker, hvilke forutsetninger som må være på plass, og hvordan KI-løsninger kan utvikles på en måte som ivaretar personvern, etikk, faglig ansvar og pasientsikkerhet.

Møtet i Tromsø ble dermed et viktig arbeidsmøte. Partnerne samlet erfaringer, konkretiserte tekniske veivalg og la grunnlaget for videre utvikling sammen med brukerne.

Målet er klart: mindre tid brukt på administrasjon – og mer tid til omsorg, oppfølging og pasientkontakt.