Evaluering av samarbeid med Pasient-sentrert Helsetjenesteteam (PSHT)

Report Abstract

Bakgrunn

Det er behov for modige og innovative tiltak i møte med økningen av multi-morbide pasienter med sammensatte og langvarige Behov (SLB). Helsetjenesteinnovasjonen Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) søker å støtte de ordinære tjenestene i sykehus og kommune i det felles arbeidet med å skape helhetlige pasientforløp for pasienter som har SLB. Etter 10 år er det behov for en evaluering av PSHTs rolle i samarbeid med øvrige tjenester.

Målsettingen med denne rapporten er å:

• Undersøke hvilken forståelse PSHT og de øvrige tjenestene har av PSHTs rolle
• Kartlegge erfaringer som helsetjenesteytere har med henvisning til og samarbeid med PSHT
• Identifisere områder for forbedring i samarbeidet

Metode

Vi avholdt fire fokusgruppeintervju med til sammen 32 deltakere fra sykehus, kommuner i UNNs opptaksområde og PSHT. Vi brukte ChatGPT til å oppsummere maskinelt transkriberte intervjuer. Sammenstillingen bygger på en sortering og redigering av ChatGPT-materialet i tillegg til tekst vi selv har lagt til.

Funn

Blant de helsearbeiderne som har direkte samarbeidserfaring med PSHT, er det overveldende, entydige og godt beskrevne positive tilbakemeldinger. PSHT responderer raskt på henvendelser. Pasientforløpene blir bedre, pasientene kommer raskere hjem, og de ansatte ser at PSHT klarer å redusere re-innleggelser.

Det tydeligste forbedringspotensial er at det er uklart for ansatte i spesialisthelsetjenesten hvem som er PSHT pasienten. Når målgruppen er uklar, blir det også uklart for henviser på sykehus når de skal henvise til PSHT, og hvilken rolle PSHT forventes å ha. Deltakerne fra spesialisthelsetjenesten ønsket en sterkere synliggjøring av PSHT, gjennom plakater, deltakelse i previsitt og tavlemøter, foredrag, deltidsstillinger, hospitering, etc.

Kommunale helsearbeidere kjenner godt igjen den typiske «PSHT-pasienten». Kommunalt ansatte ønsker fortsatt tett dialog med PSHT slik at PSHT kompletterer det kommunale tilbudet med tydelig rollefordeling og grenseoppgang.

Egenandel for PSHT-pasienter er en barriere for henvisning til PSHT, spesielt innen rus-psykiatri.

PSHT-ansatte ønsker en mer systematisk kartlegging av risikopasienter som bor hjemme, og vil gjerne bli involvert tidligere i sammensatte og langvarige forløp, for om mulig, forebygge flere innleggelser.

Konklusjon

I det videre arbeidet anbefaler vi at UNN bruker dette som grunnlag for en dialog med alle relevante aktører til å utvikle svar på de utfordringene som er identifisert. Formodentlig er det aller viktigste at man søker å støtte og ivareta det gode arbeidet som allerede gjøres i samarbeid mellom PSHT og de øvrige tjenesteyterne for pasienter med sammensatte og langvarige behov.