logo

Kliniske farmasøyter øker tverrprofesjonell kunnskapsdeling i pre-visitter

Under årets Neon-konferanse i Tromsø, presenterte vår stipendiat Stine Agnete Ingebrigtsen foreløpige funn fra en artikkel under arbeid. Disse gir et innblikk i hvordan kliniske farmasøyter bidrar til tverrprofesjonell kunnskapsdeling om legemidler, samtidig som den peker på utfordringer i det tverrprofesjonelle samarbeidet på norske sykehus.

- Gjennom observasjoner og intervjuer på to norske sykehus har vi undersøkt hvilke utfordringer og muligheter som oppstår når kliniske farmasøyter trer inn i den somatiske sfæren til leger og sykepleiere og deltar i tverrprofesjonelle legemiddelgjennomganger på sengepostene, sier Stine Ingebrigtsen. Foto: Colourbox.
- Gjennom observasjoner og intervjuer på to norske sykehus har vi undersøkt hvilke utfordringer og muligheter som oppstår når kliniske farmasøyter trer inn i den somatiske sfæren til leger og sykepleiere og deltar i tverrprofesjonelle legemiddelgjennomganger på sengepostene, sier Stine Ingebrigtsen. Foto: Colourbox.

Fra teori til praksis

Kliniske farmasøyter har en relativt ny rolle i norske sykehus, med den første stillingen opprettet i 1996. Gjennom observasjoner og intervjuer på to sykehus har Ingebrigtsen undersøkt hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når farmasøytene inkluderes i tverrfaglige team med leger og sykepleiere.

- Studien viser at farmasøytene øker den tverrprofesjonelle kunnskapsdelingen og endrer samarbeidet og diskusjonene i legemiddelgjennomganger, sier Stine Ingebrigtsen. Foto: Line Lundvoll Warth.

Utfordringer med anerkjennelse

Til tross for positive bidrag møter farmasøytene også motstand. De opplever at det kan være vanskelig å bli hørt og anerkjent av leger, og må ofte utvikle strategier for å fremme sine synspunkter. Manglende tilrettelegging for farmasøytenes rolle, som tilgang til oppdatert informasjon, profesjonsspesifikke uniformer og faste plasser i møter, skaper ytterligere utfordringer.

Behov for helhetlig tilrettelegging

Det konkluderes med at norske sykehus må legge bedre til rette for å integrere farmasøyter som synlige og fullverdige medlemmer i arbeidet på sengepostene. Dette kan ikke bare styrke samarbeidet, men kan også føre til en mer helhetlig og trygg legemiddelbehandlng for pasientene.

Stipendiatens forskning belyser dermed hvordan brobygging mellom profesjoner ikke bare er mulig og nyttig, men også kan ha positive effekter for pasientbehandlingen.