Trenger leger til å teste dataverktøy som kan spare tid, penger og pasientens helse
Forskningsprosjektet Dignity Care vil forenkle samhandlingen rundt pasienter med langvarige og komplekse sykdomsutfordringer, ved å gi legene mer digital støtte. Nå trenger de leger som kan teste løsningen de har utviklet.
Tekst: Oddny J. Johnsen
‒ Nå i september ønsker vi å få leger til å teste et digitalt verktøy som vi har utviklet spesielt med tanke på behandling av pasienter som har flere, og ofte komplekse sykdommer som pågår samtidig. Vi skal gjennomføre en randomisert kontrollert studie (RCT), og til denne ønsker vi å rekruttere fastleger og nyutdannede leger (LIS1) som har erfaring fra både sykehus og allmennmedisin. Vi ønsker å la legene teste og gi tilbakemelding på om vår digitale støtte gir dem rask oversikt og god nok informasjon, forklarer lege og professor Gro Rosvold Berntsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE), som leder Dignity Care.
Bedre informasjon
Forskernes mål er å bedre kommunikasjonen og samarbeidet innad i helsetjenesten, slik at pasienter med flere diagnoser og sammensatte sykdomsbilder får riktig hjelp til riktig tid og på riktig tjenestenivå.
‒ I dag bruker norsk helsetjeneste mesteparten av sine ressurser, cirka 66 prosent, på pasienter med komplekse og langvarige tjenestebehov. Denne gruppen utgjør i sum bare 10 prosent av det totale antallet pasienter. Men til tross for at det brukes så enormt med ressurser på dem, kan pasientene oppleve å bli mer syke som følge av hjelpen de får. Mye fordi de ulike behandlerne som er involvert ikke vet om hverandre, eller mangler rutiner for samhandling rundt pasienten. En av helsetjenestens største utfordringer er at den er organisert i siloer ut fra spesialitet, hvilket gjør pasientforløpet svært oppstykket for de som behandles for flere diagnoser samtidig, forklarer Berntsen.
Pasienter kan samtidig få oppfølging fra ulike sykehusavdelinger, fastlege, kommunale helsetjenester, private aktører og rehabiliteringsklinikker. Men i dag er det svært vanskelig for helsepersonell å få oversikt over hvem som er involvert i samme pasient, og hva de andre behandlerne gjør. Blant annet fordi de mangler digital støtte til å utveksle informasjon om sin felles pasient.
‒ Mange kan jobbe på hver sin kant med samme problemstilling, uten å vite om hverandre. I verste fall kan de motarbeide hverandres tiltak, fordi de ikke kjenner til helheten, forklarer Marte Broks som er stipendiat i Dignity Care ved NSE. I tillegg jobber Broks som lege i Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Herfra har hun lang erfaring med å utvikle god arbeidsflyt rundt komplekse pasienter, på tvers av helsetjenestenivå og fagkompetanse.
Tiden går med til å lete
Leger og sykepleiere bruker altfor mye av sin tid på å lete fram og verifisere informasjon. Dette er tid som de heller burde få bruke på pasienten.
‒ Marte Broks, lege og stipendiat ved UNN
‒ Pasienter som har flere samtidige diagnoser, og behov for hjelp fra ulike deler av helsetjenesten, øker i antall. Vi har allerede en stor mangel på helsepersonell, og kan på ingen måte fortsette å sløse med ressurser slik vi gjør nå, på grunn av dårlig organisering og vanskelig tilgang på dokumentasjon. Veldig mye viktig informasjon forsvinner i overgangene mellom de ulike behandlingsstedene, og leger og sykepleiere bruker altfor mye av sin tid på å lete fram og verifisere informasjon. Dette er tid som de heller burde få bruke på pasienten, forklarer Broks.
Dignity Care har startet med å finne ut hva som skal til for å tilby leger tilstrekkelig kunnskap om pasientens situasjon, og rask tilgang til opplysningene de trenger. Det digitale verktøyet vektlegger også at legen ikke bare skal ha kjennskap til pågående behandling og sykehistorikk, men også tydelig se pasientens egne mål og behov.
‒ Når informasjonsoverføringen uteblir, så forsvinner også pasientens stemme undervegs, og den blir heller ikke etterspurt. Ergo kan den personsentrerte omsorgen «glippe» i dagens system, sier Broks.
Sparer både pasient og penger
En konsekvens av at helsetjenesten ikke samarbeider godt om de komplekse pasientene, er at pasienten blir sykere og trenger mer hjelp.
‒ Marte Broks, lege og stipendiat ved UNN
Dignity Care presenterer gjennom prototypen «DigiTeam» forslag til hva legens digitale arbeidsflate bør inneholde, og hvordan informasjonen bør sorteres og presenteres.
‒ En konsekvens av at helsetjenesten ikke samarbeider godt om de komplekse pasientene, er at pasienten blir sykere og trenger mer hjelp. Et av de viktigste resultatene av god samhandling er færre akutte hendelser og færre innleggelser på sykehus, og dermed også bedre helse for den enkelte pasient, sier Broks.
Gjennom forskning gjort av NSE for noen år siden, er det dokumentert at eldre pasienter som får personsentrert, helhetlig og forebyggende behandling for sine mange samtidige sykdommer, trenger færre sykehusinnleggelser. De har også 43 prosent økt sjanse til overlevelse, sammenliknet med de som mottar ordinære pasientforløp. I tillegg viser virksomhetstall fra UNN og «Stormottakerprosjektet», at det også er økonomisk lønnsomt for sykehus og kommuner når de samarbeider tett rundt pasientene med størst behov for helsetjenester.
Omstendelig arbeid
Forskerne i Dignity Care vil gjennom sin studie teste om legenes tilgang til informasjon og oversikt, kan stimulere til økt samhandling med resten av helsetjenesten.
‒ Her er det viktig å understreke at vårt mål ikke er å utvikle et dataverktøy eller en ny pasientjournal som skal ut på markedet. Prototypen «DigiTeam» er kun laget for å teste ut konsept og funksjoner, sier Amanda Emén. Hun er utdannet fysioterapeut og deltar i Dignity Care fra Trondheim, som stipendiat ved NTNU, hvor hun har fokus på brukervennlighet i RCT-en. Marte Broks vil forske på legenes behov for informasjonsstøtte, og om de får den støtten de trenger i testverktøyet.
‒ Vi har samlet inn informasjon fra ti pasientpartnere som deltar i prosjektet, som alle har mange og komplekse sykdomshistorier. Det å forske på informasjon fra pasientjournaler for å gjøre informasjonsflyten bedre, er særdeles vanskelig på grunn av hensynet til personvern. Selv pasientene har slitt med å få tilgang til sine egne journaldokumenter. Likevel har vi ved hjelp av denne dokumentasjonen og dybdeintervju med hver enkelt, klart å lage reelle, sammensatte problemstillinger som vi ønsker at legene skal løse i RCT-en. Dette skal de få gjøre både med og uten tilgang til «DigiTeam», for å sammenligne om og eventuelt hvordan «DigiTeam» gir bedre støtte enn dagens verktøy, forklarer Broks.
Legene som deltar, blir bedt om å løse oppgaver som: Lag en helhetlig oversikt over problemstillingene for denne pasienten. Hva er viktigst hos denne pasienten? Hvilke tiltak mener du vil være viktigst? Deltakerne må gjennom spørreskjema svare på systemets brukervennlighet, og forskerne kommer også til å intervjue et lite utvalg om temaene brukervennlighet og informasjonsstøtte.