Digital hjemmeoppfølging kan bli avgjørende i ny kreftstrategi
Hvordan kan Norge bli best i verden på kreftbehandling? Dette ble nylig diskutert i Cancer Mission Hub Norge om hvordan politikere, forskere og teknologileverandører kan bidra til å nå målene i den nye kreftstrategien gjennom digital hjemmeoppfølging.
Ambisiøse mål for framtiden
Under møtet i Cancer Mission Hub Norge 23. april la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fram regjeringens nye kreftstrategi.
Disse fire tiårsmålene i den nasjonale strategien (2025 - 2035) ble drøftet på møtet:
- Norsk kreftforskning skal være verdensledende
- Alle pasienter med kreft skal ha tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller et Cancer Centre
- Pasienter med kreft er inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft
- Alle pasienter med kreft som ønsker det, og deres pårørende skal få tilbud om individuell digital oversikt over pasientforløp og digital hjemmeoppfølging
– Jeg er glad for at alle partene i Cancer Mission Hub Norge jobber sammen for å se på tiltak som gjør at vi kan nå målene i den nye kreftstrategien. Samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor er essensielt, og strategien skal være dynamisk og tilpasses nye behov, sier Vestre.
Teknologi som støtte i kreftbehandlingen
Petter Risøe fra teknologiselskapet Diffia som leverer digital hjemmeoppfølgingstjenester til kreftpasienter, og Kari Dyb fra Nasjonalt senter for e-helseforskning, presenterte digitale løsninger for hjemmeoppfølging av kreftpasienter.
Risøe pekte på tre suksessfaktorer:
- Videreføre det som fungerer
- Skape økonomiske insentiver for innovasjon
- Sikre forutsigbarhet for teknologileverandører
– Kreftforløp er både krevende og dårligere betalt enn enklere pasientforløp ved sykehusene. Det må vi gjøre noe med, understreket Risøe.
Kari Dyb poengterte i sitt innspill til helse- og omsorgsministeren at digital hjemmeoppfølging (DHO) kan gi trygg og effektiv behandling der folk bor, og avlaste både pasienter og pårørende.
Positive erfaringer i nord
Forskning viser at det er krevende å få innført og tatt i bruk slike tjenester, men også høy grad av brukertilfredshet både blant pasienter og pårørende. Digital hjemmeoppfølging er særlig viktig i områder med spredt bosetning og store avstander.
Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt innføringen av DHO i fire kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Der kan det ta over en time å komme til fastlegen, og en poliklinisk konsultasjon ved sykehus innebærer ofte overnatting og fravær fra jobb for pårørende.
– Digital oppfølging kan gi bedre kvalitet i kreftbehandlingen og forebygge reinnleggelser i sykehus, ved for eksempel å fange opp infeksjoner tidlig, sier Dyb.
Kommunene vil bidra – men etterlyser kunnskap
Kommunene mener de kan spille en viktig rolle i kreftbehandlingen gjennom digital oppfølging. Blant annet ved å følge opp bivirkninger, ernæring og gi støtte i en vanskelig tid. Men kommunene opplever ofte at både sykehus og fastleger mangler kunnskap om hvordan oppfølgingen hjemme skal fungere.
– DHO er ikke for alle. Forskningen viser vedvarende sosial ulikhet i helse i Norge. Gjennomsnittlig levealder er faktisk 10-12 år høyere i Akershus enn i Finnmark. Vi må unngå digitalt utenforskap, advarer Dyb.
Morgendagens helsetjeneste
Digital hjemmeoppfølging handler om mer enn bare teknologi.
– Det handler om organisering, samhandling og nye arbeidsformer. Dette utfordrer dagens praksis, men det er nettopp slike endringer som former fremtidens helsetjenester, avslutter Dyb.
For vellykket digital hjemmeoppfølging må politikere, leverandører, beslutningstakere og helsepersonell se helheten. Teknologien må være på plass, og helsepersonell må lære nye arbeidsmåter. Samhandling er sentralt, men vi må erkjenne at digital hjemmeoppfølging utfordrer etablert praksis og kultur. Endring kan være krevende, men dette er morgendagens helsetjeneste.