Tverrfaglig forskning bidrar til bedre digital hjemmeoppfølging

Eksperter fra ulike disipliner var nylig samlet i det nasjonale forskernettverket for digital hjemmeoppfølging ved universitetet i Sørøst-Norge for å diskutere hvordan tverrfaglig forskning og samarbeid kan løfte frem morgendagens løsninger for å gi pasienter tryggere og bedre helseoppfølging hjemme.

Behov for tverrfaglig forskning

Tverrfaglighet i forskningen er helt avgjørende! Vi trenger forskning fra flere fagfelt som teknologi, medisin- og helsefag, samfunnsvitenskap, innovasjon, juss og humaniora, understreket leder for nettverket, Eirin Rødseth i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Digital hjemmeoppfølging kan ikke utvikles i såkalte «siloer». Teknologer ser andre muligheter enn jurister, som igjen ser andre utfordringer enn leger og sykepleiere. Til sammen dekker de et bredt spekter tankegods rundt digital hjemmeoppfølging, fra praktisk anvendelse og etisk forsvarlighet til sikker databehandling og helsefaglig kvalitet.

Avdelingsleder for digitale helsetjenester i Nasjonalt senter for e-helseforskning, Kari Dyb, mener de tverrfaglige diskusjonene i nettverket er helt avgjørende. Vi som forskere har behov for å møtes og diskutere e-helse og digital hjemmeoppfølging i fellesskap for å finne de gode løsningene. 

Sterkere statlig styring

Flere deltakere i nettverket var opptatt av myndighetenes rolle i å legge til rette for en felles nasjonal infrastruktur. Line Linstad, stipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, argumenterer for at staten må ta et sterkere grep.

Jeg mener det bør komme sterkere statlig styring av e-helsefeltet. Det er alt for mange autonome enheter i helsetjenestene, hvor alle ønsker å bestemme og følge sine egne råd. Da blir det fort kaos og lite innovasjon, sier Linstad.

I sitt doktorgradsarbeid går hun grundig inn i statlig styrings- og finansieringstradisjon på e-helsefeltet. Et av hovedfunnene hennes er at finansiering og prioritering fra sentralt hold kan gi fortgang i utviklingen av nye løsninger, samtidig som ulike aktørers lokale behov og erfaringer tas på alvor.

Innovasjon på tvers

For at digital hjemmeoppfølging skal lykkes, må innovasjon skje på tvers av teknologi og helsefag. Mette Røhne, virksomhetsarkitekt for e-helse i KS, pekte på at dette også bør forankres fra toppen.

Innovasjon skjer verken i fag eller IT alene, men må skje på tvers og være forankret fra toppen. Digital hjemmeoppfølging og andre teknologier må være behovsbasert og en integrert del av helsetjenesten.

Hun refererte bl.a. til KS’ arbeidsgivermonitor 2023 hvor 80 prosent av kommunene oppgir gevinstrealisering ved digitalisering i helse og omsorg som meget utfordrende – samtidig som kostnadene øker.

Flere representanter fra industrien, som Linda Cecilie Grøndal-Eeles fra teknologiselskapet Tellu, etterlyser tydeligere rammer og bedre finansieringsordninger. Leverandører vil gjerne bidra, men prosessene er ofte komplekse og tidkrevende.

Vi opplever for lite samhandling og utfordringer med kompliserte krav og lokale bestillinger. Som leverandør bruker vi mye tid på skreddersøm som kanskje bare passer én kommune, og anbudstiden er ofte så lang at teknologien er utdatert før den tas i bruk.

Etiske perspektiver i førersetet

Leonora O. Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder, uttrykker viktigheten av å reflektere etisk på hva som er rett og galt i innføring av ny teknologi og digital hjemmeoppfølging.

Bergsjø utfordrer også det politiske fokuset på avansert kunstig intelligens.

Kanskje vi heller bør se på enklere, rimeligere løsninger som kan gi stor nytte, i stedet for at alt dreier seg om å finne den beste KI-en? Det finnes allerede mange enkle, trygge og kostnadseffektive løsninger uten dyre konsulenter med stort press på å selge lisenser. Vi bør se på potensialet i disse lavthengende fruktene for å realisere gevinster, sier hun.

Endring og kommunikasjon

Marte Roa Syvertsen, forskningssjef ved Drammen sykehus, mener en av de største utfordringene vi har, handler om kulturendring og kommunikasjon.

Jeg tenker den største utfordringen ligger i å endre kultur, og det størst mulige gevinstpotensialet finner vi gjennom bedre kommunikasjon.

Teknologisk utvikling 

Gunnar Hartvigsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet, etterlyser større satsing på teknologiforskning innen digital hjemmeoppfølging. Han mener vi i liten grad utnytter teknologien vi allerede har.

Det superkorte svaret er at det i dag i liten grad satses på teknologisk utvikling. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi er kommet så kort i å ta i bruk teknologien som har vært kjent i veldig mange år, sier han.

Hartvigsen mener at alle brikkene er til stede for å skape fremtidens løsninger, men at det trengs større nasjonale satsninger som legger til rette for felles programmer og råd, slik at teknologi som har eksistert lenge, endelig tas i bruk.

Fremdrift og handlekraft

Samlingen i forskernettverket viser at engasjement og ønsket om fremdrift er stort. Tverrfaglig forskning og samarbeid er nøkkelen for at digital hjemmeoppfølging skal utvikle seg raskere og mer helhetlig. 

Forskerne er enige i viktigheten av å møtes på tvers av profesjonene for å dele erfaringer og presse på for en bedre infrastruktur, tydeligere statlige prioriteringer og etisk forankring.

Veien videre handler om å finne balansen mellom lokale behov og sentral styring – og om å sørge for at teknologiske nyvinninger faktisk gjør hverdagen bedre for både pasienter og helsepersonell. Og da er forskning helt essensielt!