Fem år som endret pasientflyten uten at radiologene fikk mer tid
Da Vestre Viken startet arbeidet med å ta i bruk kommersiell kunstig intelligens i radiologi i 2020, var store forventninger blandet med en anselig dose skepsis. Fem år senere viser følgeforskningen vår et nyansert bilde av både verdien og kompleksiteten ved en slik innføring. Den viktigste gevinsten var ikke først og fremst spart tid i radiologien, men økt digital modenhet i organisasjonen, bedre pasientflyt og et tydeligere samspill mellom faggruppene.
Et prosjekt som handlet mer om organisasjon og brukere enn om teknologi
I denne perioden fulgte forskerne ved Nasjonalt senter for e-helseforskning arbeidet tett, gjennom intervjuer, observasjoner og dialog med ansatte. Et tydelig funn var at mye av suksessen sto og falt på hverdagslige forhold: god opplæring, klare rutiner og trygghet i bruken. Det var også avgjørende at de ansatte opplevde at løsningen passet inn i arbeidsdagen, både fordi den var godt integrert med andre systemer, og at den ga bedre arbeidsflyt og oppgavedeling.
Prosjektleder Gro-Hilde Severinsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning peker på at dette er en av de viktigste lærdommene.
- Det er sjelden verktøyet i seg selv som avgjør om det lykkes. Det handler om hvordan det tas i bruk tillit hos brukere og om hvordan organisasjonen gjennom modning justere seg underveis, sier hun.
Tillit måtte bygges med lokale tester
En tydelig erfaring var at sertifisering og dokumentasjon som fulgte med løsningen fra leverandør ikke var nok til å skape tillit til KI-løsningen hos fagfolkene. Løsningen måtte testes på egne bilder mot egne rutiner og utstyr for å sikre høy nok kvalitet. Lokal validering ble derfor en stor del av jobben, og for mange også en forutsetning for å kunne stole på resultatene.
Severinsen beskriver det som et nødvendig realitetsarbeid.
- Skal du få med deg klinikken, må du vise hvordan dette faktisk oppfører seg i virkeligheten. CE merking og produktbeskrivelser er ikke nok, påpeker hun.
Gevinsten kom i pasientforløpet
Rapporten slår fast at målet om tidsgevinst for radiologene ikke ble nådd i perioden. Likevel viser følgeforskningen en rekke positive verdier. I øyeblikkelig-hjelp-forløp kunne funn avklares raskere, og pasienter kunne oftere sendes videre, enten hjem eller til videre oppfølging, uten unødvendig venting.
- Når man bare leter etter minutter spart i arbeidsprosesser, er det lett å overse den viktigste effekten. For pasienten er redusert ventetid og trygg avklaring ofte det som betyr mest, sier seniorforsker Line Silsand som er medforfatter av rapporten til Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Den klassiske utfordringen: Regningen ett sted, gevinsten et annet
En annen erfaring var at arbeidet og kostnadene ved innføring i stor grad lå i billeddiagnostikk, mens gevinstene ble tydeligst i akuttmottak og for pasientene. Det kan skape skjevheter når man skal prioritere, finansiere og regne hjem løsninger og viser behovet for å se kostnader og gevinster på tvers av dagens silobaserte helsetjenester.
Hva sitter vi igjen med?
Følgeforskningen viser at innføring av kommersiell KI i radiologi først og fremst handler om endring i organisasjonen, ikke bare om ny teknologi. Det krever planlegging, lokale tester, tett samarbeid og oppfølging i drift over tid for å få ut gevinster, samt en organisasjon som tåler å lære og justere retning underveis.
Kanskje er det nettopp dette som er det mest interessante funnet fra følgeforskningen. Ikke at KI gjorde alt raskere, men at selv en enkel, kommersiell KI-løsning setter i gang mange ringvirkninger i organisasjonen. Det handler om alt fra lovverk og personvern til arbeidsflyt, oppgaveglidning og organisasjonsendring. Innføringen påvirker også samarbeid og finansieringsmodeller, kompetansekrav, etikk og behovet for å tenke nytt og innovativt om hvilke muligheter og verdier teknologiske innføringer kan gi helsetjenesten.