Effekter av digitale innbyggertjenester


Sammendrag av rapporten

I 2016 skulle Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) i samarbeid med Direktoratet for e-helse gjøre et prosjekt med fokus på identifisering og videreutvikling av metoder for å måle effekter av e-helseløsninger for innbyggere og testing av disse på to tjenester: digital kontakt med fastlege og digitalt innsyn i egen journal. Prosjektet «Effekter av digitale innbyggertjenester» ble gjennomført fra august 2016 til februar 2017. Denne sluttrapporten oppsummerer resultatene fra tre delrapporter som har blitt levert i prosjektet.

Den første aktiviteten i prosjektet hadde som mål å identifisere metoder for å evaluere effekter av digitale innbyggertjenester. En systematisk litteraturgjennomgang ble gjennomført i samarbeid med Laval Universitetet i Canada. Totalt 23 artikler ble inkludert for en fullstendig analyse. Resultatene gir oversikt over studier, metoder, kategorier, indikatorer, løsninger og aktører. Selv om brukere er tilfredse med økt tilgang til helseinformasjon, er det få studier der man kan se en klar helsegevinst. Digitale innbyggertjenester har størst klinisk effekt ved kroniske tilstander. Pasientportaler og tjenester som er beregnet på kroniske tilstander ser derfor ut til å være mer egnet for randomiserte kontrollerte studier. Valg av metode vil avhenge av hvilke faser av implementeringen man er i. Mens eksperimentelle studier prioriteres ved tidlig introduksjon, kan andre metoder brukes i følgeforskning for å monitorere effektene over tid. Det finnes et bredt spekter av effekter og indikatorer som har betydning for pasienter, helsepersonell og helsevesenet generelt. Disse er egnet til å belyse implementeringen av tjenester så vel som til å monitorere deres funksjon over tid. De fleste indikatorene har vært rettet direkte mot pasienten som sluttbruker.

Den andre aktiviteten fokuserte på videreutvikling av noen metoder fra litteraturgjennomgangen for å illustrere hvordan en kan måle effekter av e-helsetjenester for innbyggere med utgangspunkt i digital kontakt med fastlege og digitalt innsyn i egen journal. Prosjektgruppen utarbeidet forskningsspørsmål og metoder som er aktuelle i en forskningsbasert evaluering av de to tjenestene. Flere av metodene som er beskrevet, er kjent fra implementeringsforskning. Bruk av disse metodene bør gjentas over tid, hvor data samles inn regelmessig og resultatene sammenlignes med tidligere målinger.

Den tredje aktiviteten hadde som mål å teste noen metoder på digital kontakt med fastlege og digitalt innsyn i egen journal, og samtidig måle effektene av tjenestene. Denne aktiviteten inkluderte innhenting av både kvantitative og kvalitative data.

For digital kontakt med fastlege ble data på takstbruk analysert for å monitorere bruk av tjenesten over tid. I tillegg ble tre intervju gjennomført for å samle inn fastlegenes holdninger og erfaringer. Dataene viser en gradvis økning i bruk av e-konsultasjoner, samtidig med store variasjoner blant fastlegene mht bruk. Det ser også ut til at bruk av e-konsultasjoner er høyere mot slutten av året. Fastlegene synes at e-konsultasjoner er nyttig og representerer et hensiktsmessig alternativ til vanlige konsultasjoner. De er også fornøyd med sikkerheten og takstene. En viktig sak gjelder uklarhet rundt begrepene e-konsultasjon og e-kontakt. For digitalt innsyn i egen journal ble to brukerundersøkelser gjennomført i samarbeid med prosjektet ”Digitale pasienttjenester i nord” og Norut. Den generelle trenden i undersøkelsen av pasienters bruk er at innsyn i journal fungerer godt (1037 svar). Brukerne er jevnt over fornøyd med tjenesten. Den vanligste grunnen til at folk ønsker innsyn er at de kan slå opp informasjon om hvilken behandling de har fått. Undersøkelsen av helsepersonells erfaringer viser at helsepersonell har forventninger om at i fremtiden vil flere pasienter få grunnleggende kjennskap til sin helsetilstand (457 svar). Det er flere ansatte innenfor psykisk helse enn innenfor somatikken som sier at de har endret måten de skriver journal på og at de har diskutert med en kollega om en pasient skal nektes innsyn. Disse bekymringer innenfor psykisk helse bør følges opp.

For digitalt innsyn i egen journal ble to brukerundersøkelser gjennomført i samarbeid med prosjektet ”Digitale pasienttjenester i nord” og Norut. Den generelle trenden i undersøkelsen av pasienters bruk er at innsyn i journal fungerer godt (1037 svar). Brukerne er jevnt over fornøyd med tjenesten. Den vanligste grunnen til at folk ønsker innsyn er at de kan slå opp informasjon om hvilken behandling de har fått. Undersøkelsen av helsepersonells erfaringer viser at helsepersonell har forventninger om at i fremtiden vil flere pasienter få grunnleggende kjennskap til sin helsetilstand (457 svar). Det er flere ansatte innenfor psykisk helse enn innenfor somatikken som sier at de har endret måten de skriver journal på og at de har diskutert med en kollega om en pasient skal nektes innsyn. Disse bekymringer innenfor psykisk helse bør følges opp.

Rapportnummer

NSE-rapport 2017-02

Forfattere

Paolo Zanaboni, Thomas Roger Schopf, Trine Bergmo, Monika Johansen , Nils Kolstrup, Elin Johnsen