logo

Nettbaserte helsetjenester for alle

Nedlastbar PDF

Sammendrag av rapporten

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) implementert i 2008 (med forskrifter til kapittel 11 implementert i 2013) fastsetter at tjenesteyting på nett rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Web content accessability guidelines (wcag2) nivå aa er gjeldende norsk standard på området. Men bevistheten om kravene til allmenn tilgjengelighet til nettbaserte ehelsetjenester kan synes lav i de norske utviklingsmiljøene. Vi har i 2015 undersøkt tilgjengeligheten til noen utvalgte e-helsetjenester på nett for grovt å estimere status i feltet.

Vi har satt opp en personlig komputer med Windows 7 operativsystem, NVDA syntetisk tale og en Brazie 80 leselist. Vi har brukt nettleseren Firefox i forbindelse med undersøkelsen. Et brukerpanel på fire personer har gjennomgått 11 tilfeldig utvalgte norske e-helsetjenester i offentlig og privat sektor. Wcag 2 og Referansekatalogens anbefalinger dannet
utgangspunktet for undersøkelsen. Brukerne ble tildelt praktiske arbeidsoppgaver i forbindelse med hver enkelt tjeneste, og brukerpanelet ble observert og intervjuet under oppgaveløsningen. Vi var særlig interessert i å undersøke om all funksjonalitet i tjenestene er tilgjengelig via tastatur (uten bruk av mus), og om HTML-taggingen er konsistent og kan brukes med tilkoplet periferiutstyr som leselist og syntetisk tale.

Vi har brukt curl for visuell inspeksjon av kildekode. Curl er en plattformuavhengig programvare som også kan kjøres fra konsollet. Vi har lastet ned all kildekode for de undrsøkte nettstedene. Vi har brukt wdgvalidatoren [7] for å sjekke syntax for html/xhtml og css taggingen. Vi har undersøkt nettsteder på statlig og kommunalt nivå, samt hos fastlegene (privat sektor). I alt 11 nettsteder omfattes av undersøkelsen: mine behandlingsvalg, slutta.no, sjekkdeg.no, UNNs
hjemmesider, helseportalen og flere kommunale legevaktstjenester samt eksempler på fastlegenes hjemmesider inngår.

Helseportalen gir tilgang til den elektroniske journalen for norske borgere og utgjør en betydelig nasjonal satsing på e-helse i Norge. I hvilken grad kan denne tjenesten anses som universelt tilgjengelig? HTML-koden ble funnet å være robust og konsistent, og all funksjonalitet som tilbys er tilgjengelig via tastatur. Dette var ikke tilfelle for alle de tjenestene vi evaluerte. Innloggingen til portalen kan skje via 4 metoder, blant annet ved hjelp av mobilbank id eller ved å bruke en kodegenerator utstyrt med syntetisk tale. Men den første registreringen av innloggingsmetode kunne ikke utføres av noen av våre brukere. Innloggingen til Helseportalen bygger på private tredjepartsløsninger som ikke nødvendigvis er gratis.

Kvaliteten på taggingen på de nettstedene vi undersøkte varierte betydelig, og i noen tilfeller kan en ikke-reglementert tagging skape problemer for periferiutstyr tilkoblet datamaskinen. Inkonsekvent bruk av h-tagger begrenser navigeringen på flere av de sidene vi evaluerte. Multimedieinnhold var i mange tilfeller ikke fulgt av en beskrivende tekst, og syns/hørselstolkning er fraværende (men dette er ikke påkrevd av wcag-standardens nivå aa).

Hvis en ser på implementeringen av e-helsetjenester som en arbeidsprosess som involverer planlegging, prototyping, implementering, testing og dokumentasjon, bør brukerne være involvert i hver av disse fasene for å sikre tilgjengeligheten til tjenestene. Brukerorienterte metoder for design står sterkt i Skandinavia. Hvis en på grunn av praktiske eller økonomiske årsaker finner brukerinvolvering uhensiktsmessig, bør ekspertevaluering med vekt på allmenn tilgjengelighet gjennomføres i hvert enkelt ledd av utviklingssyklusen.

 

Rapportnummer

NSE-rapport 2016-03

Forfatter

Halgeir Holthe