Fact sheet 03-2019

Videokonferanse i sykehus: fire trender

Det blir stadig mer vanlig at lege og pasient møter hverandre på Skype i stedet for på legekontoret eller sykehuset. Video brukes også mer når helsepersonell søker råd hos hverandre.

Men selv om digitale tjenester i helsevesenet er i konstant utvikling, er de ikke alltid tilgjengelig eller tilpasset medisinske, organisatoriske og menneskelige behov. Derfor undersøkte forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning erfaringer med videokonferanser.

Fire trender

Etter å ha søkt gjennom 354 vitenskapelige artikler med video og pasientbehandling på sykehus som tema, fikk de mer nyanserte svar enn de hadde regnet med.

Forskerne fant fire trender:

1. Video for å få ekspertuttalelser

En fordel med å bruke video er at pasienter slipper lange reiser til et større sykehus. Helsepersonell var positive til ordningen, da den ikke utfordret etablerte rutiner.

2. Video i kombinasjon med andre tiltak

I én av studiene ble det prøvd ut to typer videokonferanse med pasienter som hadde en muskulær sykdom. Den ene gruppen kombinerte video med fysiske møter, mens den andre gruppen var så syk at det ikke var aktuelt. Bruken må altså tilpasses pasientene, selv om de har samme sykdom.

3. Video mellom helsevesenet, hjemmet og pårørende

Når pårørende ble koblet på video varierte tjenestene enda mer. Et eksempel var bruk i smertelindrende omsorg for kreftpasienter. Både pasienter, pårørende og helsepersonell mente at video passet bra til kommunikasjon og for å utvikle roller i den lindrende behandlingen. En svakhet som ble påpekt var at fokuset på sykdom ble større når hjemmene ble brukt som arena for behandling.

4. Video for mer effektiv administrasjon

Gruppen med flest negative erfaringer. Video ble blant annet brukt for å gjøre utredninger på akuttmottaket. Men helsepersonellet mente at det var langt mer effektivt å gjøre det per telefon.

Et viktig generelt funn var at noen tjenester ble betraktet som vellykket på noen områder og mindre bra på andre. Denne dobbeltkarakteren er det viktig å finne mer ut om gjennom videre forskning. Resultatene viser et komplekst bilde av videokonferanse og vi diskuterer svakheter ved forskning som etterspør generelle svar på om videokonferanse, og i videre forstand - e-helse - virker bra eller dårlig. Artikkelen foreslår begreper for å utvikle forståelsen av forskningsfeltet e-helse som differensiert og dynamisk, og anbefaler også flere empirinære studier om betingelser for vellykket bruk.

Metode

Studien var en metasyntese av 16 inkluderte artikler, og en kritisk analyse av funnene.

Referanse

Anne G. Ekeland m.fl: Clinical Videoconferencing as eHealth: A Critical-Realist Review and Qualitative Meta-Synthesis. Journal of Medical Internet Research. 2018. DOI: 10.2196/jmir.8497