logo

‒ Fastlegesystemet fungerer ikke for disse pasientene

‒ For eldre pasienter med flere og sammensatte diagnoser, såkalt skrøpelige multisyke eldre, fungerer ikke dagens fastlegetjeneste, sier tidligere fastlege og nå sykehuslege, Marte Broks. Systemfeilen fører til at disse pasientene stadig trenger øyeblikkelig hjelp fra sykehus.

Vi blir stadig færre som lever lengre og som pådrar oss flere diagnoser. Behovet for helsetjenester er økende. I dag behandles 50 prosent av alle 50-åringer for en eller flere diagnoser. Blant de som har blitt 75 så er halvparten av dem i behandling for tre eller flere sykdommer.

Vokser hurtigst

«Skrøpelige multisyke eldre» er den pasientgruppen som vokser hurtigst i Norge i dag. I sum utgjør de allerede om lag 10 prosent av det totale antallet pasienter i Norge.

På grunn av at vi ikke har noe system som klarer å fange de opp på riktig måte, slik at ytterligere sykdom kan forebygges, behandles de stadig i «den dyreste enden» av helsetjenesten. Det vil si på sykehus etter akuttinnleggelser. De er såkalte «svingdørspasienter». Forskning viser at denne pasientgruppen som bare utgjør 10 prosent i antall, bruker opp hele 66 prosent av samtlige ressurser som finnes i helsetjenesten. Det verste er at denne pengebruken ikke fører til noen spesielt god helsetjeneste. Pasienten opplever den som ukoordinert og fragmentert, og i verste konsekvens påfører selve helsetjenesten pasienten mer sykdom.

Pasientene passet ikke inn

‒ Da jeg jobbet som fastlege, måtte jeg tidlig erkjenne at dette er en pasientgruppe som ikke helt passer inn i fastlegeordningen, slik den fungerer i dag. Dette er fordi pasientene ofte trenger tett oppfølging, og det må skje raskt, noe som kan være utfordrende i en hektisk fastlege-hverdag, forklarer Marte Broks som nå er ansatt ved geriatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Hun er Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) sin ambulerende lege, og kan dra ut på sykebesøk til de hjemmeboende skrøpelige eldre i Tromsø kommune som trenger rask og tett oppfølging. På den måten kan forebygge at de blir akuttinnlagt. Da hun var fastlege var akkurat dette en pasientgruppe hun hadde dårlig samvittighet for.

‒ Mange av disse pasientene har vanskelig for å komme seg til fastlegen, spesielt når de er i dårlig form. For en fastlege med fulle timelister, er det vanskelig å rydde plass til sykebesøk. Mye av oppfølgingen skjer derfor over telefon med pasienten eller pårørende, eller via elektroniske meldinger med hjemmetjenesten. Det er ingen god følelse å vite at man ikke klarer å strekke til hos de pasientene som kanskje trenger det aller mest, sier Broks.

Riktig hjelp til riktig tid

PSHT består av sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og farmasøyt i tillegg til legen. Broks er opptatt av å understreke at hun har et helt team rundt seg som hjelper henne med å ta gode beslutninger rundt pasienten, basert på hvilke ting pasienten selv har definert som viktigst. Ikke sjelden er målet til pasienten å kunne fortsette å bo hjemme, men med riktig støtte i hverdagen ‒ til riktig tid.

‒ For oss er det viktig å ha fokus på at vi ikke skal overta andre sine oppgaver i helsevesenet, vi er noe som skal komme i tillegg og tette de hullene som kan oppstå i forløpene til denne pasientgruppen. Derfor er det også så viktig for oss i Pasientsentrert helsetjenesteteam å ha et godt samarbeid med øvrige aktører i helsevesenet, blant annet fastlegene og hjemmetjenesten. Disse skal ofte skal ha den videre oppfølgingen av pasienten, forklarer Broks.

‒ Men vi kan også tilføre viktig informasjon til sykehusavdelingene. I etterkant av en innleggelse i sykehuset, er det ofte mye som skal følges opp. For eksempel mange medisinske problemstillinger, hvor det potensielt er mye som kan gå galt dersom ikke informasjonsutvekslingen er god nok, og de på den andre siden er klare til å ta imot. Her kan vi i PSHT steppe inn og passe på at ingenting blir glemt eller oversett, og bistå med å utarbeide oppfølgingsplaner til pasientene.

PSHT har kontorer inne på Universitetssykehuset Nord-Norge og er en del av spesialisthelsetjenesten. Dermed kan teamet fungere som en døråpner inn til sykehuset, men også andre veien; fra sykehuset og ut til kommunen.

Det er ingen god følelse å vite at man ikke klarer å strekke til hos de pasientene som kanskje trenger det aller mest.
Marte Broks, lege