Koronatiden kan tvinge kommunene til å bruke velferdsteknologi
Sjokkdigitaliseringen i koronatiden kan føre til at helsetjenestene i kommunene blir mer digitale. Her er en gjennomgang av hvordan virkemidlene til Nasjonalt velferdsteknologiprogram har virket.
Er du eldre og bor i en stor kommune er sjansen større for at du får tilbud om velferdsteknologi, viser ny forskning.
Dette er teknologi som skal gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre som bor hjemme eller på sykehjem. Det kan være ved hjelp av GPS-klokker som varsler hvor brukeren befinner seg, sensorer som varsler om en person faller, eller en automatisk medisindispenser som sier fra når du skal ta pillene dine.
Nå viser en evaluering av virkemidlene som Nasjonalt Velferdsteknologiprogram tilbyr, at det er ulikt hvor nyttige kommunene mener de har vært.
Det er dermed ulikt i hvilken grad kommunene har innført velferdsteknologi.
Forskerne Elin Breivik og Gunn-Hilde Rotvold ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) har i samarbeid med en forsker fra Sintef Digital, spurt 211 kommuner om hvilke teknologier de har tatt i bruk, og hvor langt de har kommet i arbeidet.
Forskjeller på kommuner
Hovedfunnet i undersøkelsen viser at det er stor forskjell på kommunestørrelse når det kommer til nytten av virkemidlene.
Det tar tid å innføre velferdsteknologi og prosessene er gjerne kompliserte. Mange kommuner varsler at de er avhengig av støtte også i årene framover.
– Til tross for at de får støtte fra nasjonalt hold, er det utfordringer. Innføringen lykkes bedre for de større kommunene. Men det er vanskelig å lage én modell for alle, når vi vet hvor forskjellig kommunene er, sier forsker Elin Breivik.
Mange små kommuner mangler rett og slett ressurser til velferdsteknologi.
Endringer i hele organisasjonen
De store kommunene med over 20 000 innbyggere har jevnt over brukt flere av programmets virkemidler, enn de mellomstore mellom 5000 og 20 000 innbyggere og små med under 5000 innbyggere. Små kommuner har mindre ressurser og mindre tilgang på prosjektlederkompetanse. De er derfor mer avhengig av støtte fra programmet for å lykkes.
– Disse prosjektene berører ikke bare helsetjenesten. Også IT-avdelingene må tenke nytt og utvikle sin portefølje samtidig. Når velferdsteknologi skal innføres må helsepersonell og IT-folk jobbe sammen, noe som krever god koordinering og vilje til å lære av hverandre. Endringsprosessene foregår ikke bare i helse- og omsorgstjenesten, sier Gunn-Hilde Rotvold.
Brukerne har i tillegg helt ulike behov. Det er vanskelig å lage en oppskrift som passer for alle. Helsetjenesten i kommunene må derfor kartlegge behovene og tilpasse teknologien til hver bruker og den lokale tjenesten.