Nasjonalt Implementeringsforsknings Nettverk e-helse (NINe)

Description

Norske helsemyndigheter har et mål om at strategiene på e-helse området skal bygge på kunnskap og de faktiske resultatene av tidligere e-helse satsninger. Dette krever en tydelig strategisk forskningstilnærming hvor en kan høste erfaringer på regionalt, nasjonalt og nordisk nivå. Kunnskap og erfaringer må oppsummeres og formidles løpende, som grunnlag for en evidensbasert formidling av «best practice» relatert til implementering av e-helseløsninger. Dette er av stor betydning for så vel økonomi som kvalitet i de tjenester helsevesenet skal levere.

For å imøtekomme dette behovet for sammenfatning og formidling av kunnskap har Nasjonalt senter for e-helseforskning tatt initiativet for etablering av et Nasjonalt Implementeringsforsknings Nettverk innen e-helse (NINe).

Arbeidet i NINe skal bygge på at helsearbeid er kunnskapsarbeid, på at helsepersonell er kunnskapsarbeidere samt at at e-helse system er virksomhetskritiske kunnskaps- og informasjons-infrastrukturer. E-helse system skal støtte opp under klinisk arbeid, men til sist så er det helsearbeidere som leverer det som skaper verdier hos pasienten. Vår ambisjon er å bruke state-of-the-art metoder til å frambringe pålitelige opplysninger om samspillet mellom helsepesonell og e-helse system og vise hvordan dette påvirker samarbeid og samspill mellom helsepersonell og pasient i realiseringen av kunnskapsbaserte pasientforløp.

Indikatorer vil fange opp faktorer som er systemspesifikke, prosessrelatert samt knyttet til organisasjon og individ. Videre kan noen indikatorer benyttes for å etablere baseline før innføring av ny funksjonalitet. Eksempler på indikatorer er tilfredshet, systemkunnskap (litteracy), brukskvalitet (usability), informasjonsinfrastruktur, funksjonalitet, faktisk bruk, tilfredshet, oppnåelse av mål for gevinstrealisering, adopsjonsmodenhet, implementeringsfokus, pasient-responsivt fokus samt latente trekk ved organisasjon og individ.

De mest sentrale spørsmålene innen implementerings- og evalueringsforskningen dreier seg om hvilke effekter e-helsesystem har på kort og lang sikt og om hvilke gevinster som kan oppnås ved anskaffelsen. Det er en sentral oppgave å utvikle indikatorer som sier noe om tilgang til og interaksjon med systemene samt hvordan systemene påvirker klinisk praksis og til sist de oppnådde behandlingsresultatene.

NINe som prosjekt beskriver et interregionalt samarbeid som skal etablere et faktagrunnlag med vitenskapelig metodikk. Norske myndigheter ønsker også å sammenligne seg med andre land. Som ledd i dette er det etablert et nordisk samarbeide om indikatorutvikling (Nordic eHealth Research Network - NeRN), hvor Nasjonalt senter for e-helseforskning og Helse Midt er representert. Dette nordiske samarbeidet har forgreininger til forskergrupper innen evaluering fra hele verden. De nordiske indikatorene skal innlemmes i de nasjonale indikatorene, noe som muliggjør sammenligninger på nordisk nivå. NINe vil også legges til rette for regionale indikatorer, f.eks som resultat av ulike mål for gevinstrealiseringer.

Pågående spørreundersøkelse:

Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomfører en spørreundersøkelse blant helsepersonell. Vi spør om hva dere synes om funksjonaliteten i helserelaterte IT-systemer. Vi vil også gjerne vite om dere er fornøyde, eller ikke. Videre er det mulig å si noe om hvilken funksjonalitet man ønsker prioritert i nye oppdateringer av systemene.

Bakgrunn. Undersøkelse er en utvidelse og videreføring av en tidligere spørreundersøkelser utført i spesialisthelsetjenesten i 2014, 2016, 2017 og 2018.

Målet med undersøkelsen er å finne ut hvordan EPJ kan videreutvikles i tråd med behov og ønsker fra klinikere. Spørreundersøkelsen besvares anonymt, og hverken forskere eller Questback vil ha mulighet til å knytte besvarelser opp mot e-post- eller IP-adresse. Besvarelsen baserer seg på frivillig samtykke som innhentes i begynnelsen av spørreundersøkelsen. Databehandlende institusjon er Nasjonalt senter for e-helseforskning. Analyser og tolkninger basert på innsamlede data vil kunne bli brukt i strategisk forbedringsarbeid med journalsystemer. Resultatene fra undersøkelsen vil også publiseres i en vitenskapelig artikkel.