logo

Eldre og teknologi: Å få hjelp fra familien er ofte ikke den beste løsningen

Eldre trenger kurs hvor det er lov å stille de «dumme» spørsmålene, mener forsker.

Flere organisasjoner har gjennomført kurs for å lære eldre om teknologi.

Nå har forskerne Inger Marie Holm og Asbjørn Fagerlund Johansen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant kursdeltakere og kursledere for å lære mer om hvordan opplæringen har virket.

Målet var å finne ut om slike kurs hjelper de eldre til å opprettholde sine sosiale nettverk - for å forebygge ensomhet.

Forskerne ville også undersøke hvilke barrierer de eldre har mot å ta i bruk teknologi.

Det viste seg å være vanskelig å komme med en hovedkonklusjon. De eldre som deltok på kursene, er en utrolig sammensatt gruppe, med svært ulike utgangspunkt. Derfor er det vanskelig for forskerne å si noe om dem som én gruppe.

– Mange eldre er utrolig teknologiorientert, og er oppdatert både på Skype, Facebook og nettbank, mens andre ikke har et forhold til teknologi i det hele tatt. Det er ikke en homogen gruppe, og det er ikke mulig å sette klare skiller, sier Inger Marie Holm.

Også tidligere forskning viser at eldre trenger ulik opplæring. Forskningen viser også at mange eldre er flinke til å mestre digitale verktøy.

Færre telefonsamtaler

Forskerne har likevel funnet noen hovedtrekk. Mange eldre sier de har blitt mer ensomme ettersom samfunnet har gjort en krapp teknologisk sving. Færre ringer hverandre, men melder heller på SMS og Facebook. De som ikke bruker disse kanalene, risikerer å falle utenfor.

– Men så har vi eldre som er lei av å ha så mye kontakt med folk. De vil heller bruke teknologien til sine spesifikke interesseområder, som for eksempel fotoredigering. De kommer på kurs fordi de vil lære seg dette, ikke nødvendigvis for å lære å kommunisere med folk ved hjelp av teknologi, påpeker Holm.

Velger bort teknologi

Bitten Barman-Jenssen kjenner seg veldig godt igjen i dette. 81-åringen fra Tromsø er over gjennomsnittet samfunnsengasjert og har vært leder av eldrerådet i kommunen. Hun mener mange eldre er fornøyd med å velge bort sosiale medier.

– Vi kan velge bort mer. Vi er jo voksne, ler hun, og legger til:

– Selv er jeg på Facebook, men jeg tror ikke teknologien bidrar til å minske ensomhet. Min erfaring er at eldre heller vil ha noen å prate med, én til en.

Mange eldre i undersøkelsen sa nettopp at de følte at teknologien bidro til mer ensomhet fordi de ikke har noen grunn til å gå ut. Det er ingen som møtes på postkontoret lenger.

– Vi må aldri komme dit at det å snakke med noen ansikt til ansikt er unormalt. Vi må ha møteplasser, understreker Barman-Jenssen.

Digital terskel

Barman-Jenssen kjenner mange eldre som har gått på kurs for å lære seg å bruke digitale verktøy. Hun spør om de egentlig klarer å bruke kunnskapen de tilegner seg.

– Når de kommer hjem, får det de ikke til og orker ikke kjøpe det de må ha for å lære det. Jeg skjønner godt at pensjonister blir frustrerte når de ikke får til Skype, mener den aktive pensjonisten.

Hun tror at ungdomsskoleelever som kan komme hjem til eldre, for eksempel i valgfagstimene, er en god idé. Som kan sette seg ned og vise hvordan de gjør det, hjemme i deres egen stue. Forsker Inger Marie Holm er enig.

– I undersøkelsen var det noen som foreslo en «drive in»-tjeneste i byene, sentre der eldre kan få hjelp. I distriktene kan man ha frivillige som besøker folk som har behov for veiledning.

Dropp hjelp fra barn

Det er vanlig at barn og barnebarn hjelper til når datamaskinen svikter eller når bestefar vil komme seg på Facebook. Men det er ikke alltid et gode.

Flere av de eldre oppfattet det ikke som positivt og fortalte om barn og barnebarn som ofte er utålmodige og lite pedagogiske. Flere eldre hadde blant annet opplevd å få e-postkonto med vilkårlige passord som det er umulig å huske.

Mange føler at familien ikke er interessert i å bruke tid på å hjelpe dem med teknologi, ikke egentlig, sier Holm.

Bitten Barman-Jenssen opplever det samme blant sine venner. De får barna til å hjelpe seg, men de fikser bare ting uten at foreldrene klarer å følge med eller får opplæring. Barn og familie har ikke nødvendigvis pedagogisk kompetanse, og det oppstår gnisninger.

– De hjelper deg ikke til å skjønne hvordan det skal gjøres, sier hun.


Handler også om redsel

Derfor er det viktig at eldre får den kursingen de trenger av folk som kan lære bort, og der det er greit å stille de «dumme» spørsmålene. Ofte handler manglende interesse for teknologi også om redsel.

– Mange eldre signaliserte at de ikke vil lære seg noe nytt, men sier samtidig at de er redd for å ta teknologien i bruk. Det kan være så enkelt som å ikke skjønne hvordan en pc virker. De tror de kan gjøre uopprettelige feil, sier Holm.

Må lære seg nettbanken

Individuell oppfølging og repetisjon er viktig. At informasjon må gjentas syv ganger før det sitter, gjelder også for eldre. I tillegg kommer angsten for å ikke få til og skammen for at det er vanskelig.

– Et av funnene våre er at mange vil lære teknologi for å beherske nettbanken. En del eldre klarer ikke å ordne med økonomien på grunn av det, og dette må prioriteres. Det har med verdighet å gjøre, sier forskeren.

Små kurs er best

Bitten Barman-Jenssen mener veien å gå, er små kurs, gjerne i regi av organisasjoner som Røde Kors. Og der eldre med pedagogisk innsikt hjelper andre.

– Eldre som behersker teknologien, kan reise til eldre som ikke gjør det. Det nytter ikke med store kurs, mener hun. Et annet spørsmål er om alle skal med, enten de vil eller ikke.

– Vi må akseptere som samfunn at noen ikke kan eller vil – det er ikke alle som får det til heller. Hva gjør vi egentlig med dem? spør hun.

Hun oppfordrer alle eldre til å hive seg ut i teknologien.

– Hvis du har en pc og kan spille kabal, kan du også lære deg nettbanken. Men noen må hjelpe deg på veien, sier Bitten Barman-Jenssen.

Referanse:

Fagerlund, A.J. og Holm, I.M.: Sosial digital kontakt. Rapport fra Nasjonalt senter for e-helseforskning. (2018)