Flytter helsetjenesten ut til pasienten

Odsherred er kommunen lengst nord i Danmark. Den har knapt 33.000 innbyggere. Også i Odsherred er det slik at fem prosent av pasientene bruker til sammen 50 prosent av alle helseressursene som finnes i kommunen. Ikke fordi behandlingen de får er så god, ikke fordi de er kravstore, men fordi deres diagnoser ikke passer inn i hvordan helsetjenesten er designet. De risikerer alltid å havne i den dyreste enden, sykehuset, før de får riktig hjelp. Og for hver sykehusinnleggelse øker gjerne deres behov for hjemmehjelp.

Takket være forskning ledet av blant andre Klaus Phanareth, Søren Vingtoft og Lars Kayser ved Københavns universitet, pågår nå et arbeid for å gi disse kronikerne en bedre helsetjeneste gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet Pre Care. Målet er å utvikle og teste forebyggende og integrerte tjenester til kronisk syke og eldre, basert på en løpende oppsamling av data fra både helseregion, kommune og borger om tilstand, innsats og resultater.

Med prosjektet ønsker kommunen at pasientene skal føle mer trygghet, trenge færre sykehusinnleggelser og få økt livskvalitet. Og at alt dette kanskje gir en sluttsum som er billigere for kommunen enn tidligere.

410 koster 1 mrd

‒ Da vi gjorde en beregning i 2016 fant vi at vi i Odsherred hadde 410 personer som var diagnostisert med KOLS. Dette er personer som trenger tett oppfølging av tilstanden for å unngå akutt forverring som kan resultere i sykehusbesøk. I 2016 brukte vi Odsherred en drøy milliard danske kroner på helsehjelp til disse 410 pasientene. I gjennomsnitt ble det 245.907 kroner på hver av dem hvert år, forteller Rikke Blom. Hun er direktør for velferdsområdet i Odsherred kommune, og har store forventninger til Pre Care-prosjektet.

Basis for Pre Care-prosjektet er The Epital Care Model (ECM), som har vært testet ut av KOLS-pasienter i Lyngby-Tårnbæk i flere år.

I Nærklinikken er det planlagt at pasienter med ulike kroniske sykdommer skal tilgang på helsehjelp døgnet rundt ‒ i sitt eget hjem. Slik vil kommunen unngå unødvendige sykehusinnleggelser. Disse er både svært krevende for pasienten, og ikke minst svært kostnadsdrivende for kommunen. I Danmark betaler kommunene 33 prosent av sykehusdriften. I praksis betyr det at kommunen i 2016 brukte mer per KOLS-pasient i sykehusutgifter, enn det de brukte på dem i den kommunale helsetjenesten.

Blom synes ikke det er merkelig at danske kommuner ikke utnytter potensialet for forebygging.

‒ Det finnes ingen økonomiske insitament til å gjøre dette.

Paradigmeskifte i gang

Med Pre Care mener hun kommunen vil få kontakt med mange borgere som de kan gjøre en forskjell for. Hun påpeker at innovasjon er helt nødvendig i helsetjenesten, og viser til at tallene stiger for de med langvarig sykdom og multisykdom.

43 KOLS-pasienter får akkurat nå levert e-helsetjenester fra NærKlinikken i Odsherred. En av dem er Finn Wulff. Han mener kontakten med NærKlinikken setter han bedre i stand til å holde sykdommen i sjakk. Slik unngår han at det blir veldig galt hvis mer alvorlige sykdomstegn først begynner å melde seg.

‒ I det vanlige helsevesen må du først overbevise systemet om at du har et problem. Det alene gjør deg utrygg, forklarer pasient Finn Wulff i videoen som Region Sjælland har laget for å forklare hva som er tankene bak Nærklinikken. Se hele videoen her.

‒ Paradigmeskiftet er at istedenfor at pasienten kommer inn til helsetjenesten, så er det helsetjenesten som kommer ut til pasienten, sier Søren Vingtoft som er virksomhetsansvarlig lege i NærKlinikken. Han forklarer hvordan de gjennomgående jobber etter modellen Plan – Do – Study – Act med å utvikle tilbudet. I oktober 2019 hadde Pre Care en dataoppsamling, og har allerede resultater som viser hvilken økonomi det kan gi å redesigne helsetjenesten slik at den passer til de som bruker den aller mest.

‒ I dagens helsetjeneste finnes ingen sammenhengende innsats, og ingen har ansvaret for en slik samhandling. Vi skal lage et helt annet system, lover kommunedirektør Rikke Blom.