Akson - brev til Helse- og omsorgsdepartementet

Innspill til Akson

Nasjonalt senter for e-helseforskning er et uavhengig forskningssenter delvis finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og delvis gjennom eksterne forskningsmidler. Senteret har mange års erfaringsgrunnlag samt bred og sterk kompetanse på e-helsefeltet. Senteret ble opprettet med det formål å bidra til en kunnskapsbasert utvikling på e-helsefeltet, noe som er særlig relevant i store nasjonale prosesser og beslutninger som Akson er et eksempel på.

I kraft av senterets uavhengige rolle og sterke faglige kompetanse ønsker vi å formidle vårt syn på Akson gjennom både dette brevet og gjennom media. Vi viser også til notatet «Teknologi og organisasjon - et komplekst samspill» som ble levert til departementet 28. juni 2017, som adresserer noen av de samme problemstillingene mer generelt.

Nasjonalt senter for e-helseforskning og andre kunnskapsaktører jobber kontinuerlig med å skape oversikt over teori og empiri i e-helsefeltet, og på de områdene der det finnes et kunnskapsgrunnlag bør det tas i bruk. Vi har fulgt prosessene og de offentlige debattene om En innbygger- en journal tett, helt siden opprettelsen av senteret i 2016.

Akson har utløst en bred offentlig debatt, og vi mener det er viktig med forskningsbaserte kunnskapsgrunnlag for videre beslutninger. Dessverre opplever vi at kunnskapsaktørene og akademia i svært begrenset grad har blitt tatt med i vurderingene som er gjort av Direktoratet for e-helse.

Behovet for fornying og forbedring av IKT-systemene i kommunal sektor samt samhandlingen mellom kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten er både udiskutabelt og prekært.

Nasjonalt senter for e-helseforskning er ikke uenige i målet for Akson, men stiller spørsmål ved de virkemidlene som tas i bruk. Vi mener at Akson innebærer svært stor risiko for å mislykkes, og ikke er i tråd med hverken gode faglige premisser eller regjeringens egen IT-strategi.

Basert på forskning og kunnskap om denne typen prosesser mener vi at løsningen ikke ligger i anskaffelse(r) av felles system for kommunal sektor.

En bedre tilnærming vil etter vår mening være å ha et tydelig plattformprinsipp som bygger på at systemene bruker felles tekniske standarder, informasjonsmodeller og språk som beskriver og definerer dataene. I en åpen plattform er disse teknologiene fritt tilgjengelig slik at alle leverandører kan konkurrere om å utvikle datasystemer basert på de samme standardene. Systemer som deler disse teknologiene kan utveksle data mellom seg uten at meningsinnholdet i data forsvinner.

Resultatet er informasjonsutveksling som er leverandør- og applikasjonsuavhengig siden ingen enkeltleverandør eier datastrukturen. Samtidig stimulerer det til økt markedskonkurranse og innovasjon ved at alle kan delta i utviklingen.

Samtidig vil vi påpeke at det er begrenset kunnskap om de organisatoriske og samfunnsmessige sidene ved store IT-prosesser, heri hvordan prosessene bør styres og på hvilke organisatoriske nivå. Vi mener det er behov for mer kunnskap om disse forholdene, og at forskningsmiljøene i større grad bør aktiviseres for å belyse dette.

Helsedata har stor offentlig verdi, og Norge bør ha som prinsipp at helsedata eies og forvaltes nasjonalt. Derfor bør ingen leverandør kunne knytte data og infrastruktur sammen på en måte som gjør at leverandøren i praksis har kontroll på befolkningens helsedata, men forholde seg til dataeierens krav om bruk av data slik at legitim bruk kan gjøres leverandøruavhengig.

Staten kan, slik vi ser det, kunne legge vesentlig større føringer for standardisering av hvordan helsedata registreres og forvaltes i hele helsetjenesten hvis løsningene bygger på en åpen plattform heller enn det beskrevne konseptet i Akson.

Det offentliges rolle bør være å bidra til å definere og kravstille bruk av felles standarder og teknologier som muliggjør informasjonsutveksling og samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. Dette vil legge til rette for god næringsutvikling, moderne løsninger og viktigst; gode pasientforløp og god helse.

Forskningen viser tydelig at store IKT-prosjekter har svært stor risiko, og at å bygge mindre og målrettede applikasjoner vil gi større sannsynlighet for å lykkes. Dette både fordi prosessene i store prosjekter blir kompliserte og har et utfordrende målbilde.

Teknologiutviklingen går svært raskt, og hva som regnes som moderne systemer endrer seg kontinuerlig, også sett i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen. Det betyr at valg av løsning og målene for prosjektet er belemret med risiko for å bli forbigått av mer moderne løsninger eller samfunnsmessige endringer innen prosjektet er ferdigstilt. Derfor mener vi at det er viktigere å bygge fundament heller enn å planlegge spesifikk teknologi for så lange tidshorisonter som det Akson legger opp til.

Det finnes mye internasjonal forskning fra lignende initiativer som har hatt som mål å anskaffe en felles nasjonal journalløsning, og vi har fortsatt til gode å se noen lykkes godt med en slik tilnærming. Tilnærmingen som Akson bygger på er langt på vei avskiltet av både forskningsmiljøene og næringslivsaktørene. Dette er en risiko som påpekes og bekreftes i begge de eksterne kvalitetssikringsrapportene som er utført.

Nasjonalt senter for e-helseforskning ber med dette Helse- og omsorgsdepartementet ta våre innspill til etterretning. Senteret stiller seg til rådighet for å underbygge og dokumentere våre innspill ytterligere.