Effekt av korona: Fastlegen går digitalt


PODCAST: På grunn av koronakrisen har forskere sett en fantastisk økning i digitale konsultasjoner hos fastlegene. I denne podcasten møter du e-helseforsker Eli Kristiansen som forteller om de siste månedenes utvikling.

Før Norge ble koronastengt kunne folk kommunisere digitalt med 1400 av Norges 5000 fastleger.

I dag tilbyr hele 4800 fastleger digitale tjenester. Digitaliseringen skjøt plutselig fart når fastleger og pasientene ble tvunget til å ta i bruk teknologi for å møtes.

Det blir enklere for pasientene å komme i kontakt med fastlegen når de kan bruke video og epost, spesielt for de pasientene som er trygge på å bruke teknologien.

Forskningsfunn fra Nasjonalt senter for e-helseforskning viser at det er urbane kvinner med høy utdanning som bruker digitale legetjenester mest.

I Danmark er det faktisk de over 80 år som bor på sykehjem, som bruker tekstbasert konsultasjon mest. I Sverige er det småbarnsforeldre og ungdom som topper statistikken. Det viser studier gjort i de to landene.

Lite forskning på video hos fastlegen

– Det finnes lite forskning på digital kommunikasjon hos fastlegen, og spesielt lite om video, forteller stipendiat Eli Kristiansen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

I sin doktorgrad skal hun studere tekst- og videobasert e-konsultasjon i fastlegeordningen. Hun skal se på tre ting: effekter, nytte og erfaringer i helsesystemet og hos fastlegen og pasientene.

Tidligere forskning om video i helsevesenet er ofte gjort på sykehus og hos bestemte grupper av pasienter.

Spesialisthelsetjenesten og fastlegen følger opp på ulikt vis. Hos fastlegen er det pasientene selv som velger om de tar kontakt på video, tekst eller fysisk oppmøte. Når sykehusene følger opp, så er det legene som arbeider direkte med pasientene som bestemmer hvilke problemstillinger som skal løses over video.

Disse erfaringene som er hentet inn fra fastleger og pasienter, blir farget av at dette er aktører som har tatt i bruk digitale helsetjenester veldig tidlig. Eli Kristiansen mener dette kan gi et skjevt bilde av virkeligheten.

Over- eller underforbruk?

Det er heller ikke så lett å overføre forskning fra andre land til norske forhold.

I Norge har fastlegene en portvokterfunksjon både ovenfor spesialisthelsetjenesten, NAV og andre instanser. Det betyr at fastlegen er sentral i pasientens kontakt med helsevesenet, med ansvar for å gi pasienten det helsetilbudet de har krav på og at beslutningene er tatt på et medisinskfaglig grunnlag.

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har de siste årene sett på digital dialog med fastlege, der både timebestilling, resept, kontakt og konsultasjon foregår elektronisk.

De ser at nå når det blir enklere å kontakte legen, og barrierer som bruk av tid og lang reisevei er borte, kan det blir høyere etterspørsel etter nettbaserte legetjenester.

– Noen mener at digital kontakt med fastlegen kan føre til overforbruk og skjev fordeling av helsetjenester. Det kan bli slik at de digitalt modne benytter helsetjenesten mer enn de som ikke behersker teknologien, sier Kristiansen.

– På den andre siden kan vi ikke regulere dette gjennom å opprettholde barrierer for å oppsøke legen, sier hun.

For når legetjenestene er vanskelig tilgjengelige, kan det føre til utrygghet og underbehandling.

Kristiansen tror også at nettbaserte tjenester kan frigjøre tid. Da kan legene bruke mer tid på vanskelige problemstillinger hos pasienter som foretrekker et fysisk møte.

Fordeler for pasientene

Med legetjenester på nettet bruker pasienten mindre tid og penger på å reise til fastlegekontoret.

– For samfunnet er jo dette den absolutt største økonomiske gevinsten, sier Kristiansen.

Hun forteller at en annen studie har vist at noen pasienter velger bort e-konsultasjon, selv om dette er en enkel og trygg kommunikasjonskanal til fastlegen. Det kan ta tid å få svar. Derfor velger de å heller bruke den faktiske tiden det tar å reise til legen for fysisk konsultasjon. Da får de svaret med en gang.

Pasienter er også opptatt av sikkerhet. De lurer på hvem som kan lese e-posten de sender og om det er trygt å sende melding til legen. For legens del er det viktig å vite om pasienten er i trygge omgivelser når hun gir sensitiv informasjon. Kan det for eksempel være manipulerende familiemedlemmer til stede?

Legene sparer tid og får info

Det ser ut til at fastlegen sparer tid på videokonsultasjon.

– Pasientene er tydeligere i kommunikasjonen og legen trenger ikke å hente dem fra venteværelset. Konsultasjonen blir mer presis når pasientene melder inn symptomer i forkant, fordi pasienten har tenkt igjennom symptomer. Dersom fastlegen har sett over disse før møtet, vil også hun stille mer forberedt, sier Kristiansen.

Hun ønsker å se nærmere på hva som skjer når tjenesten blir brukt av enda flere pasienter. Kanskje vil konsultasjonene ta lengre tid da.

På toppen av det andre

Både i spesialisthelsetjenesten og hos fastleger kan det være vanskelig å få tekniske hjelpemidler og kanaler til å fungere godt. Verktøyene kommer på toppen av en allerede presset hverdag. Organisatorisk kan det være vanskelig å ta i bruk en ny inn-kanal for pasientene.

– Forskningen vår viste at når tekstkonsultasjoner kom i tillegg til fysiske møter, og det ble ikke satt av tid til disse, kunne det skape stress på ettermiddagene og mellom andre konsultasjoner for fastlegen, forteller Kristiansen.

Vet lite om sikkerhet

Forskerne har ikke et klart svar på effektene digital kommunikasjon har på pasientsikkerhet.

– Vi vet ikke nok om sikkerheten ved konsultasjoner over internett. Behandling kan bli forsinket fordi pasienten likevel må møte fysisk, eller det kan bli feilbehandling fordi videomøtet ga legen feil bilde av tilstanden, sier Kristiansen.

Hun spør videre om vi bør utvikle retningslinjer for hvilke diagnoser som kan gjøres over video, eller om det skal være opp til hver enkelt lege.

Studier har vist at psykiske problemer, hudproblemer og luft- og urinveisinfeksjoner passer godt å ta i en e-konsultasjon.

Hva skjer etter koronakrisen?

– Legene har investert i utstyr, det er et stort steg. Det blir utrolig interessant å se på erfaringene som er gjort i denne pressede situasjonen. Er legene fornøyde? Hva synes pasientene? Når situasjonen normaliserer seg igjen, hvor mye kontakt blir gjennomført på video eller tekst? Her er det bare å følge med, sier Eli Kristiansen.

Her kan du se og høre en samtale om temaet:

HER KOMMER PODCAST

Referanse:

Eli Kristiansen mfl: Triage i fastlegeordningen, NSE-rapport 2019-06