Store IT-prosjekter må ha med forskning fra A til Å


Ved store IKT-anskaffelser som involverer mye penger og mange folk, må forskerne være med i prosessene – fra A til Å. De skal samle og dele kunnskap hele veien, til nytte for alle i samfunnet. Les hele kronikken i Dagens Medisin.

Rune Pedersen og Kristian Nicolaisen fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har skrevet kronikk om store IT-prosjekter i helse og viktigheten av å ha med forskerne. Foto: Lene Lundberg
Rune Pedersen og Kristian Nicolaisen fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har skrevet kronikk om store IT-prosjekter i helse og viktigheten av å ha med forskerne. Foto: Lene Lundberg

Kronikken er skrevet av avdelingsleder Rune Pedersen og stipendiat Kristian Nicolaisen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin 11. februar 2020.

Akson-prosjektet – felles kommunal journal – har vært mye debattert. Dette prosjektet håper man skal løse mange utfordringer i helsesektoren. Som e-helseforsker er også jeg interessert i at resultatet blir så bra som mulig for alle. Men hvordan får vi det til?

På begynnelsen av 1990-tallet ble IT-bransjen gjort oppmerksom på at utviklingen av teknologi bør foregå i tett samarbeid med brukerne.

Brukermedvirkning har siden vært avgjørende når ny teknologi skal utvikles og anskaffes. Forskjellige smidige metoder som bygger på sterk brukerinvolvering, for eksempel Scrum og Lean, har vokst frem.

Noe annet ble lansert i samme periode, men fikk ikke samme oppmerksomhet. Det gjelder forholdet mellom samfunn og forskning når ny teknologi skal tas i bruk. Vi snakker her om pålitelig og erfaringsbasert kunnskap om teknologi, utvikling, muligheter og fallgruver.

Utfordring av kunnskap

Brukere av teknologi i helse må få vite mer om systemer, effekter og visjoner før de deltar i arbeidsgrupper der målet er ny og bedre teknologi. Kunnskapen må utfordres jevnlig av evidens. Dette kan være studier om hva som skjer når vi tar i bruk ny teknologi, eller ideer og trender som forskere vier stor interesse.

Hva betyr dette?

Forskerne må være med i prosessene fra A til Å.

Spesielt når store IKT-programmer står på trappene, er det svært viktig å involvere forskere. Dette får vi best til i en kontinuerlig prosess hvor kunnskap om teknologi og organisasjon, lett og tung IT, suiter, løsningsarkitektur, integrerte systemer, kunstig intelligens, naturlig språkprosessering (NLP), velferdsteknologi og fremtidens visjoner, legges under lupen.

Gevinster på vent

Når vi får nye pasientjournal-løsninger, vil vi gjerne ha gevinster, og vi vil ha dem så fort som mulig.

Kunnskapen viser at grunnlaget for de fleste store IKT-satsinger er basert på økt pasientsikkerhet, bedre overblikk for klinikere og pasienter, og økt produktivitet. Dette betyr at vi kan spare penger, øke produktiviteten og få mer fornøyde helsearbeidere, pasienter og beslutningstakere. Slik dokumentasjonen for offentlige anskaffelser rettferdiggjør store investeringer og legger føringer for hvilket system man ender opp med. Typiske gevinster skisseres som spart tid til dokumentasjon ved at tidstyvene fjernes for klinikere.

Men, dessverre: Som regel er realiteten en annen.

Naiv optimisme koster

Effektene uteblir og de kalkulerte besparelsene erstattes av økte utgifter. Det er ikke nødvendigvis kritikkverdig å tenke optimistisk når milliarder av kroner skal investeres. Men når de fleste effektene uteblir, og dette i tillegg bekreftes av forskning, styrer vi i feil retning og optimismen fremstår som direkte naiv.

Kontrasten for klinikere som utsettes for en ny løsning, blir enorm. Klinikernes tilfredshet er avgjørende for om systemet blir vellykket eller ikke. Men hvor lang tid tar det fra et nytt system er tatt i bruk til vi får fornøyde medarbeidere?

Vi diskuterer ofte balansen mellom helsearbeideres behov for et fleksibelt kommunikasjonsverktøy – og ledelsens behov for struktur og standardisering. Her sier forskningen at det foregår en dreining vekk fra klinikerens mål, over til administrative og sekundære gevinster for ledere. Selv om struktur, standarder, kvalitetsovervåking og fakturering også vil gagne helsearbeiderne, ser de trolig ikke snurten av slike positive effekter på lenge.

Denne dreiningen må vi etter min mening snu.

Det smarte papirkuttet

Forskningen viser at de største gevinstene med å ta i bruk elektroniske pasientjournaler, kom da man gikk fra papir til elektroniske løsninger. 20–30 års bruk av elektronisk pasientjournal har endret organisasjonene og måten vi jobber på. Men når et EPJ-system skal erstattes av et annet, uteblir de positive effektene, eller de forsinkes. Ofte blir den nye løsningen mer tidkrevende og krever flere «klikk».

Å ta i bruk andre generasjons EPJ-systemer, gir ofte kvalitative resultater, men det blir ikke billigere. At pasientene får et helhetlig pasientforløp gjennom medvirkning, er bra, men gir ikke alltid en feitere bankkonto.

Jeg tror de forventede effektene kan komme. Problemet er bare at det kan ta årevis før nye systemer og organisasjoner har tilpasset seg hverandre. Pasientjournalen utvikles og endres kontinuerlig i en organisasjon.

Ved store anskaffelser som involverer mye penger og mange folk, må forskerne tas med. De skal samle og dele kunnskap hele veien, til nytte for alle i samfunnet.