Brukermedvirkning om videokonsultasjoner
Hvorfor ta med brukerne i forskning? Ganske enkelt fordi de har viktige erfaringer å dele som vi kan lære av!
Professor Monika Knudsen Gullslett ved Nasjonalt senter for e-helseforskning leder et forskningsprosjekt om videokonsultasjoner i psykisk helsevern hvor viktigheten og samhandling mellom brukere, behandlere og pårørendes erfaringer med behandling på skjerm studeres.
Brukermedvirkning i forskning
Thea Maria Rytterager, nestleder i sentralstyret i Mental Helse Ungdom og Monika Knudsen Gullslett fra Nasjonalt senter for e-helseforskning forteller i videoen under om brukernes rolle ved bruk av videokonsultasjoner.
Ifølge Gullslett er egenerfaring med psykisk helse veldig verdifull kunnskap.
- Denne kunnskapen er likeverdig og må sidestilles med faglig kunnskap både klinisk og i forskning. Alle perspektiver er viktige når det gjelder utvikling innen ehelse, sier hun.
I forskningsprosjektet er det etablert en kompetansegruppe bestående av ungdom og pårørende. Torsdag 28. oktober var forskerne og kompetansegruppen samlet til workshop i Tromsø. Tre representanter fra Ungdomsrådet ved Universitetssykehuset Nord-Norge og to voksne brukerrepresentanter deltok i kompetansegruppen med viktige tilbakemeldinger.
Økt kunnskap
Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om implementering, organisering, samhandling og bruk av videokonsultasjon for å utøve gode og trygge tjenester i psykisk helsevern ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset.
Forskerne ønsker å tilegne seg dybdekunnskap om hvilke pasienter som har nytte av behandling på skjerm, når det er hensiktsmessig å ta i bruk videokonsultasjon og når slik konsultasjon ikke fungerer.
- Ungdom trenger å være med på å bestemme og uttale seg om egen behandling. Vi er derfor glade for å kunne gi viktige tilbakemeldinger å bli hørt av forskerne, sier Johanne-Kristine Mortensen (20), nestleder i Ungdomsrådet UNN.
Hvordan samhandling i utredning og behandlingsforløp oppleves av pasientene selv er viktig. Både pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet. Sårbarhet og sosial ulikhet blant barn og unge kan ha betydning for behov og tilgang på hjelp og som bør utforskes videre.
Forskningen skal komme pasientene til gode og øke innflytelsen til pasienter og pårørende i forskning.