Lukket legemiddelsløyfe
Description
Nasjonalt senter for e-helseforskning skal gjennomføre et prosjekt for å undersøke hvordan IT-løsninger kan bidra til å oppnå en kvalitetssikret og trygg legemiddelhåndtering som sørger for at rett legemiddel gis til rett pasient i rettstyrke, på rett måte og til rett tid.
Bakgrunn
De mange avvikene innen legemiddelhåndtering gjør at det er et stort fokus på systemtiltak som forebygger feil, særlig ved bruk av IT-systemer som kan sikre en såkalt «lukket legemiddelsløyfe». En legemiddelsløyfe er en prosess som løper fra en rekvirent ordinerer et legemiddel, via leveranse, klargjøring og administrering av legemiddelet, frem til evaluering av effekt. Begrepet er primært benyttet for legemiddelhåndtering i sykehus.
Målsetningen med en lukket legemiddelsløyfe er å øke pasientsikkerheten gjennom beslutningsstøtte i alle disse prosessene, i tillegg til elektronisk kontroll og dokumentasjon av legemidlene som deles ut og sikring av pasientens identitet ved hjelp av elektronisk lesbare kodesystemer. Legemiddelinformasjon må da overføres sømløst mellom ulike systemer.
I dette prosjektet defineres lukket legemiddelsløyfe som en elektronisk støttet prosess for legemiddelhåndtering hvor informasjon fra ordinering til og med administrering overføres sømløst mellom ulike IT-systemer. Dokumentering i prosessen gjøres elektronisk og er sporbar. Som beskrevet i avsnittet over, inkluderes ofte beslutningsstøtte i legemiddelhåndteringsprosessen i en lukket sløyfe. Beslutningsstøtte er et vidt begrep, og dette prosjektet vil derfor begrenses til kun å se på kvalitetssikringen og sporbarheten av at det enkelte legemiddel som er ordinert gis til rett person i rett dose, på rett måte og til rett tid.
Forutsetninger for å kunne oppnå en lukket legemiddelsløyfe er elektronisk forskrivning av legemidler, identifiserbare legemidler på enhetsnivå og mulighet for elektronisk identifikasjon av pasient og helsepersonell. I tillegg må data kunne overføres sømløst mellom ulike IT-systemer som inngår i legemiddelhåndteringen. For å kunne identifisere legemidler på tvers av ulike IT-systemer, er det behov for et felles legemiddelregister. Registeret som brukes i Norge i dag er FEST og forvaltes av Statens Legemiddelverk (SLV). Det har vist seg at det er utfordringer rundt å benytte FEST i elektroniske legemiddelkurver i sykehus, blant annet fordi registeret i utgangspunktet er utviklet for resepter og ikke for ordineringer. SLV har sammen med sykehusapotekforetakene i Norge gjennomført et prosjekt med navn SAFEST, for å se på hvordan FEST kan tilpasses bruk i sykehus.
Få, om noen, sykehus har en lukket legemiddelsløyfe for alle typer legemidler i dag. En grunn til det er at det er flere utfordringer knyttet til å lukke sløyfen. For det første er det svært få legemidler som kan kjøpes fra legemiddelindustrien med strekkode på enkeltdoser. Noen sykehus har forsøkt å løse dette ved å benytte lokale maskiner for ompakking til endoser med strekkoder. Legemiddelformer som ompakkes i Norge i dag er tabletter, kapsler, ampuller og hetteglass.
For det andre kreves det omfattende endringer i arbeidsprosessene på sykehusene for å implementere en lukket legemiddelsløyfe. Dette fører til sosio-tekniske utfordringer i implementeringsprosessen som ofte ikke i stor nok grad tas hensyn til for å kunne lukke legemiddelsløyfen på en vellykket måte.
For det tredje er lukket legemiddelsløyfe en prosess som i utgangspunktet er ment for sykehus. Pasientene derimot tilbringer mesteparten av tiden utenfor sykehus, og mottar eventuell helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Fra et pasientsikkerhetsperspektiv, vil det derfor være nyttig å se på mulighetene for å lukke legemiddelsløyfa også i kommunehelsetjenesten. Legemiddelbehandlingen de ulike virksomhetene i kommunehelsetjenesten utfører er svært varierende, fra sykehjem med intermediæravdelinger som foretar avansert legemiddelbehandling til boliger med enkeltbrukere som kun bruker perorale legemidler ved behov. Legemiddelhåndteringen vil derfor være svært ulik på de forskjellige enhetene, og hvilke IT-støttesystemer de benytter vil variere. Det er derfor ikke realistisk at én løsning vil kunne lukke sløyfa for alle virksomheter. I tillegg bør det tas med i vurderingen at for virksomheter med kun enkel legemiddelbehandling vil gevinsten ved å lukke legemiddelsløyfen ved hjelp av elektroniske løsninger være minimal.