Kunnskapsoppsummering: Internasjonal litteraturstudie om velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser


Report Abstract

Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP[1]) i regi av Helsedirektoratet (HDIR), KS og Direktoratet for e-helse, satser gjennom tilskuddsordninger til kommuner på utprøving av velferdsteknologi (VFT) for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Målet er «å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelig velferdsteknologi, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter». Utprøvingen av VFT skal støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser og skal bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende. Prosjektet skal utvikle kunnskap, kompetanse- og arbeidsverktøy, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at VFT løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til denne målgruppen. Tiltakene i prosjektet skal bidra til økt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, samt på tvers av tjenesteområder og sektorer i den enkelte kommune[2]. NVP har fra 2016 til 2020 gitt tilskudd til seks kommuner. Disse er Horten, Drammen, Sandnes, Risør, Ålesund, Bodø og Steinkjer.

Nasjonalt senter for e-helseforskning (E-helseforskning/NSE) bidrar gjennom forskning og utredning til å øke kunnskap på VFT-feltet. Foreliggende rapport er en av fem rapporter E-helseforskning har utgitt på fire år [1-4], i tillegg til en vitenskapelig artikkel [5]. Denne rapporten presenterer resultater fra en internasjonal litteraturstudie som er en oppfølger av tidligere kunnskapsoppsummering fra 2016 med tittel «Eksisterende VFT-utprøvinger i Norden for barn og unge med funksjonsnedsettelser» [1]. NVP har sett behov for en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummering, i tråd med at satsningen på VFT for barn og unge med funksjonsnedsettelser får stadig mer politisk oppmerksomhet (Nasjonal helse og sykehusplan, 2020-2023[3]). NVP ser også at flere og flere kommuner etterspør mer kunnskap om bruk av VFT til denne målgruppen.

Rapporten består av 6 kapitler. I kapittel 2 beskrives bakgrunn og mål med kunnskapsoppsummeringen, og kapittel 3 redegjør for den metodiske tilnærmingen i arbeidet med litteratursøket. I kapittel 4 presenteres overordnete funn fra litteratursøket, mens vi i kapittel 5 går nærmere inn på spesifikke funn og teknologiens betydning for målgruppen. Kapittel 6 avrunder rapporten. Rapporten har to vedlegg, appendiks 1 viser til en tabellarisk fremvisning av innholdet i artiklene gjennomgått i kunnskapsoppsummeringen, mens appendiks 2. viser søkeordene brukt for litteratursøket.

[1] Mer informasjon fra programmet er tilgjengelig på: https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi og https://ehelse.no/velferdsteknologi

[2] https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/pagaende-utproving-av-velferdsteknologiske-losninger#velferdsteknologi-for-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelser

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/95eec808f0434acf942fca449ca35386/no/pdfs/stm201920200007000dddpdfs.pdf