Samhandling og informasjonsutveksling

Report Abstract

I rapporten presenteres resultater fra undersøkelser rundt tidsbruk knyttet til utveksling og behandling av informasjon i den kommunale helsetjenesten. Metode for innhenting av empiriske data fra den kvalitative delen av prosjektet beskrives, og data analyseres Resultater fra utvalgte områder i prosjektets kvantitative dele presenteres før oppsummering og avslutning.

Norske helsemyndigheter har pekt ut en felles målsetting for helsesektoren om å etablere en helsetjeneste der pasienten er i sentrum. Helsesektoren skal investere betydelige summer i IKT for å utvikle en pasientsentrert helsetjeneste. Stortingsmelding «Én innbygger – én journal» definerer tre overordnede mål:

• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning

For å nå målene trengs ny kunnskap om organisatoriske, økonomiske og menneskelige faktorer og mekanismer som styrer bruken av teknologi i sektoren. Undersøkelser knyttet til ressursbruk, effektivitet og prosesskartlegging er tidligere gjennomført i spesialisthelsetjenesten. I samarbeid med Direktoratet for e-helse har Nasjonalt senter for e-helseforskning i dette prosjektet gjennomført undersøkelser på utvalgte effektmål i den kommunale helsetjenesten.

Formålet var å kartlegge og beskrive rutiner og prosesser for kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom aktører i den kommunale helsetjenesten, herunder undersøke tidsbruk for innhenting og bearbeiding av pasient- og behandlingsinformasjon.

Prosjektet er gjennomført i to faser. Fase 1: Å framskaffe en helhetlig forståelse av kontekst og arbeidsflyt i den kommunale helsetjenesten. Det ble gjennomført intervju, observasjoner og uformelle samtaler med helsepersonell i fem tjenesteområder. Fase 2: Å utarbeide og gjennomføre en digital spørreundersøkelse blant helsepersonell og ansatte i førstelinjetjenesten i alle landets kommuner, med unntak av kommunene i Midt-Norge, som er del av prosessen med Helseplattformen.

Et hovedfunn var at mye tid og ressurser brukes på kommunikasjon og informasjonsutveksling blant aktørene i den kommunale helsetjenesten. Dagens IKT-systemer legger ofte begrensninger på helsepersonellets mulighet til:

• innhenting av oppdatert legemiddeloversikt;
• effektiv deling av pasientinformasjon mellom andre kommunale aktører;
• tilgang til nødvendig behandlingsinformasjon;
• effektiv elektronisk kommunikasjon med andre aktører;
• å holde oversikt over pasientens behandlingsforløp på tvers av organisatoriske nivå;
• effektiv informasjonsdeling på tvers av IKT-systemer.

Både kvalitative og kvantitative undersøkelser viser at helsepersonell i den kommunale helsetjenesten bruker vesentlig tid og ressurser på å bearbeide, dele, innhente og kommunisere pasient- og behandlingsinformasjon mellom aktører i den kommunale tjenesten. Elektronisk meldingsutveksling er på noen områder et godt verktøy, mens det er mindre egnet i andre sammenhenger. Dagens løsninger krever kontinuerlig fokus fra helsepersonell for å håndtere avvikshåndtering, oppdatering og oppfølging. Manglende funksjonalitet framtvinger i flere tilfeller dobbeltrutiner og merarbeid. Deling av legemiddeloversikt er for eksempel i liten grad tilrettelagt gjennom elektroniske løsninger. Flere informanter peker på selvopplevde situasjoner med redusert pasientsikkerhet som følge av at ansvarlig lege ikke har tilgang til oppdatert medisinliste i sitt system. Helsepersonell oppgir videre å bruke betydelig tid på ikke-pasientnære oppgaver som en direkte konsekvens av manglende funksjonalitet og mulighet i elektroniske systemer. Dette framtvinger nye ikke-tiltenkte prosesser for deling og innhenting av informasjon, som for eksempel bruk av gule lapper eller bæring av papirjournaler mellom avdelinger. Tiden brukt på slike rutiner anses ikke som «bortkastet», og helsepersonellet fremhever de som helt nødvendig i arbeidet sitt.

Å sammenligne tidsbruk knyttet til IKT-basert kommunikasjon i og mellom kommunehelsetjenestene er problematisk, særlig grunnet ulik grad av standardisering mellom både tjenestenivåer og kommuner. Spesialisthelsetjenesten har i større grad gjennomført regionale, og til dels nasjonale, standardiseringsprosesser rundt teknisk infrastruktur, organisasjon- og arbeidsprosesser, og IKT. For eksempel gjennom konsolidering av databaser for journaldata, dokumentasjonsstandarder og rutiner. Sammenligning av tidsbruk mellom kommuner og tjenesteområder, herunder fastlegetjenester, er vanskelig. Dette fordi forholdet mellom teknologi og organisasjon varierer betydelig i- og mellom kommunene, og ofte er dette dårlig belyste faktorer i slike undersøkelse. Flere interessante funn peker på gode grunner til videre undersøkelser rundt informasjonsdeling og kommunikasjon, dette gjelder i særlig grad rutiner og arbeidsprosesser knyttet til én felles journal. Erfaringsmessig ser vi at tidsbruken på kommunikasjon og informasjonsdeling vurderes som både negativ og positiv av informantene medfører at tidsbruksundersøkelser som et middel i gevinstrealisering vanskeliggjøres.