Diffmed

Spredning av telemedisin og e-helse i Norge: en komparativ casestudie.

Mål

Å identifisere faktorer som fremmer og hindrer spredning av IKT i helsesektoren. Forskningsspørsmål: Hvordan og hvorfor lykkes/feiler telemedisin og e-helse løsninger.

Bakgrunn

Utvikling av telemedisin- og e-helseløsninger har vært et prioritert område i helsesektoren i over 20 år. Dette gjelder både i Norge og øvrige vestlige land. Det er imidlertid få løsninger som brukes i stor skala.

Tidligere forskning og evalueringer viser at det ikke er tekniske problemer eller spørsmål om klinisk relevans som er hovedutfordringene når telemedisin- og e-helseløsninger skal implementeres. I dette prosjektet skal vi identifisere og analysere strukturelle, kulturelle og politiske faktorer som er viktige for spredning (og mangel på spredning) av telemedisin og e-helse.

Metode

Kvalitativ sosiologi. Det skal velges ut mellom 5 og 10 case fra norsk telemedisin de siste 20 år. På bakgrunn av intervju-, observasjon- og dokumentstudier skal prosjektet utforske to hovedtema:

1. Pasientmedvirkning (hvordan ble pasientperspektivet inkludert i de ulike casene)
2. Dynamikken mellom profesjonsmakt, policy og ledelse/administrasjon i helsefeltet.

Forskningen vil kunne anvendes til å forstå utfordringer ved organisering, integrasjon, ledelse, og levering av helsetjenester via telemedisin og e-helse, og slik bidra til utviklingen av gode tjenester i fremtiden.