E-konsultasjon hos fastlege og legevakt

Sammendrag av rapporten

Oppmerksomheten rundt og etterspørsel etter e-konsultasjon hos både fastleger og innbyggere er sterkt økende. Private helseaktører tilbyr i dag digitale helsetjenester og bidrar til å drive frem en utvikling av disse tjenestene både i Norge og i andre land. Det er stor interesse for å utvikle digitale helsetjenester innen offentlig helsetjeneste i Sverige, Danmark og England.

Det finnes integrerte systemer for tekstkonsultasjon og frittstående systemer for video-konsultasjon på markedet. Videoløsninger kan tas i bruk av fastlegene i dag uten spesielle behov for tilpasning. Leger som bruker e-konsultasjon i dag er positive og opplever tjenestene som verdifulle både for seg selv og pasientene. Fastleger ønsker at e-konsultasjon i større grad likestilles med fysisk konsultasjon, og vil gjerne at funksjoner og integrasjoner med andre systemer utvikles videre. Både fastlegetjenesten og leverandørmarkedet ønsker at Helsenorge er nasjonal nettportal for helsetjenester til innbyggerne. Teknisk kompleksitet for å realisere e-konsultasjon vurderes som lav.

De siste årene har det vært en betydelig økning i antall e-konsultasjon, hovedsakelig tekst-konsultasjoner. E-konsultasjon utgjorde 2,2 % av det samlede antall konsultasjoner i fastlege-tjenesten i oktober 2018. Det er grunn til å forvente en fortsatt vekst av e-konsultasjon (video, tekst, bilde), særlig ved å utvide e-konsultasjon til digital dialog mellom tjenesteytere. Det er vanskelig å vurdere hvor lenge veksten vil pågå og når volumet av e-konsultasjon når et tak i forhold til totalt antall konsultasjoner. Danske regioner har f.eks. angitt et mål om at innen utgangen av 2021 vil hver tredje kontakt mellom lege og pasient være digital.

For å sikre en rask utvikling av egnede løsninger og at e-konsultasjon tas i bruk, er det nødvendig å benytte en kombinasjon av ulike tiltak og virkemidler. Gitt at anbefalte tiltak og virkemidler i denne utredningen gjennomføres, kan tekst- og videokonsultasjon i Norge i løpet om få år utgjøre en andel på henholdsvis 10 % og 20 % av alle konsultasjoner i fastlege-tjenesten.

Anbefalte tiltak og virkemidler er:

• Direktoratene vil anbefale at fastlegene kan ta i bruk videoløsninger for e-konsultasjon som allerede er tilgjengelig i markedet.
• For å styrke kunnskapsgrunnlaget for e-konsultasjon, bør det gjennomføres forskningsrettet arbeid. I forhold til kunnskapsinnhenting er det viktig at det etableres egne takstkoder for tekst- og videokonsultasjon.
• For å sikre god og oppdatert kompetanse hos legen og andre helseaktører, bør det legges til rette for kvalitetsutvikling, veiledning, utdanning innen digital klinisk kommunikasjon, og beste praksis.
• For å sikre enhetlig og god utvikling av leverandørmarkedet, bør det etableres godkjenningsprosess for system og grensesnitt til de digitale helsetjenestene.
• For å koble sammen ulike video-løsninger, og muliggjøre flerpartsamtaler mellom fastlegen, innbygger, andre helse- og omsorgstjenester og velferdsaktører, bør det legges til rette for en nasjonal brotjeneste.
• For å legge til rette for mer hensiktsmessig bruk for fastlege og legevakt bør e-konsultasjon likestilles med fysisk konsultasjon. Her vil legens vurdering av hva som er medisinsk faglig forsvarlig legges til grunn for valg av konsultasjonsform. Takst for tekst- og videokonsultasjon bør kunne kreves i kombinasjon med flere takster enn det dagens takst åpner for.
• Det bør stilles krav i fastlegeforskriften om at fastlegene skal tilby tekst- og videokonsultasjon og nettbasert timebestilling på Helsenorge. Et eventuelt krav kan iverksettes tidligst 1. januar 2021. Forutsetningene for integrasjon for e-konsultasjon i Helsenorge forventes å være på plass i 2019. Forutsetningene for integrasjon fra EPJ-leverandørene vil skje stegvis i 2019 og innen utgangen av første halvår 2020.
• Et tiltak som kan motivere fastlegene til å ta i bruk videoløsninger, er f.eks. at de 1.000 første fastlegene som tar i bruk tekst- og videokonsultasjon og nettbasert timebestilling på Helsenorge, mottar 10.000 kroner innen utgangen av 2020.

Gitt forutsetningene i kost- nytteanalysen, gir anbefalt konsept en samfunnsøkonomisk gevinst på 534 mill. kroner i netto nåverdi (medregnet nytte og kostnad) mellom 2019-2028. Effektene oppstår på grunn av redusert tidsbruk og spart reisekostnad for innbyggerne. I tillegg antas tiltakene å føre til bedre brukeropplevelse av helsetjenesten, bedre tilgjengelighet og derav gevinster for fysisk og psykisk helse, som er kvalitative effekter.

Kostnadene for samfunnet ved tiltakene består av tiltakskostnadene for Direktoratet for e-helse (E-helse), Helsedirektoratet (Helsedir), fastlegene og andre aktører i helseforvaltningen.

En betydelig andel av e-konsultasjonene kan erstatte fysiske konsultasjoner. Gjennomsnittlig tidsbruk per e-konsultasjon er erfaringsmessig noen minutter kortere enn ved fysiske konsultasjoner, noe som kan gi redusert tidsbruk. Samtidig kan antall konsultasjoner øke ved at tilgjengeligheten til lege bedres gjennom innføring av e-konsultasjon. Hvordan økt bruk av e-konsultasjon vil påvirke samlet tidsbruk og konsultasjonsvolum for fastlegene er for tidlig å fastslå. Dette bør følges opp gjennom forskning og evalueringer av e-konsultasjon som del av fastlegeordningen.

Totalt er de samfunnsøkonomiske kostnadene av anbefalt konsept beregnet til 245 millioner kroner i nåverdi.

Budsjettmessige konsekvenser ved anbefalt konsept (avrundet mill. kroner):

• E-helse 2019: 10,0, 2020: 7,5
• Helsedirektoratet 2019: 2,0, 2020: 12,0

For E-helse vil det oppstå kostnader forbundet med utvikling av grensesnitt på Helsenorge.no og forvaltning av løsningene, samt kostnader knyttet til organisatoriske og normerende tiltak.

For Helsedir oppstår det kostnader forbundet med organisatoriske og normerende tiltak. I tillegg kommer overføringene til fastlegene i form av engangsstønaden for innføring av e-konsultasjon i 2020, som antas kan utformes som engangsstønad gjennom stønadsforskriften.