E-konsultasjon og triage hos fastlege


Sammendrag av rapporten

Allmennleger opplever å være overbelastet, ikke bare i Norge, men i flere sammenlignbare land. Myndigheter og representanter for allmennleger har sammen og hver for seg sett etter løsninger. Anvendelse av e-konsultasjon med eller uten triagering har blant annet kommet på dagsordenen som en mulig avlastning og som i tillegg kan bidra til bedre ressursbruk for både helsepersonell og pasienter. Resultater fra publiserte studier tyder likevel på at man fortsatt ikke har tilstrekkelig forsknings- og evalueringsgrunnlag som kan gi svar på sentrale problemstillinger knyttet til sikkerhet, kvalitet, kostnader, likhet og effekter når det gjelder bruk av digitale helsetjenester.

Økt digitalisering av tjenestene kan svekke fastlegens portvaktfunksjon ved at innbyggerne kan bestille og igangsette konsultasjoner uten inngripen med fastlegen eller fastlegens medarbeider.

Ved innføring av e-konsultasjon (tekst, bilde og video) blir det viktig at e-konsultasjonstjenestene kombineres med funksjonalitet for triage for å sikre at innbyggerne tilbys helsetjenester på riktig nivå. Det blir viktig å følge med på:

  • Om pasienter lettere vil søke legehjelp med økt tilgang og om dette vil føre til økt belastning på fastlegene og helsetjenestene
  • Om helsetjenestene blir for lett tilgjengelige og dermed fører til økt sykeliggjøring både for pasienter og på systemnivå
  • Om det blir større utfordringer for fastlegeordningen ved å fjerne deler av portvaktfunksjonen og la pasientene selv prioritere seg inn til konsultasjon gjennom tekstkonsultasjon og timebestilling på nett

Målet med utredningen er å foreslå en løsning for e-konsultasjon og triage som kan gi bedre kvalitet på helsetjenestene, økt pasientsikkerhet, mer effektivitet og jevnere fordeling av helseressurser.

Et triageringsverktøy må understøtte arbeidet med å sikre forsvarligheten i det samlede tilbudet. Det innebærer blant annet at dersom pasienter skal benytte verktøyet til å triagere seg selv, må innholdet i verktøyet legge til rette for at pasienten rutes videre og kan få rett tilbud til rett tid.

Potensielle gevinster kan være bedre tilgjengelighet til fastlegekontoret, bedre pasientsikkerhet ved at pasienten finner frem til riktig konsultasjonsform og bedre kvalitet på konsultasjonen som følge av rikere informasjonsgrunnlag fra pasienten før timen starter.

I en workshop fikk interessenter komme med innspill til utredningsarbeidet, om hvilke behov de har for e-konsultasjon og bruk av et triageverktøy. Det er et felles behov for pasient, lege og helsesekretær å ha et verktøy for å kunne sortere og prioritere alle henvendelsene til legekontoret. De mest trengende må få hjelp først, det må ligge kvalitet i vurderingen av hva som kan vente, løses av andre eller ved egenomsorg. Det ble også understreket at et triageringsverktøy ikke skal bidra til sosial ulikhet.

Kunnskapsoppsummeringen som ble gjennomført i forbindelse med arbeidet med rapporten, viser at det er begrenset med forskning og studier på området. Disse viser heller ikke entydige positive effekter av ulike triageringsløsninger. Det er derfor behov for å gjennomføre en pilot for å teste ut hvordan en triageringsløsning fungerer i praksis og for å dokumentere effekter.

Forslag til pilot

  • Det anbefales å gjennomføre en pilot over en periode på to år med ca. 18 leger fordelt på 3 til 5 legekontor med oppstart 01.01.2020.
  • Det anbefales å tilrettelegge for en innledende konseptfase som gir mulighet for å utforme en prototyp på triageringsløsning sammen med fagmiljøet før en formell pilotering iverksettes. Gjennom konseptfasen vil man kunne sikre at det blir lagt til rette for variabler som senere kan måles i evalueringen.
  • De to direktoratene anbefaler at det benyttes en ekstern evaluator for å sikre en uavhengig evaluering av piloten. Det anbefales at det gjennomføres nullpunktsmålinger, midtveisvurderinger og målinger ved avslutning. Dette for å sikre et godt grunnlag for å vurdere eventuelle gevinster og videre bredding.

En ny løsning vil også kreve at det settes av tilstrekkelig tid til opplæring, informasjon og veiledning. Dette har vist seg å være et viktig tiltak for å lykkes med innføringen. Det foreslås å oppdatere veileder for tekstkonsultasjon fra 2017, slik at den beskriver hvordan tjenestene skal gjøres tilgjengelig for pasienten på Helsenorge.no og/eller på kommersielle nettportaler.

For å kunne måle utviklingen i bruk av e-konsultasjon over tid, gjentar de to direktoratene anbefalingen fra 2018 om at taksten for e-konsultasjon bør splittes mellom tekst og video.

Myndighetene bør ha en mer aktiv rolle enn i dag for å påvirke utvikling og bruk av tjenestene for e-konsultasjon. Dette vil bidra til mer likeverdige digitale helsetjenester. Myndighetenes normerende rolle må styrkes ved å definere standarder og retningslinjer for e-konsultasjon, og fasilitere e-konsultasjon for innbyggeren på Helsenorge.no.no. Det er også viktig at myndighetene bidrar til at det blir mer forskning på området.

Verktøy for triage

Direktoratene har en felles vurdering at man ikke skal anskaffe løsninger som finnes og prøve disse ut uten videre. Analyser og vurderinger gjør at direktoratene i stedet anbefaler en mer grundig konsept- og planleggingsfase sammen med relevante aktører, spesielt fastleger og helsesekretærer. Gjennom dette arbeidet får man en tilpasset og testet en løsning som kan prøves ut i en norsk allmennmedisinsk sammenheng. Direktoratene anbefaler bruk av markedet og skal vurdere anskaffelse av triageringsvektøy som del av arbeidet i konsept- og planleggingsfasen.

Finansiering

Som utgangspunkt for beregninger forslås en pilot på to år fordelt på fire faser. Antall fastleger bør være et sted mellom 12 og 24. Et grovt estimat tilsier at en pilot av slik størrelsesorden totalt vil koste omlag kr 15 036 000 med 18 fastleger som utgangspunkt. Av totalramme for Direktoratet for e-helse, vil forvaltning og drift beløpet seg inntil ca. kr 2 mill. i år 2021, avhengig av valg av hvilke løsning som velges. Totalsummen for piloten vil også kunne endres avhengig av valg av løsninger som velges.

Utgitt av

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse

Publisert år/mnd

2019-11

Eksterne forfattere

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse