Faktaark 12-2016

Vil pasienter bruke e-helseverktøy når de er syke?

Bakgrunn

Forskergruppen SNOW (oppkalt etter epidemiologiens far John Snow) ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) var i 2014 – 2016 vert for et masterprosjekt tilknyttet programmet for bedriftsetablering og entreprenørskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Prosjektets fokus var e-helseløsninger relatert til samhandling mellom pasienter og helsetjenesten. I prosjektperioden ble det gjennomført en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge i hvilken grad deltakerne ønsket å bruke e-helsetjenester i tillegg til at det ble kartlagt hvilke verktøy de allerede benytter for å dekke sine informasjonsbehov (1). Undersøkelsen ble gjennomført i Tromsø, og et spørreskjema ble utarbeidet og distribuert ved hjelp av sosiale media, primært gjennom hovedforfatterens sosiale nettverk. Det kom inn 146 svar.

Funn

82 kvinnelige og 64 mannlige respondenter besvarte spørreskjemaet, hvorav 60 prosent bodde i byområder, 10 prosent i forstedsområder og cirka 8 prosent i distriktet. Omlag 34 prosent av respondentene bodde mindre enn 1,5 km fra fastlegens kontor, mens 55 prosent var bosatt mindre enn 8 km fra legekontoret. Ingen mønster ble funnet i resultatene for respondentenes atferd med utgangspunkt i variasjoner i sosio-demografiske data. Svarene var enten for like eller for tilfeldige til å trekke slutninger for atferd i forhold til alder, kjønn, bosted og inntektsnivå.

76 prosent av respondentene svarte at de benytter internett for å søke etter medisinsk informasjon når de er syke. Nesten 76 prosent av respondentene som fant medisinsk informasjon på nett opplyste at de ikke pleide å bruk en spesifikk kilde på nett for å lete etter medisinsk informasjon.

Omlag 62 prosent opplyste at de i noen grad er fornøyde med tjenestene og informasjonen de får gjennom søk på internett, mens 16 prosent ikke var så fornøyd. Nesten 70 prosent av respondentene var skeptiske til leverandørers troverdighet for medisinsk informasjon som publiseres på nett. 45 prosent tvilte på gyldigheten av informasjonen som er tilgjengelig på nett og 36 prosent mente at en stor del av informasjonen var irrelevant for dem.

En majoritet av respondentene opplyste at de finner det ubehagelig å måtte reise til fastlegens kontor når de er syke. Rundt 62 prosent svarte at de opplever det som ubehagelig eller svært ubehagelig å reise når de er syke.

Blant de mest ubeleilige faktorer ved legebesøk oppga ca. 40 prosent at de var misfornøyde med lang ventetid hos fastlegen. 35 prosent svarte at de finner tidsforbruket i forbindelse med besøket ubeleilig.

77 prosent opplyser at de er interessert i et virtuelt alternativ til fysiske konsultasjoner med fastlegen, med mulighet for en oppfølgende elektronisk konsultasjon med sin lege. Til tross for at majoriteten av respondentene uttrykte interesse for tjenesten, var 53 prosent likevel ikke villige til å erstatte en fysisk konsultasjon med en virtuell konsultasjon ved sykdom.

Omlag 62 prosent svarte at de ønsket informasjon om hvor mange andre som har en lignende sykdom som dem selv.

Oppsummering

Hovedfunnene i undersøkelsen viser at befolkningen har behov for helseinformasjon på nett, men at mange uttrykker skepsis til leverandørers troverdighet for informasjonen som gis. Majoriteten av respondentene ønsker alternative metoder til fysiske konsultasjoner med legen når de er syke. Undersøkelsen bekrefter at statistikk om utbredelsen av sykdom i befolkningen er relevant informasjon for pasienter ved sykdom.

Referanser

1. Sigdel D. Developing a Feasible Commercialization Strategy for “Erdusyk”. Where entrepreneurial education meets academic entrepreneurship. 1. juni 2016 [sitert 19. desember 2016]; Tilgjengelig på: http://www.ub.uit.no/munin/han...