Faktaark 07-2021

Helsepersonell ønsker å fortsette med digital pasientbehandling


Helsearbeiderne opplevde at bruk av video fungerte både i samtaler med pasienter og samarbeidspartnere.

Smittevernsrestriksjonene i forbindelse med koronapandemien, førte til svært reduserte muligheter for tradisjonell oppfølging av pasienter i kommuner og på sykehus. Det aller meste måtte foregå digitalt på telefon og video. Selv om teknologien var utfordrende, og helsepersonell hadde lite erfaring med videomøter i klinisk praksis, syntes de fleste at de fikk det overraskende godt til.

De understreket likevel at kanalen var best egnet til å følge opp kjente pasienter og for å koordinere tiltak for pasienten mellom for eksempel sykehus, fastlege og fysioterapeut. Fysisk kontakt er fortsatt nødvendig for å kunne gjøre en helhetlig klinisk vurdering og diagnostisering av personer.

Digital samhandling rundt eldre

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har siden 2014 hatt et pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) satt sammen av personell fra sykehuset og kommunene. Målet er bedre samhandling på tvers i organisasjonen for å få til en pasientsentrert, helhetlig og proaktiv helsetjeneste. Digital samhandling er ansett som et viktig virkemiddel, men det var kun prøvd ut i begrenset grad før pandemien slo til.

Forskere har gjennomført videointervjuer med 19 personer fra PSHT med helsefaglig bakgrunn, for å evaluere om oppfølging av eldre pasienter med komplekse og sammensatte behov kan utføres gjennom digital samhandling, og hva fagfolkene syntes om det. De undersøkte hvordan de hadde brukt videokonsultasjon på sykehusene i Tromsø, Narvik og Harstad, og i tre nabokommuner.

Færre slitsomme reiser

Informantene forklarte at pasientenes mål er at sykdommen skal være så lite forstyrrende som mulig for dagliglivet. Videokonsultasjon kan bidra til dette ved at en del oppfølginger og kontroller foregår på video hjemmefra, eller fra et lokalt fastlegekontor. Det sparer pasienten for mange slitsomme reiser til sykehuset.

Informantene erfarte også at deltakerne ofte var godt forberedt til samarbeidsmøter på video. De fikk diskutert og løst problemstillinger hurtigere enn i et fysisk møte.

Flere hadde mulighet til å koble seg på samarbeidsmøter, som fastlegen, hjemmetjenesten eller spesialisten fra sykehuset, når de slapp å bruke tid på å reise for å delta på møtet. De erfarte også at videomøter er intense og krevende, og at de derfor ikke burde vare lenger enn en time.

Strategi må på plass

Til tross for en bratt læringskurve ønsker helsepersonell å fortsette med digital samhandling, men det er noen steg igjen før videomøter blir en del av den daglige driften i helsetjenesten.

Mange informanter etterlyste en overordnet strategi for bruk og support av videoteknologi. Den strategien finnes ikke i dag, men ifølge forskerne tyder alt på at den må på plass for at dette skal bli en integrert del av helsetjenesten.

Funnene i undersøkelsen viser at digital samhandling er et enkelt, billig og effektivt steg mot bedre informasjonsutveksling i helsetjenesten. Det kan også bidra til å løse behovet for kommunikasjon og utveksling av helsedata mellom aktørene.

Kontaktpersoner:

Faktaboks

Om prosjektet

  • Pasienter, myndigheter og profesjonelle uttrykker et stort behov for en radikal omorganisering av helsetjenester for pasienter med langvarige og sammensatte behov.
  • Prosjektet Dignity Care skal understøtte utvikling av en trygg helhetlig helse- og omsorgstjeneste for denne gruppen pasienter.
  • Prosjektet er ledet av professor Gro Berntsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning