Faktaark 01-2016

Muligheter og utfordringer ved bruk av videokonsultasjoner i primærhelsetjenesten

Internettbasert videoteknologi har i de seneste årene utviklet seg fra komplisert studiobasert teknologi forbeholdt få større organisasjoner til teknologi som brukes av alle. Bestemødre «skyper» sine barnebarn, og selv om du sitter i en leilighet på den andre siden av jorden kan du vise dine venner hvordan det ser ut både i leiligheten og den flotte utsikten fra vinduet.

Denne teknologien kan også brukes i helsetjenesten. Den studiobaserte teknologien har vært brukt i mange år både innen psykiatri og somatisk helsetjeneste. Primært har dette vært gjort mellom helseinstitusjoner. Innen dette bruksområdet er teknologien fortsatt i utvikling. Som et eksempel er det nå mulig for norske kirurger å få sanntids veiledning fra USA i kompliserte operasjoner ved hjelp av relativt avansert teknologi.

I USA er antallet videokonsultasjoner i helsetjenesten på 19,7 millioner pr år (2015). Det er forventet å nå 158,4 millioner om tre år. USA har nå eget regelverk for sikker bruk av slike konsultasjoner.

Norge henger etter

Norge er på andre plass i verden i bruk av internett etter Island. 98 prosent av Norges befolkning bruker internett. Videosamtale hjem til pasienter er nå under visse forhold godkjent for bruk i spesialisthelsetjenesten. Vi ser muligheter for betydelige besparelser i transportutgifter. Slike konsultasjoner gir samme godtgjørelse som vanlige konsultasjoner. Det er derfor et paradoks at teknologien ikke brukes mer mellom pasienter og primærhelsetjeneste.

Fordelene er betydelige, mest for pasienter, arbeidsgivere og kommunale hjemmetjenester.

Det er 13 millioner fastlegebesøk i Norge i dag. Hvis bare en prosent av disse kunne blitt gjennomført på video ville transport og venting i forbindelse med 130 000 besøk vært spart både for pasienter og ev. arbeidsgivere.

For kommunale tjenester ville en videosamtale med fastlege i noen tilfelle kunne avklart om en beboer trenger anstrengende og dyr transport til fastlege eller sykehus for nærmere undersøkelse.

Mangel på oppmuntring og direkte hindringer

I motsetning til USA hvor helsetjenesteleverandørene er meget kostnadsbevisste, gis det til fastleger i Norge ingen oppmuntringer til å bruke video. For legen er videoinstallasjon en ekstrautgift. Det kan være utfordrende å organisere videokonsultasjoner i en travel hverdag. Takstsystemet som regulerer betalingen for fastleger har eksplisitt forbudt at man kan ta konsultasjonsbetaling for videokonsultasjoner.