logo

Konsultasjoner: Barn og unge

Fem prinsipper for hvordan få til gode videokonsultasjoner i klinisk praksis

Erfaringer fra et brukerråd med unge og pårørende innen psykisk helsevern.

Klikk på boksene under for å utforske de fem prinsippene for gode videokonsultasjoner.

  1. Gi god informasjon om hvordan videokonsultasjoner utføres.
  2. Ha gjerne et fysisk møte ved oppstart, eller så snart som mulig.
  3. Snakk sammen om hva som kan være vanskelig eller annerledes på video.
  4. Sjekk om den unge ønsker å møtes både fysisk og på video (kombinasjon av videokonsultasjoner og fysiske møter).
  5. Legg opp et behandlingsløp som passer best mulig inn i skole- eller jobbhverdag. Noen har terapitimer på skolen for å få mindre fravær.
  6. Som behandler, vær lydhør ved å legge til rette for å ha videokonsultasjon på best mulig tidspunkt, f.eks. siste time slik at man kan forlate skolen etter terapitimen.
  7. Erfaring tilsier at videokonsultasjoner ofte blir kortere enn fysiske møter. Ha et bevisst forhold til varighet og innhold.

Hvordan kan det se ut i praksis?

Den unge ser mot kameraet og er lei seg. Tidsur som viser 60 minutter.
Man blir mer sliten av lengre videokonsultasjoner.
Den unge ser mot kameraet og smiler. Tidsur som viser 25 minutter.
Videokonsultasjoner er krevende. Kort ned tiden for møtet til mellom 20-30 minutter og avtal kortere tid mellom konsultasjoner. Da kan det også passe bedre inn praktisk i hverdagen til de unge.
  1. Gi informasjon om teknologi og digitale møterom som benyttes.
  2. Sørg for at den unge og eventuelt pårørende, får nødvendig opplæring.
  3. Dere møtes på et trygt og brukervennlig digitalt møterom.
  4. Ikke alle har nødvendig teknisk utstyr og tilgang til internett (helst wi-fi), undersøke dette før oppstart.
  5. Tenk gjennom alternative løsninger i tilfelle tekniske problemer, eksempelvis at samtalen fortsetter på telefon.

Hvordan kan det se ut i praksis?

Den unge ser mot kameraet og er lei sei. Skurret bilde. Dårlig nett.
Hva skjer hvis det oppstår tekniske problemer underveis? For eksempel at nettet blir dårlig og bildet fryser?
Den unge snakker i telefon og smiler. God telefonforbindelse.
En løsning kan være å bytte over til en vanlig telefonsamtale for å fullføre konsultasjonen. Avklar om det er greit og sett eventuelt opp ny time for oppfølging.
  1. En forutsetning for videokonsultasjoner er at den unge har et egnet og trygt lokale. Behandler må avklare dette.
  2. Ved videokonsultasjoner på skole/jobb, sjekk med den unge at det er lydtette rom og at rombookingen fungerer.
  3. Å ta behandlingen ut av hjemmet er viktig for noen. Bidra til dette ved behov.
  4. Hvem er i rommet? Forsikre deg så godt det går om at den unge er alene. I noen tilfeller vil et «kodespråk» være aktuelt, for å sjekke om vedkommende er alene.
  5. Noen er usikre på om behandler sitter alene. Sørg da for at de kan se større deler av rommet.

Hvordan kan det se ut i praksis?

Den unge sitter i sofaen. Lillebror sitter ved siden av og trykker på mobil. Storebror står bak og leker med en ballong.
Hvor kommer den unge til å sitte? Det blir vanskelig å fokusere på en videokonsultasjon hvis søsknene leker på samme rom.
Den unge sitter alene og smiler.
Den unge må ha et sted der hen kan sitte uforstyrret.
Tre voksne sitter på et møterom. To av tre er gjort utydelig.
Den unge kan lure på om behandleren sitter alene.
Tre voksne sitter på et møterom. Alle er synlig for kameraet.
Si fra om hvem som er til stede og sørg for at alle i rommet er synlig for kameraet. (Helst ansiktene.)
Den unge sitter i sofaen med hetta på. Lillebror står bak og leker med en ballong.
Her signaliserer den unge med å ta hetta si opp at det er noen til stede som ikke burde være der. Med andre ord, hen kan ikke snakke fritt.
Den unge sitter alene uten hetta og smiler.
Den unge tar ned hetta si når hen er alene igjen. Signalet må ikke være hetta, men kan være et naturlig, muntlig eller ikke-muntlig signal. Avklar dette med den unge.
  1. Ha et bevisst forhold til eget kroppsspråk.
  2. Kameravinkelen bestemmer hva som vises på skjermen. Vinkle kameraet slik at det normalt vil fokusere på ansikt og øynene.
  3. Legg til rette for god lyd. Sitte nært mikrofonen og tenk over egen plassering i rommet. Sitt eksempelvis ikke ved vinduet.
  4. Blikkontakt gir følelse av nærvær og tilstedeværelse. Å se inn i kameralinsen bekrefter at oppmerksomheten er til mottaker.
  5. Kroppsspråk og ansiktsuttrykk er viktig å observere. Skjermen kan gjøre det lettere å skjule både symptomer og hvordan man har det.
  6. Våg å være stille også på skjerm. Tenk over: Hva gjør at stillhet på skjerm kan oppleves annerledes enn i en vanlig time?
  7. Illustrasjoner kan gjøre det lettere å være konsentrert og få forståelse for hva som sies. Behandler kan dele skjerm eller vende kamera mot en tavle eller andre enheter.

Hvordan kan det se ut i praksis?

Man ser oppover mot terapeuten. Som om kameraet sto på bordet.
Dette er en dårlig kamera-vinkel. Hendene blir for synlige, og ansiktet er for langt unna.
Terapeuten ser i kameraet. Nærbilde.
Sett kameraet i samme høyde som øynene. Sitt nært kameraet. Se inn i kameraet.
Terapeuten og utydelig snakkeboble med teksten Hører du meg?
Sørg for at den unge kan høre deg.
Terapeuten med headset på. Tydelig snakkeboble med teksten Bedre nå?
Bruk et godt headset. Lukk programmer som lager lyd. Ikke sitt nært forstyrrende lyder som åpne vinduer eller ventilasjon.
Terapeuten viser en notatblokk til kameraet. Bakgrunnen, inkludert notatblokken, er gjort utydelig.
Klarer du å lese det som står på arket?
Terapeuten viser en notatblokk til kameraet. Alt er tydelig.
Skru av virtuelle bakgrunn og filtre som «utydelig bakgrunn».
  1. Å delta aktivt alene på skjerm kan være krevende for unge om det er flere fagfolk som sitter sammen i et fysisk møterom. Dette kan være ansvarsgruppemøter.
  2. Det beste er at den unge sitter sammen med sin behandler, eller at alle sitter på hver sin skjerm.
  3. Møter der noen sitter samlet og noen på skjerm krever tydelig ledelse og strukturering, aktiv involvering av alle og spesielt den unge.

Hvordan kan det se ut i praksis?

Fire voksne sitter på møterom og snakker seg imellom. De ser ikke på den unge på skjermen.
Eksempelet viser flere behandlere som sitter sammen og ikke engang ser på den unge som "henger på veggen".
To voksne sitter på møterom og ser på skjermen. På skjermen er terapeuten og den unge.
Her sitter behandleren sammen med den unge. Det er mer aktiv møteledelse og involvering av den unge i samtalen.

Finn fem feil hos behandleren og den unge.

Terapeut og assistent på kontoret. Terapeuten ser ned på hendene som skriver på tastatur. Assistenten er gjort utydelig. Snakkeboble med liten tekst.
Løsning
Terapeut og assistent på kontoret. Terapeuten ser ned på hendene som skriver på tastatur. Assistenten er gjort utydelig. Snakkeboble med liten tekst. Fem områder er omringet i rødt.
  1. Det sitter en person utenfor det som kameraet ser.
  2. Behandleren snakker mye og lavt.
  3. Behandleren ser ikke på kameraet.
  4. Det er uryddig i bakgrunnen. Det til og med står sensitive opplysninger på gullappen.
  5. Behandleren skriver mye underveis.

Den unge sitter på sofaen hjemme. Dårlig nett. Snakkeboble med liten tekst. Lillebror og mor følger med, men er gjort utydelig.
Løsning
Den unge sitter på sofaen hjemme. Dårlig nett. Snakkeboble med liten tekst. Lillebror og mor følger med, men er gjort utydelig. Fem områder er omringet i rødt.
  1. Søsken leker på samme rom som den unge prøver å ha videokonsultasjon.
  2. Dårlig nett.
  3. Den unge sitter langt unna eller har dårlig kameravinkel.
  4. Mikrofonen klarer ikke å fange opp det den unge sier. Hen snakker lite og lavt.
  5. Noen følger med uten at behandleren vet om det. Den unge kan ikke snakke fritt.

Denne siden er sist oppdatert:

06.12.2023