Videobasert terapi på nett for unge som har foreldre med rusproblemer

Prosjektbeskrivelse

Barn og unge som har foreldre med rusproblemer opplever utfordringer og belastninger i dagliglivet, både praktisk, sosialt og følelsesmessig. Skam, stigma og hemmelighold knyttet til rusproblemer kan gjøre det vanskelig å søke hjelp, og det finnes få tilgjengelige, lavterskeltilbud hvor barn og unge kan ta kontakt for råd, hjelp og støtte når foreldre har rusproblemer. Digitale samtaletilbud kan være en måte å nå målgruppen på, men det er fortsatt lite utprøving og forskning om digitale tjenester til unge pårørende i rusfeltet.

Blå Kors Kompasset er et spesialisert terapeutisk tilbud til unge (14-35 år) som har vokst opp eller lever med foreldre som har rusproblemer. Kompasset har 5 avdelinger (Oslo, Lillehammer, Trondheim, Bergen, Sandnes) som tilbyr råd, veiledning og terapi individuelt og i grupper. I 2019-2020 startet Kompasset i tillegg opp et landsdekkende tilbud om videobasert samtaleterapi (Skype4B) til målgruppen. I samarbeid mellom Blå Kors Kompasset og Nasjonalt senter for e-helseforskning skal vi i denne 3-årige følgeforskningstudien utforske erfaringene med det digitale tilbudet om videobaserte samtaleterapi sett fra brukernes, terapeutenes og organisasjonens ståsted.

Mål

Formålet er å få kunnskap om hvorvidt og hvordan samtaleterapi på nett i regi av Blå Kors Kompasset kan fungere som et godt terapeutisk tilbud og mestringsverktøy for unge mennesker som har en forelder med rusproblemer. Studien skal utforske både brukernes og terapeutenes erfaringer med samtaleterapi på nett. Fokus vil være på hvilke muligheter og utfordringer de opplever med det videobaserte samtaletilbudet, og hvordan det kan organiseres som en trygg og likeverdig tjeneste til unge pårørende.

Metode

Denne 3-årige følgeforskningsstudien utforsker prosess og erfaringer med innføring av et digitalt samtaletilbud i regi av Blå Kors Kompasset. Det gir mulighet til at kunnskap som produseres kan benyttes underveis til videreutvikling av tjenesten.

For å få dybde- og breddeforståelse om brukerne og terapeutenes erfaringer benyttes både kvalitative og kvantitative metoder: Individuelle intervju med brukere og terapeuter, fokusgruppeintervju med avdelingsledere og spørreskjema til brukere.