Multidose i e-resept: Erfaring med multidose med fokus på de skandinaviske landene

Sammendrag av rapporten

Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjennomført en forskningsbasert evaluering av pilotering av elektronisk løsning for multidose. Som del av denne evalueringen har det blitt gjennomført en kunnskapsoppsummering med bruk av multidose i e-resept med hovedfokus på de skandinaviske landene. Vitenskapelige artikler ble identifisert gjennom systematiske søk i Cochrane, Medline og SveMed+, Google Scholar og Nora (et norsk vitenarkiv). Vi fant 35 vitenskapelige artikler og 22 rapporter.

Litteratur med materiale fra Norge rapporterer at multidosepakkede legemidler oppleves som en kvalitetsforbedring både i form av økt pasientsikkerhet og økt effektivitet. Multidose ser ut til å gjøre administreringen av legemidler enklere og sikrere ved å redusere feil i dispenseringsprosessen. De fleste legene opplevde systemet som et generelt godt system og så fordeler knyttet til pasientsikkerheten, økt etterlevelse blant pasientene, bedre oversikt og redusert fare for feilmedisinering. Noen leger syntes imidlertid at ordningen var mer tidskrevende. De opplevde å bruke mye tid på å ordinere og å gå gjennom medisinlistene for multidosebrukerne. Sykepleiere opplevde at multidose gjorde istandgjøring, transport og administrering av legemidler til pasientene enklere, de brukte mindre tid på medisinbestillinger og fikk mindre monotone arbeidsoppgaver. Sykepleiere opplevde også at de fikk mer tid til pasientene. Innføringen av multidosesystemet har også medført opprydding i medisinlister og økt kvalitet på informasjonsutveksling mellom leger og hjemmesykepleiere. De fant sjelden avvik fra legemiddellistene i multidoserullene, og sykepleierne opplevde at samarbeidet med apoteket fungerer godt.

Studier fra andre land viser blandede resultater. Svenske studier fant at e-multidose ga høyere risiko for medisineringsfeil enn for vanlige resepter uten multidose. Det ble også rapportert lavere kvalitet på legemiddellistene med multidose. Tolkningen var at dette kunne skyldes at multidoseforordningen er mer automatisert og medfører sjeldnere legekontakt og færre legemiddelgjennomganger. Den svenske multidoseordningen er forskjellig fra den norske, noe som gjør en direkte sammenligning vanskelig. De største forskjellene ligger i at det i Sverige brukes en doseresept hvor alle legemidlene er listet, mens det i Norge skrives resepter på hvert medikament i tillegg til en Legemiddel i bruk liste (LIB), samt at alle legene kan ordinere multidose. I Norge har pasienten bare én ansvarlig lege som kan ordinere multidose. De svenske studiene sammenligner e-multidose med vanlige resepter uten multidose. I Norge erstatter e-multidose papirordinasjonskort som i de fleste tilfellene sendes fra fastlege til apotek via og faks. Litteraturgjennomgangen fant ingen studier som spesifikt analyserte medisineringsfeil og forskrivningskvalitet ved e-multidose sammenlignet med multidose forordnet på papir.

Oppsummert finner litteraturen både fordeler og ulemper ved bruk av multidose. Oversikten som presenteres i denne rapporten, kan danne grunnlag for å videreutvikle tjenesten og etablere tiltak for å oppnå økt pasientsikkerhet ved innføring av multidose i e-resept i Norge. Funn som tyder på at multidose reduserer pasientsikkerheten, bør følges opp med mer forskning.