Behandler depresjon med nettbasert program

Mild til moderat depresjoner kan behandles på internett.

- Ja, dette vil jeg anbefale til personer med mild til moderat depresjoner. Det inneholder kognitiv terapi som mange kan ha nytte av, og skader i hvert fall ikke, sier Ragnhild Høifødt, psykolog og forsker ved institutt for psykologi ved Norges Arktiske Universitet. Hun har også tatt sin doktorgradsavhandling på behandling med MoodGym. Programmet bygger på kognitiv terapi.

Selvhjelpsprogram for depesjon

MoodGym er et dataprogram utviklet av Australian National University for behandling av angst og depresjoner, eller med andre ord et nettbasert selvhjelpsprogram for folk med lette psykiske lidelser.

Programmet er gratis og du finner det her!

Ifølge Nils Kolstrup, kognitiv terapeut, fastlege, forsker og medisinsk rådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning er MoodGym modulbasert og består av fem deler.

1. Følelser - fokus på hvordan tanker påvirker følelser.
2. Tanker – Man ser på ulike typer tanker som forverrer de psykiske plagene, øver på å identifisere negative tanker.
3. Tankeendring – Strategier for å endre måten en tenker på.
4. Nedstressing – Finne ut hva som skaper stress, hva kan vi gjøre noe med, avslapningsteknikker.
5. Relasjoner – Fokus på problemer i forhold og problemløsning.

- Du skal bruke litt tid på hver modul. Hver modul tar rundt 60 minutter å gjennomføre, men du skal ikke rase igjennom hver modul. Ta gjerne én i uka. Du må jobbe litt med det – det er ikke bare å hoppe inn og tro du blir bra, du må engasjere deg i det, sier Kolstrup.

Han har lang erfaring med bruk av programmet og deltar nå i et stort internasjonalt forskingsprosjekt, MasterMind, som blant annet ser på bruk av nettbaserte selvhjelpsprogrammer for folk med lettere psykiske utfordringer.

Ikke for alle

I doktorgradavhendingen til Høifødt deltok rundt 100 personer i programmet. Ifølge Høifødt passer programmet bra for noen, men ikke alle.

- Man lærer om ulike negative tankemønster som er vanlig å ha hvis man er deprimert. Det er fokus på hvordan du tenker og handler i hverdagen. Det er en del stoff å lese og oppgaver som skal gjøres. Mange vil kjenne seg igjen i temaene, men det passer ikke for alle, sier Høifødt.

Av deltakeren i studien var det 60 prosent som gjennomførte hele programmet.

- Mange var fornøyde med programmet, forteller hun.

Høifødt forteller at programmet i utgangspunktet er laget for unge pasienter, men at eldre pasienter kan ha like stort utbytte av dette.

- Eksemplene som brukes er tilpasset unge, men vår erfaring er at det fint går an å bruke selv om du er godt voksen.

Høifødt forteller at selv om du kan bruke programmet på egenhånd, er det lurt med oppfølgingssamtaler ved siden av.

- Vår erfaring er at det blir satt pris på å ha noen å snakke med ved siden av. Da kan man diskutere det man har jobbet med i programmet, sier hun.

Gode erfaringer

I programmet MoodGym ledes i du gjennom forskjellige tester, som blant annet kartlegger depresjon, angst og personlighetstrekk. Etter utfylling får man en tilbakemelding og råd. For personer med lettere plager kan dette være svært nyttig, og for andre kan det være med å forebygge angst og depresjon.

- Øvelsene man blir satt til å gjennomføre oppmuntrer til endring av tankesett. Vår erfaring er at MoodGym virker like bra som medisinering på mild til moderat depresjon. På den måten er dette et bra program. Problemet kan være at pasienten ikke kommer i gang, det er en forutsetning at man kommer seg igjennom programmet og gjør det til sitt eget, sier Kolstrup.

Ifølge MoodGym har programmet blitt brukt av mer enn 750.000 mennesker i 222 land verden over.

Kolstrup forteller at målet med programmet er å forebygge og å bli bedre av depresjon.

- Mange blir bedre. Når man er deprimert får man mange negative tanker. Ideen med programmet er at man skal få et innblikk i dette og kunne snu de negative tankene, forklarer legen.

- Programmet krever vanlig intelligens og evnen til reflektere over egen situasjon. Man må gjøre en intellektuell innsats, sier Kolstrup.

Artikkelen er skrevet av: Caissa Gjølberg

Klikk her for å lese hele artikkelen på Lommelegen.no