logo

Offisiell åpning av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning ble opprettet 1. januar 2016, og i dag 13. september markerer vi den offisielle åpningen sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie gleder seg sammen med senterleder Skrøvseth over åpningen av det nye senteret. Foto: Jarl-Stian Olsen, Nasjonalt senter for e-helseforskning
Helse- og omsorgsminister Bent Høie gleder seg sammen med senterleder Skrøvseth over åpningen av det nye senteret. Foto: Jarl-Stian Olsen, Nasjonalt senter for e-helseforskning

Dette nye forsknings- og utredningssenteret skal samle, produsere og formidle kunnskap myndighetene trenger for å utvikle en kunnskapsbasert politikk og praksis på e-helsefeltet.

Pasientens helsetjeneste

Norske helsemyndigheter har pekt ut et felles mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren for årene som kommer: en helsetjeneste hvor pasienten er sentrum.

E-helseløsninger gir mulighet for bedre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktører som samhandler om pasienter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Bo hjemme lengst mulig

Innbyggerne får sannsynligvis et bedre tilbud om helsetjenesten bruker mer teknologi. For eksempel kan teknologi bidra til at det øyeblikket den gamle eller syke må flytte på sykehjem utsettes, eller at barn og unge med psykiske problemer får hjelp raskere og i et medium de føler seg bekvem med.

- Det er mange piloter i gang, og det har det vært i mange år. Nasjonalt senter for e-helseforskning skal skaffe en oversikt over mangfoldet av teknologiske løsninger og avdekke de gode erfaringene både fra Norge og ellers i verden, sier Stein Olav Skrøvseth, senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

- Hvordan arbeider andre land med velferdsteknologi? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Kan vi lære noe av andre nasjoners strategiske, organisatoriske og politiske tilnærminger til innføring og spredning av velferdsteknologi? Er det noen som har en bedre løsning for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av data som genereres av velferdsteknologi, og finnes det relevante initiativ på overnasjonalt nivå?, spør senterlederen.

Denne typen kunnskapsoppsummeringer vil være nyttig for hele sektoren i tillegg til helsemyndighetene.

Enkel og sikker tilgang til pasientopplysninger

Det er ikke bare innbyggerne som skal ha tilgang på gode digitale tjenester. Helsepersonell trenger enkel og sikker tilgang til pasientopplysninger.

- Pasientjournalen skal bli fremtidens samhandlings- og e-helseverktøy. Den skal muliggjøre deling av oppdatert informasjon mellom helsepersonell med ansvar for pasienten, samt deling og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. I tillegg skal pasienten kunne innrapportere opplysninger selv og få muligheter for innsyn i egne journalopplysninger, sier Skrøvseth.

Big (helse-)data

Helsa vår generer enorme mengder data. Disse dataene kan brukes til kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Dataene skal disponeres på en måte som ivaretar personvern og tillit fra pasienter og helsearbeidere. Nasjonalt senter for e-helseforskning skal forske på avanserte statistiske metoder for å hente ut nyttig og meningsfull informasjon fra disse store datamengdene.