Derfor er helsedata gull verdt

I flylinje er det 6890 kilometer mellom Tromsø og Addis Abeba i Etiopia. Det er hjembyen til Kassaye Yigzaw (31). Meskerem Asfaw (32) er fra Guder, en mindre by i nærheten av hovedstaden. Begge tok sin bachelorgrad ved Hawassa universitet. Men det var ikke der de traff hverandre. Til tross for at de hadde flere felles bekjente, møttes de aldri.

Det skjedde noen år senere, i 2013. Da var Meskerem blitt student på masterutdanningen Telemedicine and E-health ved UiT Norges arktiske universitet. Kassaye hadde nettopp fullført den samme masteren, og var i gang med arbeidet med sin PhD.

– Vi ble bedre kjent, og forelsket. Vi hadde mange felles interesser og mye å snakke om, forteller Meskerem.

De to teknologene giftet seg tre år senere.

– Jeg ser bare det positive i å ha en partner som forstår hva du jobber med. Hun har vært en fantastisk støtte når jeg har hatt krevende faglige problemstillinger, sier Kassaye.

E-helseprat 24/7

Men kan det ikke bli for mye av det gode, å jobbe sammen og så fortsette jobbpraten hjemme?

– Det er ikke slik at vi jobber på samme prosjekt nå. Vi har også laget noen regler, slik at det ikke blir for mye jobbsnakk, sier Meskerem med et smil.

Kassaye er enig i at de må passe på.

– Det kan være en utfordring. Men vi forstår hverandre og kan hjelpe hverandre faglig og personlig. Vi har for eksempel skrevet en vitenskapelig artikkel sammen, og det gikk bra.

De to trives godt i Tromsø. Som for mange andre, kan mørketida føles litt tung. Mange uker uten sol kan forstyrre søvn og annet. Men nå er våren og snart sommeren tilbake i Nordens Paris.

– Vi tar omega 3, i tillegg prøver jeg å trene for å bli sliten og trøtt nok til å sove godt om natta, sier Meskerem.

– Jeg leste at Omega 3 skal være bra både for hjernen og søvn. Håper det stemmer, legger Kassaye til.

Helsedata forbedrer helsetjenestene

Kassaye ble ferdig med sin doktorgrad i 2017. Han skrev om hvordan forskere kan få tilgang til pasienters helseinformasjon, samtidig som man ivaretar personvernet. Les mer her.

Professor Johan Gustav Bellika har vært begges veileder under utdanning og i flere prosjekter, og er stolt over hva hele teamet har fått til:

– Alle vi som jobber i teamet er overbevist om at å ta i bruk helsedata på bedre måter er verdifullt og helt nødvendig. Samtidig skal vi ta hensyn til personvernet. Tilliten mellom pasient og lege er basert på at pasienten vet at helseinformasjonen ikke kommer på avveie, sier Bellika.

Effektiv smittevarsling

I januar i år tok de del i det som kalles Infrastrukturprosjektet (PCRN: The Norwegian Primary Care Research Network). Fire forskere i Nasjonalt senter for e-helseforskning samarbeider med andre nasjonale forskningsinstitusjoner. I prosjektet skal de blant annet se hvordan de kan gi fastlegene mer effektiv klinisk beslutningsstøtte, som vil komme alle pasienter til gode. Dette inkluderer blant annet kunnskap om epidemiologi og beste praksis.

Infrastrukturprosjektet bygger på det e-helseforskerne tidligere har funnet ut i SNOW-prosjektet. Målet er å samle data om sykdommer fra ulike kilder, blant annet fastlegene og sykehusene, for å lage et effektiv system for tidlig smittevarsling. I det nye prosjektet er Meskerems stilling finansiert av UiT Norges arktiske universitet, men hennes kontorplass er fortsatt hos E-helseforskning, som ligger et par hundre meter fra universitetet.

– Det er spennende, og vi får utfordret oss. Vi håper å dra nytte av det vi har funnet ut i tidligere prosjekter, blant annet Emnet, sier Meskerem engasjert, og sier hun håper å få muligheten til å ta en doktorgrad i framtiden.

Gjennom Emnet-prosjektet fant hun og de andre fram til metoder for å analysere helsedata på en trygg måte. Det skal ikke være nødvendig å dele pasientenes personlige informasjon for at de skal kunne nyte godt av ny medisinsk kunnskap, som genereres ut fra informasjon registrert av legene.