Nye muligheter med velferdsteknologi


Utvikling og implementering av velferdsteknologi har gått fort de siste årene, og fortsetter i enda høyere tempo. Derfor er det behov for mer kunnskap om feltet!

Illustrasjon: Colourbox
Illustrasjon: Colourbox

Denne artikkelen er publisert i fagbladet Fysioterapeuten 7. desember 2018, og er gjengitt med tillatelse.

Vi leser ofte om kommuner som omorganiserer helsetjenestene og tar i bruk teknologi for å hjelpe innbyggerne, og på nasjonalt nivå er det flere prosjekter på gang. Blant annet utprøving av medisinsk avstandsoppfølging og spredning av trygghet og mestringsteknologi i over 230 kommuner rundt i landet i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det overordnede nasjonale målet er å skape en helsetjeneste hvor innbyggeren står i sentrum, og da vil digitale verktøy spille en viktig rolle.

Det er enklere å levere helsetjenester på avstand i dag enn det var for bare ti år siden. Teknologien blir stadig bedre og mer tilgjengelig. Fysioterapifaget er i endring og tilpasser seg den teknologiske utviklingen. Fysisk aktivitet og trening er viktig for å vedlikeholde, eller bedre fysisk kapasitet. Det er viktig å mestre utfordringer i dagliglivet. Mange fysioterapitiltak knyttet til fysisk aktivitet og trening kan passe for avstandsoppfølging. Videokonferanser er et eksempel på direkte kontakt mellom pasienter og fysioterapeuter, enten det er i en en-til-en situasjon, eller i en virtuell gruppe.

Smarttelefonen gir nye muligheter for oppfølging og motivasjon. Ved hjelp av ulike apper kan vi registrere fysisk aktivitet, og bli motiverte av lyd og lyssignaler, manuelle og automatiske tekstmeldinger. Mobil trygghetsalarm kan være integrert i telefonen, og bidrar til at vi trygt kan gå på tur utenfor hjemmet. Med integrert GPS i smartklokke eller -telefon kan spesielt barn og unge med funksjonsnedsettelser delta på flere aktiviteter mer selvstendig. Alle med smarttelefon kan laste ned apper som hjelper oss å strukturere dagen, utføre gjøremål og få påminnelser.

Illustrasjon: Colourbox
Illustrasjon: Colourbox

Barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser er ofte i kontakt med ulike tjenester som fysioterapi, ergoterapi og andre helse- og omsorgstjenester. De tilhører en generasjon som er vant til teknologi og kan bruke velferdsteknologi i samarbeid med både helse- og omsorgstjenester, skole, fritidstjenester og avlastning. Teknologien kan også brukes til samarbeid om brukeren mellom ulike instanser.

Pasienter med kroniske lidelser kan få oppfølging via nettbrett og mobil sensorteknologi. Fysioterapeuter kan følge med på målinger via en responstjeneste, kan veilede pasienten og sette inn tiltak ut fra individuelle behov. En pilotstudie Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjort, prøvde ut langsiktig telerehabilitering av personer med KOLS. Resultatene viste at telerehabiliteringen bidro til bevaring av helse, vedlikehold av treningsrutiner, opprettholdelse av livskvalitet og redusert bruk av helseressurser over en to års periode.

Illustrasjon: Colourbox
Illustrasjon: Colourbox

Også blant de som har hjerte- og karsykdom øker risikoen for tilbakefall ved en inaktiv livsstil. Varige livsstilsendringer kan være krevende. Mange som har hatt stor nytte av trening, slutter allikevel etter en stund. Omkostningene er store både for den enkelte og for samfunnet. Gode velferdsteknologiske hverdagsverktøy som kan motivere folk til regelmessig fysisk aktivitet har gitt gode resultater, viser studier Nasjonalt senter for e-helseforskning har utført.

Raske teknologiske endringer stiller nye krav til både digital kompetanse og samhandling for fysioterapeuter og ergoterapeuter, som ellers i arbeidslivet. Både det å ta i bruk nye digitale verktøy og at arbeidsprosesser endres, gjør at videreutdanning og evne til samhandling stadig blir viktigere. Den nye kompetansereformen som kommer i 2019 er tenkt å bøte på disse utfordringene, og målet er at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi.

Det er behov for mer kunnskap på dette feltet. Nasjonalt senter for e-helseforskning forsker på både velferdsteknologi og avstandsoppfølging, og har et godt samarbeid med Nasjonalt velferdsteknologiprogram og andre nasjonale og internasjonale aktører.