Bruker du app eller sosiale medier når du er syk?

Helsetjenestene i mange land er utfordret. Industriland som Norge har en aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. Det er for lite samarbeid mellom de som yter helsehjelp til innbyggerne.

Samtidig bruker vi mer teknologi. I USA har 84 prosent av innbyggerne tilgang til internett. I Norge er andelen 85 prosent. Mange bruker smarttelefonen til å lete etter helseinformasjon i søkemotorer, på sosiale medier og på videoplattformer.

De enorme mengdene med informasjon om kropp og helse som finnes på nettet kan gjøre oss tryggere og mer kunnskapsrike. Men, det finnes også feil og mangelfull informasjon. Noen ganger er den skadelig for oss.

For pasienter med kroniske sykdommer er det vanskelig å sortere og finne ut hva som er god eller dårlig informasjon.

Hvordan bruker vi appene?

I dag har flere sykehus og behandlere tatt i bruk e-helseverktøy, nettopp for å involvere pasientene i egen helse og guide dem til å finne gode og trygge apper og andre teknologiske hjelpemidler.

Forsker Luis Marco-Ruiz og hans kolleger ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har sett på data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen. Den ble gjennomført i 2015–2016 og flere enn 21 000 personer deltok.

Marco-Ruiz ville finne ut hvordan folk bruker digitale helseverktøy og søk på nett.

– Det er forsket på pasienter med blant annet diabetes og epilepsi, og hvordan de fikk positive effekter av å bruke apper og sosiale medier for å mestre sykdommen sin.

– De fleste studiene på området har sett på hva som skjer når vi bruker teknologi for å ta vare på og lære om egen helse. Men få forskere har undersøkt hvordan sykdommen avgjør hvilke e-helseverktøy en person foretrekker, sier Marco-Ruiz.

Forskernes resultater er publisert i fire vitenskapelige artikler i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research.

De fleste søkte på nettet

Forskerne ville finne ut hva som påvirker bruken av e-helseverktøy. De undersøkte et utvalg av deltakere i Tromsøundersøkelsen.

I utvalget var det omtrent like mange kvinner som menn, med noenlunde lik fordeling på utdanningsnivå og med en snittalder på 57 år.

Av de som oppga at de hadde en sykdom, hadde omtrent halvparten leddgikt, diabetes, nyresykdom, migrene eller kronisk smerte. Nest hyppigst var hjerte- og karsykdom, som en av tre krysset av for. Etter dette fulgte lungesykdom/pustebesvær og psykisk sykdom.

Om lag 10 000 deltakere, det vil si halvparten, svarte at de hadde brukt et eller flere digitale e-helseverktøy.

– De aller fleste sa at de brukte søkemotorer på nettet når de ville finne helseinformasjon. Det nest hyppigste var bruk av mobilapper og deretter sosiale medier. Bare fem prosent så på videoer på nett for å skaffe seg informasjon om helse, forklarer Marco-Ruiz.

Menn googlet minst

Når forskerne koblet bruk av e-helseverktøy med oppgitt sykdom og andre faktorer, fant de ut noe interessant:

De som brukte digitale e-helseverktøy minst var menn, gifte eller samboere og de som kunne få støtte fra en venn.

Eldre menn i parforhold med høy utdanning og venner å prate med, søkte mindre etter helseinformasjon på nett. De brukte også mindre av sosiale medier.

Menn så derimot på video.

– Vi fant ut at det var flere menn enn kvinner som så på video for å skaffe seg helseinformasjon, forteller Marco-Ruiz.

Luis Marco-Ruiz. Foto: E-helseforskning

Nettet eller sosiale medier?

Flere kvinner enn menn brukte søkemotorer for å finne informasjon om helse. De oppga oftere at de hadde psykiske helseplager, kreft eller andre sykdommer, og at de var pensjonister.

Personer som jobbet deltid, var uføre eller hadde videregående som høyeste utdanningsnivå, brukte sosiale medier mer til å finne informasjon om helse. Det samme gjaldt de med psykiske helseplager.

– Pensjonister med luftveissykdom brukte sosiale medier mer enn andre, opplyser Marco-Ruiz.

Hjelp for de med psykiske lidelser

Statistikken viser at personer med forskjellige sykdommer velger ulike e-helseverktøy for å finne helseinformasjon.

– Vår studie viser at langvarig og kronisk sykdom påvirker hvordan personer benytter alle de ulike e-helseressursene som eksisterer, sier Marco-Ruiz.

– Variasjonen i bruk tror jeg henger sammen med hvor tilgjengelige eller populære de ulike verktøyene er. For eksempel finnes det mange apper for å mestre psykiske plager som angst, depresjon og søvnvansker. I motsetning til kronisk sykdom kan en slik app kanskje til og med kurere plagene. Slik er det selvsagt ikke for kreft eller hjertesykdom, sier han.

Personer med kreft brukte få apper, men søkte heller på nettet. Det samsvarer med tidligere forskning.

– Studier har vist at kreftpasienter tilbys flest apper med helseinformasjon, og ikke så mange apper som gir sykdomsmestring. Det viktigste for de med kreft kan derfor være å finne nettsider med informativt og kvalitetssikret innhold, forteller forskeren.

Forskerne fant ut at det var to sykdommer som førte til at folk brukte helseapper mer: psykiske helseplager og hjerte- og karsykdom.

Bedre tilpasning til den enkelte

En helsetjeneste som blir stadig mer digitalisert kan hente viktig innsikt fra det forskerne fant i Tromsøundersøkelsen. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål, men Marco-Ruiz mener at denne studien viser at helseinformasjon bør bli tilpasset den enkelte for best mulig effekt.

For eksempel kan legen anbefale en mobil-app til en person med hjerte- og karsykdom, når hun ser at pasienten foretrekker det.

– Det neste vi må grave i, er hvorfor pasientene velger ulike digitale kanaler for helseinformasjon, avslutter Luis Marco-Ruiz.

Referanse:

Luis Marco-Ruiz mfl: Impact of Illness on Electronic Health Use (The Seventh Tromsø Study - Part 2): Population-Based Questionnaire Study. J Med Internet Res., 2020. DOI: 10.2196/13116