Dette mener vi om ny e-helselov


- Vi må ha åpne prosesser når nye, nasjonale IKT-løsninger skal innføres i helsetjenesten. Forskerne må være med i utviklingen. Vi bidrar med kunnskap som sikrer kvaliteten før nye e-helseverktøy tas i bruk, sier leder Stein Olav Skrøvseth ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

- Vi må ha åpne prosesser og forskerne må være med i den nasjonale utviklingen, sier Stein Olav Skrøvseth. Foto: Lene Lundberg
- Vi må ha åpne prosesser og forskerne må være med i den nasjonale utviklingen, sier Stein Olav Skrøvseth. Foto: Lene Lundberg

Ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskriften har vært på høring. Nasjonalt senter for e-helseforskning har sammen med mange andre kommet med innspill.

Først og fremst er vi enige i at vi er på overtid når det gjelder å ta i bruk nye og nyttige e-helseløsninger i helsesektoren. Bruk av videokonsultasjon mellom pasient og behandler er for eksempel et område som er grundig utprøvd i flere år. Vi vet at dette fungerer godt når vi gir og mottar helsehjelp, blant annet for personer med psykiske plager eller behov for oppfølging hjemme. Diabetesmestring er et eksempel.

Tydelig prosess og klare kriterier

Vi mener at Direktoratet for e-helse bør ha en myndighetsrolle som skal vise retning, og tilrettelegge for effektive styrings- og beslutningsprosesser.

Det betyr at kun beslutninger som må tas sentralt, skal tas sentralt. Dersom beslutningsprosesser styres inn mot sentrale organer er det fare for at vi får flaskehalser og dårlig kvalitet fordi beslutningene ikke tas nært de det gjelder: Innbyggere og helsepersonell.

Direktoratets rolle blir med forslaget så omfattende at det kan true gjennomføringskraften når de ikke bare skal regulere digitaliseringen, men også gjennom etablering av en ny finansieringsordning ved å kunne pålegge helseforetakene og kommunene å betale for dette.

Vi mener at det vil gi en uklar prosess og usikre kriterier for hva som skal inngå i en nasjonal portefølje.

Det er viktig å legge til rette for lokal innovasjon. I kommune- og spesialisthelsetjenesten kommer det stadig opp nye, smarte måter å jobbe på, som bidrar til mer kvalitet og effektivitet. Vi må fortsette å spre beste praksis. Gode ideer og prosjekter må få blomstre og siden bli innført i hele Norge.

Virker det, og hvordan virker det?

Stadig nye apper, metoder og behandlinger blir lansert og mye handler om å dreie helsesektoren over fra behandling av oppståtte problemer og sykdom, til å forebygge dette. Det er framtidens helsetjeneste vi sammen skal skape. Digitale verktøy i det forebyggende helsearbeidet har kommet et godt stykke på vei, og mye flott arbeid er gjort av private og offentlige aktører.

Så er det viktig at noen gjør jobben med å kvalitetssikre de nye digitale helseverktøyene. Vi forskere har en viktig rolle her. Vi finner ut hvordan teknologien virker når mennesker tar den i bruk. Et nytt datasystem i omsorgstjenesten eller på sykehuset kan få utilsiktede konsekvenser for helsepersonell og innbyggere, det samme gjelder nye helseapper på mobilen. Ikke minst må personvernet ivaretas på en god måte i alle ledd.

(Du finner hele vår høringsuttalelse under "Filvedlegg")