Kronikk: Trenger en kunnskapsbasert e-helselov


Stortinget skal nå ta stilling til ny e-helselov. Vi mener at forslaget er mangelfullt og bør forbedres før loven vedtas, skriver Stein Olav Skrøvseth med flere i en kronikk i Dagens Medisin.

Systematisk læring fra erfaringer bidrar til digital innovasjon, sier senterleder Stein Olav Skrøvseth. Foto: Lene Lundberg
Systematisk læring fra erfaringer bidrar til digital innovasjon, sier senterleder Stein Olav Skrøvseth. Foto: Lene Lundberg

Denne kronikken ble publisert i Dagens Medisin 06.05.20, du kan lese den her.

Forfattere:

Stein Olav Skrøvseth, leder ved Nasjonalt Senter for e-helseforskning
Margunn Aanestad, professor og faglig leder ved Senter for e-helse ved Universitetet i Agder
Frode Strisland, seniorforsker og leder for Sintefs konsernsatsing på helse og velferd
Per Ingvar Olsen, Senter for fremtidens helse (C3) ved OUS og professor ved BI

VÅRENS COVID-19-PANDEMI har vist at digitale løsninger i helsesektoren er kritisk viktig, og vi har sett at norsk e-helsenæring har vært en svært viktig bidragsyter i den sjokkdigitaliseringen som har skjedd. Videre satsing på e-helse feltet er for viktig til at et hastverkspreget forslag bør vedtas.

Det foreliggende lovforslaget har et svakt kunnskapsfundament. Vi ser blant annet dette i forslagets argumentasjon om hva som er nødvendig for å få til en nasjonal samordning og fremdrift for digitaliseringen av helsesektoren.

KOMPLEKSITETEN. Forslaget begrunner behovet for sterkere styring med at prosessen rundt de nasjonale e-helseløsningene – e-resept og kjernejournal – har vært utfordrende. Forskning har imidlertid påpekt at årsakene til utfordringen ligger i arkitekturvalgene, innføringsstrategiene og styringsgrepene som ble tatt i disse prosessene. Slike sentrale aspekter verken diskuteres eller gjenspeiles i lovforslaget.

Forslaget forholder seg ikke til at forskning og dyrekjøpt erfaring viser at store, langvarige IKT-prosjekter har høy risiko for å mislykkes fordi prosjektmålene og endringsprosessene blir for komplekse og fordi løsningsvalg og prosjektmål viser seg å være utgåtte på dato før prosjektet er ferdig. I stedet presenteres premisser som at «overordnede strategier som definerer felles behov og samordnede bestillinger er avgjørende for å lykkes». Denne og lignende antakelser er ikke begrunnet – og går imot mye av den etablerte kunnskapen om styring av digitaliseringsprosesser.

TENKNINGEN. Forskningen på digitaliseringsprosesser viser at endringsprosesser med systematisk læring fra erfaringer er den sentrale suksessfaktoren, og at sterk og sentralisert styring kan være kontraproduktivt til å realisere digitaliseringsgevinster.

Les resten av kronikken i Dagens Medisin.