Våre forskere er intervjuet i Farmatid

Denne saken ble først publisert av Farmatid 12.04.20, og er gjengitt med tillatelse her. Tekst: Tore Rasmussen Steien.

E-helseforskerne finner mye feil, forblir likevel teknooptimister

Forskerne i Tromsø ser alt som går galt med de nye digitale helsesystemene. Likevel tror de ­teknologien kan gjøre helse­tjenesten bedre og redde mange liv.

Lange avstander og hardt klima tvang ­nord­lendingene til å være pionerer på elektronisk ­kommunikasjon av helse­opplysninger. Nå ­jobber om lag 70 med­arbeidere ved Nasjonalt senter for­ ­e-helseforskning i Tromsø med å se om de nye nasjonale digitale ­helse­tjenestene som innføres, fungerer som de skal. Alt de finner er ikke like oppløftende.

- Det som skjer under panseret kan høres helt ­fantastisk ut, men dersom du ikke kan styre den bilen hjelper det lite, som leder i avdeling for digitale helse­tjenester, Monika A. Johansen, sier.

Til tross for at de finner feil og problemer i flere av systemene, har de tro på at de digitale ­løsningene vil forbedre helsetjenesten.

- Vi har tro på teknologien, vi altså, men noen ­ganger ser en også utilsiktede konse­kvenser. Spørsmålet er: Hvordan kan vi som forskere bidra til at myndighetene tar gode beslutninger? Det satses jo milliarder av kroner, og digitalisering har et enormt potensial, for eksempel for å redusere ­legemiddelfeil. Dette er en samfunns­utfordring med tanke på at det er rundt 1000 som dør av ­legemiddelfeil hvert år, sier seniorforsker Kari Dyb.

Samtidig finner forskerne det givende å jobbe med en så aktuell problemstilling hvor forskningen deres kan ­brukes til å gjøre systemene og ­tjenestene bedre og ­faktisk redde liv.

- Jeg synes det er ­fantastisk spennende å få lov til å forske på det her. Det er jo virkelig noe vi kan se positive effekter av, og vi tror jo at våre innspill kan bidra sterkt, uttaler Johansen.

NFT besøkte senteret i ­vinter og fikk høre om de nye systemene, alle feilene og mulighetene som finnes i helseteknologien.

I Nord-Norge med store avstander og tøft klima har det alltid vært krevende å sikre gode og like helsetjenester til alle. På 1980-tallet startet Telenor, da Tele­verket, i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), da Regionsykehuset i Tromsø, forskning på telemedisin. Målet var å finne løsninger for å kommunisere ­helsedata over lange avstander. På 1990-tallet konkluderte Telenor med at temaet var ­ferdigforsket og trakk seg ut. UNN tok over og etablerte Nasjonalt ­senter for telemedisin som, ledet av Steinar Pedersen, ble internasjonalt anerkjent for forskningen på telemedisin. 31. desember 2015 ble senteret nedlagt, men forskningsdelen gjenoppsto som Nasjonalt senter for e-helseforskning 1. januar 2016.

- Det er en lang historikk, som går tilbake til 1980-tallet, på telemedisin og e-helse i Tromsø. Det var pionervirksomhet den gangen, og det har blitt bygd opp betydelig kompetanse på det området her i Tromsø, sier leder for Nasjonalt senter for e-helseforskning, Stein Olav Skrøvseth.

- Selv om vi sitter her i Tromsø og er underlagt sykehuset i Nord-Norge, så har vi et tydelig nasjonalt mandat. Vi skal følge den nasjonale utviklingen og være tett på de nasjonale organene, legger han til og understreker samtidig at de er en uavhengig forskningsinstitusjon som definerer ­prosjektene sine selv.

Les resten av saken på Farmatid.no!