Hvordan stoppe feilinformasjon om covid-19?


Store mengder falske nyheter spres om koronaviruset, smitte og sykdom. Er det i hele tatt mulig å demme opp for feilinformasjon? En systematisk gjennomgang av e-helseforsker Elia Gabarron med flere.

Misinformasjon om vaksiner og potensielle bivirkninger gjør mange engstelige. Hva er fakta og hva er feil? (Illustrasjon: Colourbox)
Misinformasjon om vaksiner og potensielle bivirkninger gjør mange engstelige. Hva er fakta og hva er feil? (Illustrasjon: Colourbox)

Våren 2020 bestemte forsker Elia Gabarron og hennes kolleger seg for å granske det som foregikk på Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Samtidig som koronaviruset spredde seg til land etter land, kom det nemlig ut stadig mer feilinformasjon om covid-19 på digitale plattformer.

– I starten av pandemien var det mye usikkerhet som førte til spekulasjoner på nett. Hva slags virus var dette og hvordan ble folk smittet? Mange helsetjenester manglet beskyttelsesutstyr, og ingen visste når vi kunne få vaksiner, sier Gabarron som er seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Rask spredning av informasjon

Ordbokselskapet Merriam-Webster beskriver en infodemic som en blanding av ordene informasjon og epidemi. Det refererer til rask spredning av både riktig og falsk informasjon om noe, for eksempel en pandemi.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har brukt uttrykket infodemic en stund og har en egen nettside om det. Organisasjonen mener at deling av feilaktig informasjon, kan være like skadelig som sykdommen i en større samfunnsmessig sammenheng. Det er Gabarron enig i:

– Svekket tillit til myndigheter og helsetjenester og mer risikoadferd som bidrar til økt smittespredning, kan være noen konsekvenser.

Analyserte 22 artikler

Gabarron og kollegene søkte i mai og juni 2020 etter vitenskapelige artikler som tok for seg feilinformasjon om covid-19 i sosiale medier. Hun ble overrasket over å finne så mye publisert, kun kort tid etter pandemiens start.

– Det første søket ga oss over 800 treff på vitenskapelige studier om temaet. Vi endte opp med langt færre studier til slutt, siden mange ikke oppfylte våre inklusjonskriterier. Likevel er jeg imponert over at så mange forskere kastet seg rundt for å granske dette. De fleste hadde ikke finansiering for å skrive artiklene, men gjorde det på fritiden.

De inkluderte til slutt 22 studier i den systematiske gjennomgangen. I elleve av dem var ikke covid-19-desinformasjonen kategorisert. Ni av studiene beskrev feilinformasjonsmyter, mens sarkasme og humor var tema i to artikler. Forskerne hadde hentet data fra sosiale medier som Twitter, Facebook, WhatsApp og YouTube.

Elia Gabarron. (Foto: Lene Lundberg)

Engstelse og feil ressursbruk

Kun fire av de 22 studiene undersøkte mulige konsekvenser av feilinformasjon.

– Alle rapporterte at gal informasjon om korona kunne føre til frykt, sier Gabarron.

I en av fire studier pekte de på at feilinformasjon kunne føre til uhensiktsmessig bruk av ressurser i helsesektoren og at helsepersonell ble mer stresset. I en av artiklene svarte nesten halvparten av intervjuobjektene at de var lei av at korona dominerte nyhetsbildet.

Forskerne fant ut at det var vanskelig å kategorisere funnene. Hvordan kan man med sikkerhet si at en person har delt gal informasjon med vilje, for å villede eller skade, eller at de er uvitende om at de sprer usannheter eller propaganda?

Kan vi stoppe feilinformasjon?

I de fleste studiene kom forskerne med forslag om hvordan villedende info om covid-19 kan bremses. Rådene kan oppsummeres slik:

  • Fremme korrekt og pålitelig informasjon.
  • Imøtegå eller avvise feilinformasjon.
  • Øke helsekompetansen blant folk.
  • Ta personlig ansvar for alt du deler.
  • Sosiale medier bør ha tilsyn og bedre retningslinjer.
  • Mer forskning.

Aktivt til stede på sosiale medier

Til forskjell fra noen år tilbake når falsk informasjon svært mange på kort tid. Derfor er det viktig at helseorganisasjoner er aktivt til stede i sosiale medier for å promotere råd og kunnskap.

– Helsetjenestene kom nok litt sent i gang med å etablere god informasjonsdeling i sosiale medier da koronapandemien brøt ut. Det kom for lite kvalitetssikret informasjon ut. Det vi har lært, er at organisasjoner bør ha både strategier og personell klare før det braker løs, sier Gabarron.

Hun sier at engstelse for sykdommen og smitte nå er gått mer over til bekymring rundt de ulike vaksinene.

– Vi ser desinformasjon om vaksiner og potensielle bivirkninger. Mange blir engstelige, og det er vanskelig å finne ut hva som er fakta og hva som er feil, i tillegg til hvem som står bak innleggene.

– Hvordan kan vi lære oss å forstå helseinformasjon bedre?

– For neste generasjon kan man jo tenke seg at det hadde vært lurt å få kunnskapen i skolen. Kildekritikk, nettvett og falske nyheter er allerede tema i utdanningen. Man kunne bygge videre på det for å få bedre helsekompetanse, sier Elia Gabarron.

Referanse:

Elia Gabarron mfl.: COVID-19-related misinformation on social media: a systematic review. Bulletin of the World Health Organization. Systematic reviews, 2021. DOI: dx.doi.org/10.2471/BLT.20.276782