Asynkron digital terapi gir effektiv hjelp


Personer som har psykiske plager vil gjerne velge selv når de skal kommunisere digitalt med terapeuten. Hvis vi ser på ressursbruk og kostnader, fungerer dette også bra for terapeutene. I denne saken får du et innblikk i forskningen til psykologspesialist og forsker Tine Nordgreen, leder for Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester (SFI) ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

Mange setter pris på å kommunisere digitalt med en terapeut. (Illustrasjon: Colourbox)
Mange setter pris på å kommunisere digitalt med en terapeut. (Illustrasjon: Colourbox)

Mange har panikklidelser, sosial angst og depresjon. Om lag en av tre voksne i vestlige land rammes av en psykisk lidelse i løpet av et år og halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Forekomsten av psykiske lidelser har lenge vært stabil. Det heter at alle skal ha lik tilgang på psykiske helsetjenester, men slik er det ikke. Det er mangel på fagfolk og kapasitet i både spesialist- og primærhelsetjenester, noe som gir lang ventetid for folk i en vanskelig situasjon.

Studier har vist at ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, medfører høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltakelse – disse sykdommene koster mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

Med internett begynte folk å chatte om helsen sin på nett og lete etter helseråd, også når det gjaldt psykiske helseplager. Mye tyder på at folk ønsket seg digital terapi lenge før helsesektoren var i stand til å gi det til dem. Nå er internett-terapi tilgjengelig i nesten hele Norge.

Studier på internett-terapi, blant annet en som tok for seg behandling i Norge, Danmark, Sverige, Canada og Australia, har vist at brukere som får nett-terapi stort sett er like fornøyde som ved fysisk oppmøte.

eMeistring ved Helse Bergen startet opp i 2013 med den første brukeren. I årene forut hadde forskerne undersøkt potensialet for nettbasert behandling i spesialisthelsetjenesten. Siden da har det blitt publisert en rekke studier som bidrar til et mer solid kunnskapsgrunnlag.

Tine Nordgreen. Foto: Helse Bergen
Tine Nordgreen. Foto: Helse Bergen

- Vi fant tidlig ut at en terapeut kan ha tre ganger så mange konsultasjoner på nett enn ved fysisk oppmøte. Det er viktig, fordi behovet for psykisk helsehjelp er stort og tilgangen på hjelp er begrenset, sier psykologspesialist og forsker Tine Nordgreen ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

I 2019 bestemte myndighetene at eMeistrings internettbehandling ved psykiske lidelser kunne tas i bruk i helsetjenesten i Norge.

Fordeler med asynkron digital terapi

Veiledet internettbehandling kan foregå på flere måter. eMeistring bruker kognitiv atferdsterapi og behandlingen består av 8-9 moduler som går over 14 uker. Pasient og behandler har ukentlig kontakt via asynkron meldingsfunksjon og støttesamtaler via telefon, video eller ansikt-til ansikt ved behov.

Asynkron digital kontakt med pasienter har mange fordeler. Det blir for eksempel ikke lengre et problem at en pasient ikke møter opp til avtalt time hos behandleren. Personen kan sitte i ro og mak hjemme, logge seg på og skrive i programmet sitt.

En oversikt over stegene i behandlingen
En oversikt over stegene i behandlingen

Det er tre veier inn til behandlingen for en person som ønsker hjelp:

  • Henvisning fra en fastlege
  • Henvisning fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS)
  • Personen tar selv kontakt med eMeistring

Personen blir så innkalt til en samtale med psykolog hvor de kartlegger i tråd med praksis i spesialisthelsetjenesten. Deretter gis en diagnose. Hvis vedkommende ønsker det og de finner ut i fellesskap at et internettbasert tilbud vil passe, startes behandlingen.

- Inne i dataprogrammet ser oppsettet forskjellig ut for en behandler og en pasient. Pasientene har arbeidsark, de planlegger eksponering for det de er redde for, skriver ned og bearbeider tanker. Terapeuten får opp informasjon om meldinger, notater, progresjon og mye annet, sier Nordgreen.

De ber brukerne fylle ut et spørreskjema for å finne ut hva de liker eller misliker med nettbehandlingen, og hva de eventuelt savner i kontakten med terapeuten.

Hverdagen til en internett-terapeut

- Hvem kan bli en e-terapeut?

- Vi har mange ulike fagfolk: sykepleiere, sosionomer, psykologer og leger. I tillegg er vi åpne for at frivillige er ressurser. Kanskje kan personer med brukererfaring tenke seg å bli veiledere? Flere andre lavterskeltilbud benytter erfaringskonsulenter, men vi har ikke sett på dette ennå.

- Hvem ønsker å få e-terapi?

- I starten var det ikke mulig for folk å ta direkte kontakt med tjenesten, de måtte henvises via fastlegen. Mange lurte på om vi ville få en flom av henvendelser når folk selv kunne kontakte oss. Men det skjedde ikke. Vi ser kanskje noen forskjeller ut fra utdanningsnivå, at flere med høyere utdanning tar direkte kontakt mens personer med lavere utdanning kommer til oss via fastlegen. Forskning fra England viste at personer med minoritetsbakgrunn oftere oppsøkte digital terapi når de kunne kontakte tjenesten direkte, sier Nordgreen.

Terapeutene i eMeistring bidrar til at flere personer får raskere tilgang til behandling, uavhengig av hvor pasientene bor. Foto: Anne Christine Olsen
Terapeutene i eMeistring bidrar til at flere personer får raskere tilgang til behandling, uavhengig av hvor pasientene bor. Foto: Anne Christine Olsen

Med asynkron behandling på nett blir det en avstand mellom terapeut og pasient. Å ikke kunne «snakke ut» kan være en utfordring, å ikke kunne bruke eller lese kroppsspråk en annen.

- Det er viktig at terapeutene er godt forberedt når de skal skrive til pasienten og at de skriver meldinger som kommuniserer god kjennskap til pasienten og det vedkommende strever med. Meldingene bør være personlige, varierte og motiverende. Terapeuten må ikke tolke eller tro, men alltid spørre hvis de er usikre på hva pasienten mener. Ordene må også vise empati. I eMeistring er det jobbet med å lage rettesnorer for behandlerne for at de skal kommunisere godt, sier hun.

Ser og behandler hele personen

Nordgreen er opptatt av forebygging av plager og å se hele personen – ikke alltid dele opp behandlingen i ulike siloer for psykisk og somatisk helse. Hun trekker fram et eksempel, kvinner som har hatt gynekologisk kreft. Nordgreen har ledet prosjektet Gynea, som er et nytt nettbasert program for denne pasientgruppen.

- Når kvinner skrives ut fra sykehuset etter behandling får de et avsluttende møte. Så går det noen uker hjemme, før mange kjenner på konsekvensene av at kroppen har forandret seg, og kanskje også mentalt. Usikkerhet og redsel for tilbakefall er vanlige bekymringer, men de trenger å bli hørt og få støtte, slik at de kan mestre. Forebygging, behandling og rehabilitering – her kan en utvikle mer nettinformasjon og e-læring for pasienter på tvers av diagnoser.

Programmet Gynea gir informasjon, verktøy og øvelser innen ulike tema, blant annet endret kropp, fatigue, seksuell helse og frykt for tilbakefall.
Programmet Gynea gir informasjon, verktøy og øvelser innen ulike tema, blant annet endret kropp, fatigue, seksuell helse og frykt for tilbakefall.

- Kommer alle aktører i helsetjenesten til å ta i bruk digital terapi nå?

- Jeg tror det fortsatt er mer umodent enn vi erkjenner. Vi ser at effektene er like gode som ved ansikt til ansikt-behandling. Tilbudet er godt og forskningsbasert. Men: vi kjemper fortsatt for å finne ut hva dette betyr for de ulike helseaktørene. Det er huller i helse-økosystemet og det finnes i liten grad stabsfunksjoner på for eksempel sykehusene, som kan ivareta nye prosesser. Hverdagen til pasienter og behandlere er blitt endret, men organisasjonene må følge på med funksjoner og roller som kan støtte det nye. Kommunene vil også tjene på å ta i bruk mer digital behandling, avslutter hun.