Radikal omstilling i kommunene er i gang

Varsellampene har blinket i årevis, uten at særlig mange kommuner har satt i verk en større omstilling for å forberede seg på eldrebølgen.

Stadig flere snakker om at vi allerede er vitne til en kommunal kollaps, spesielt i distriktene. Det påvirker spesielt de eldste og mest sårbare som har stort behov for hjelp og pleie, men gir også negative konsekvenser for folk i alle aldre som trenger støtte fra det offentlige.

Det har ikke manglet på debatter, avisinnlegg, offentlige utredninger eller nasjonale og lokale politikere som har kikket bekymret på røde tall i excel-arkene.

De betydelige utfordringene i helse- og omsorgssektoren er det vi kaller en grundig varslet krise. Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige tjenester til alle. Dermed er det også kommunene som sitter i førersetet for å legge til rette for innovasjon, endring og kompetanseheving. Men de klarer det ikke alene. De må samarbeide med hverandre og med andre samfunnsaktører. Og de er i gang med jobben.

– Det skjer utrolig mye på e-helseområdet. Digitalisering i helse og omsorg er et sentralt virkemiddel som er svært viktig siden kommunene har stram økonomi og problemer med å rekruttere fagfolk. Vi legger vekt på innbyggerens perspektiv, som betyr at tjenestene må være helhetlige, koordinerte og sammenhengende.

Det sier Kristin Standal, fagansvarlig og prosjektleder for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i KS. Med sin bakgrunn som sykepleier og helsesøster og med en master i helseinformatikk, er hun godt skodd for å se utfordringer og løsninger sammen med samarbeidspartnerne.

Hun viser til at de i 2022 laget et dokument, «Kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet,» som er et felles rammeverk. Det er laget i tett samarbeid med kommunene, og med innspill fra myndigheter, interesseorganisasjoner og regionale helseforetak.

Planen legger vekt på et godt samarbeid mellom stat og kommune og peker ut fem prioriterte områder: Innbyggertjenester, legemidler, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, digitale fellesløsninger på e-helseområdet og digital samhandling.

– Det er først når kommunene har klart å bruke teknologien til endring og forenkling av arbeidsprosesser at de får hentet ut gevinster av investeringer, sier Standal.

Og det er ikke enkelt, blant annet fordi utviklingen av teknologi, tjenester og regelverk for kommunene ikke er samkjørt. Det finnes fortsatt ikke et nasjonalt, fungerende digitalt system for samhandling, som gir tilgang for helsepersonell i både primær- eller spesialisthelsetjenesten.

KS og helsemyndighetene ønsker at kommunene tar i bruk velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i stor skala. Teknologien og kunnskapen må nå fram til alle.

– Vi har etablert et nettverk som skal bistå kommunene som skal innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Vi oppfordrer alle kommuner til å velge en kontaktperson som sørger for god informasjonsflyt, så alle ser hva det jobbes med, sier hun.

Det er opprettet digitaliseringsnettverk i landets regioner. Regionene har ansvaret for å koordinere digitaliseringsarbeidet. De ansvarlige personene har alle erfaring med innføring av velferdsteknologi og det er kommuner og fylkeskommuner som holder i rattet.

Forskere skal også se på resultatene av digital hjemmeoppfølging.

– Vi ønsker blant annet å studere hva som skjer under innføringen og hvilke virkninger det har for mottakerens helse og trivsel, helsetjenesteforbruk og kostnader over tid. Vi vil bruke ulike forskningsmetoder til å samle og analysere tilgjengelig data, noe som vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om betydningen av og modeller for digital hjemmeoppfølging. Dette er et viktig felt som flere av våre dedikerte forskere virkelig ser frem til å dykke ned i de neste årene.

Det sier Siri Bjørvig, avdelingsleder for personlig e-helse i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Partnerskap for radikal innovasjon

KS har tatt flere grep for å kunne være en viktig støtte for kommunene i omstillingsarbeidet. Et grep er å opprette “Partnerskap for radikal innovasjon.” Programmet inngår samarbeid med aktører på tvers av fagfelt, sektorer og forvaltningsnivåer. I første omgang er innsatsen rettet mot ungt utenforskap og den demografiske utviklingen.

De som tar for seg problemene kun fra eget perspektiv finner ofte ut at det blir vanskelig, mens de som klarer å jobbe tverrfaglig og se helheten, har gode sjanser for å bygge nye, bærekraftige tjenester. Et helhetlig blikk på teknologibruk, tjenester og prosesser vil utfordre eksisterende strukturer og kulturer i helse- og velferdssektoren.

Mange kommuner opplever allerede at det er vanskelig å få tak i nok kvalifisert helsepersonell. Samtidig er helse- og omsorgsbudsjettene under press, ifølge Henrik Dons Finsrud, fagleder for innsikt og innovasjon i KS.

– Vi kan ikke forvente at helse- og velferdssektoren skal klare å løse de demografiske utfordringene alene. Folk lever lengre, og flere trenger hjelp. Det er ikke nok folk til å utføre oppgavene slik som i dag, sier Finsrud.

Han berømmer kommuner som har brettet opp ermene. Noen har jobbet med å utvikle sitt bygdesentrum. I stedet for at hjemmetjenesten kjører hjem til den enkelte, busses eldre til et helse- og servicesenter for å motta ulike tjenester og tilbud: Lege, fysioterapeut, sosialt samvær og kafé. Det blir en gevinst for bruker, tjenesteyter og samfunn.

Digitalisering og oppgaveglidning peker ut noen svar. Men det trengs mer innsats.

– Det handler om å skape trygghet, tilhørighet, tillit og helse. Hvordan kan vi skape velferd på nye måter, som krever færre folk? Vi må jobbe med helhetlig lokalsamfunnsutvikling.

Fremtidsverktøyet skaper felles forståelse

Innovasjonsarbeid handler ikke minst om å skape en felles forståelse for hva som er problemene. Det er ikke nok at myndighetene har beskrevet det. Helsearbeidere, ledere og innbyggere i by og land bør alle ha et realistisk bilde av virkeligheten, og hva som vil kreves flere tiår fram i tid.

I Fremtidsverktøyet 2040 kan folk selv undersøke hvor forberedt de og deres kommune er. Det skal hjelpe oss til å forstå hvilke valg vi kan ta for kommunen vi bor i.

Vi tar en tur gjennom verktøyet for å bli kjent med det.

Kommunene er delt inn i seks kategorier, basert på hvilke utfordringer de har. Skalaen går fra mørk rød, som er kommuner med store utfordringer, til mørk grønn som er kommuner med svært god styring. Hver kommunes status og utvikling mot 2040 er basert på mange indikatorer.

Klikker en på “Scenariofabrikken” på nettsiden blir en bedt om å ta stilling til ulike påstander om skatt, kommunale tjenester, offentlig-privat samarbeid, teknologibruk og annet. I tankeeksperimentet får en vite hva som vil skje, hvis kommunen møter fremtiden uten å ta stilling til endringene.

– Vi håper at mange tar i bruk verktøyet, og at det kan bli spesielt nyttig for landets kommunestyrer, sier Finsrud.

Ledere må drive fram endring

Det er viktig å ha kunnskapsrike og handlekraftige ledere på riktig plass når teknologiinnføring gir behov for endringer. I forskning på endring og endringsledelse er konklusjonen ofte at det kreves en solid verktøykasse og rette personlige egenskaper for å håndtere hindringer, og at ledere ofte er usikre på hva som kan gjøres med kultur som “sitter i veggene.”

– Mellomledere er ofte nøkkelpersoner i en omstilling. De må lede, motivere og prioritere. Vi ser et stort behov for påfyll av slik kompetanse. Det er for eksempel ikke alle avdelingsledere som har lederutdanning. Kanskje tok de sykepleierutdanning for lenge siden, og fikk sin lederjobb fordi de var faglig dyktige eller ikke lengre kunne gå i sykepleierturnus. I tillegg har de jo en travel hverdag med ansvar for svært mange andre oppgaver, sier Kristin Standal.

KS er i gang med et FoU-prosjekt for å finne ut hva slags kompetanse ledere trenger for å drive gevinstrealiseringsprosesser.

Handelshøyskolen BI tilbyr et nytt masterprogram i helseledelse, i samarbeid med Helsedirektoratet og KS. Her vil deltakerne lære om tema som endringsledelse, innovasjon, brukerinnflytelse og velferdsteknologi. Studieavgiften er dekket av Helsedirektoratet.

– Mange kommuner er i godt driv og har allerede funnet kreative løsninger. De har fått forståelsen av hva som skal til for å lykkes. De som møtes og deler erfaringene sine i nettverkene lærer mest og raskest. Vi sprer suksesshistoriene og minner også om at vi lærer masse av å høre om det vi ikke får til på første forsøk, avslutter Standal.