3P - Pasienter og profesjonelle i partnerskap

Pasienter, myndigheter og profesjonelle uttrykker et stort behov for en radikal omorganisering av helsetjenester for pasienter med langvarige og sammensatte behov. 3P-prosjektet skal understøtte utvikling av en trygg helhetlig helse- og omsorgstjeneste for denne gruppen pasienter. 3P-prosjektet skal danne et kunnskapsgrunnlag for å forandre et profesjonssentrert helsesystem til et pasientsentrert system basert på erfaringer fra fire piloter i Norge og Danmark.

Tjenesten skal nå borgerens egne definerte mål og støtte pasientens egenmestring. Prosjektet tar sikte på å forstå forutsetningene for utvikling av et ‘helhetlig helsevesen’ som gir bedre helse, bedre pasienterfaringer og reduserte kostnader.

Sentralt i å utvikle en slik tjeneste er bruk av IKT-verktøy for samhandling mellom pasienter og helsearbeidere. Prosjektet tar utgangspunkt i fire miljøer som har utviklet nye omsorgsmodeller basert på Chronic Care Model (CCM) og som drar nytte av nye ledende teknologier og radikal organisasjonsredesign.

3p_workpackages_locations.jpg#asset:543:

Prosjektet består av 10 arbeidspakker (AP), hvorav AP 2-5 utgjør de fire ovennevnte innovasjonsarenaene og AP 6-10 er forskningsfokuserte arbeidspakker. De fire arenaene er koblet sammen i et lærings- og forskningsnettverk som skal utveksle erfaringer på tvers. Den siste arbeidspakken er prosjektledelse og formidling.

3p_AP1-10.jpg#asset:544:artikkelbilde

Prosjektets kjerneverdier

Prosjektet deler en en visjon om et fremtidig helsevesen som:

- Systematisk støtter pasienter i å formulere "hva er viktigst for meg" og oversetter dette til pasientens mål.

- Jobber etter individualiserte, proaktive behandlingsplaner som inkluderer pasientens mål, egenmestring og planer for akutt og elektiv oppfølging.

- Har ett responssenter for pasientens spørsmål eller behovsendring.

- Kan iverksette tilpassede kliniske tiltak i tråd med planen, inkludert et sømløst tverrfaglig oppfølgingsteam.

- Støtter kontinuerlig systemlæring av sentrale resultatmål som måloppnåelse for pasienten, livskvalitet og helsetjenesteforbruk.

Til sammen utgjør de fire innovasjonsarenaene en perfekt mulighet for å studere effekter av ulike kontekster, tilnærminger og teknologiske løsninger på både prosess- og utfallsmål i arbeidet med å implementere visjonær helhetlig og pasientsentrert tjeneste.

Mål og delmål for prosjektet

  • Utvikle et "veikart" for helseledere som beskriver trinnene for innføring av en forbedret helsetjenestemodell for pasienter med langvarige og sammensatte behov.
  • Forskning på E-støtte for tverrfaglige team, den digitaliserte individuelle stegvise omsorgsplan, implementering og utrullingsmodell, den individuelle pasientforløpsopplevelse og pasientsikkerhet.
  • Skape et interessentnettverk for utveksling av erfaringer: pasienter, helsepersonell, forskere, helseadministratorer og helsemyndighetene.

Endelig prosjektprotokoll

Forskningsgruppen som gikk sammen i 3P-søknaden søkte opprinnelig med et budsjett på 50 mill NOK, men prosjektet fikk tildelt bare 25 mill NOK fra HELSEFORSK. 3P-gruppen leverte da en revidert protokoll med reduserte krav til leveranser, tilsvarende 25 mill NOK, som ble godkjent av HELSEFORSK før tildeling i feb 2015.

Nye endringer ble gjort i arbeidspakke 9 og 10, høsten 2015.

Endelig protokoll gjenspeiler begge prosessene og er godkjent av HELSEFORSK og styringsgruppa

Kontaktpersoner

  • Gro Berntsen, prosjektleder og professor, NSE,
  • Undine Knarvik, daglig leder og seniorrådgiver, NSE,
  • Kamilla Michalsen, økonomirådgiver, NSE,  (i permisjon)
  • Lene Steen Lindseth, økonomirådgiver, NSE, 

Beskrivelse av administrativ arbeidspakke

Prosjektledelsens hovedoppgave er å være pådriver for produksjonen i prosjektet, herunder overvåke fremdrift i de fire innovasjonsarenaene, de fem tverrgående arbeidspakkene (AP 6, 7, 8, 9, 10) og påse at leveranser innenfor de økonomiske rammer følges. Prosjektledelsen rapporterer til styringsgruppen to ganger i året og HELSEFORSK (finansiør) en gang i året, samt holder en god informasjonsflyt mellom alle aktører.

Ledelsesstruktur: En god prosjektstyring er sikret gjennom flere organer: en robust prosjektledelse, en prosjektgruppe som representerer alle involverte regioner og partnere, en styringsgruppe, ulike former for møteplasser i tilegg til utvikling og vedlikehold av prosjektsiden på web som formidlingskanal til interessenter og publikum.

Virkemidlene i prosjektstyringen er prosjektstyringsverktøy, risikoanalyse og interessent-/kommunikasjonsplan og årshjulet. Den faglige fremgang i prosjektet er sikret gjennom postdoktorressurser, tverrfaglige team og møteplasser som følges opp av prosjektledelsen og prosjektgruppen både innenfor og på tvers av arbeidspakkene.

Mål – delmål med den administrative arbeidspakken

  • Arbeide for en prosjektintern fellesforståelse for visjonen i prosjektet
  • Sikre god styring av prosjektets fremdrift og ressurser
  • Sikre god oppfølging av arbeidspakkene og deres leveranser
  • Tilrettelegge for godt teamarbeid blant prosjektdeltakere
  • Bidra til fremdrift av arbeidspakkenes publikasjoner
  • Lage et erfaringsnettverk som del av en Delphi prosess og utvikle en rapport
  • Sikre formidling av prosjektet og dens leveranser til interessenter og publikum
  • Sikre gjennomføring av to årlige styringsgruppemøter, en-to årlige workshops/læringsnettverk og en sluttkonferanse

Læringspunkter 2016

Prosjektledelsen har erkjent at det å rigge til et prosjekt med robust prosjektstyring, samarbeidsavtaler, ansettelser av postdoktorer og sikring av menneskelige ressurser til prosjektet er en tidkrevende prosess som har vært undervurdert. God lagånd, tålmodighet og en unik interesse for prosjektet blant prosjektdeltakere og styringsgruppen, har vært avgjørende for at vi i dag er på god vei mot å oppfylle målene beskrevet over. Dersom vi skulle gjort dette om igjen ville vi: 1) Etablert tidlig kontakt med jurist som kunne støtte kontraktsutvikling og ansettelsesprosesser.

Læringspunkter 2017

2017 har vist en god utvikling av prosjektet både faglig, formidlingsmessig og hva gjelder konsolidering av samarbeidet mellom prosjektdeltakere. Styringsgruppen som en god og virkningsfull arena for å hjelpe prosjektet å korrigere seg.

Det har vært noe utskiftning i arbeidspakkene våre. Dette har gått smidig for seg. To av innovasjonsarenaene er enten avsluttet eller er i ferd med å bli det. Vi har likevel sikret videre bidrag fra de involverte inn i de tverrgående arbeidspakken og deres deltakelse på sluttkonferansen i november 2019.

Representantene fra de tverrgående (vitenskapelige) arbeidspakker har funnet en god form for å samarbeide med hverandre, der det er hensiktsmessig. WP 6, 7 og 9 jobber tett og reiser sammen til innovasjonsarenaene (IA) for innhenting av data. WP 8 og 10 arbeider hver for seg og har gjennomført egne besøk til IA.

Prosjektet har gjennomført et læringsnettverksmøte i november i Stavanger, med deltakelse av om lag 30 personer og god representasjon av alle arbeidspakkene, samt to medlemmer fra styringsgruppen. Vi har også invitert og hatt deltakelse fra de nasjonale avstandsoppfølgings prosjekt. Dette er et bevisst valg og et steg i prosjektets utvikling fra det mer innadvendte der vi hadde fokus på å få på plass arbeidspakkene til det å løfte blikket mot nasjonale prosesser og interessenter.

På mange måter er 3P visjonen kontroversiell. Det å ta utgangspunkt i borgeren med grunnlag i «hva er viktig for deg» og det å undersøke hvordan man kan bygge helsetjenester rundt borgeren utgjør en utfordring. Det utfordrer faggrupper og ikke minst den eksisterende helsetjenesten som har en profesjons-sentrert silo-organisering. Dette gjør prosjektet til en spydspiss og fører med seg en god del utfordringer. Per i dag er det mye erfaringsbasert kunnskap samlet hos deltakerne i 3P nettverket. 3P nettverket er ivrige på å formidle noe av denne erfaringen på en systematisk måte gjennom den planlagte Delphi prosessen. Vi erkjenner at det er mange aktører rundt oss som er interessert i 3Ps tankesett, og at det haster å få i gang Delphi prosessen. Dette bekreftes gjennom prosjektlederens mange formidlingsoppdrag i løpet av 2017.

Læringspunkter 2018

Prosjektet holder et høyt aktivitetsnivå. Det er avholdt et læringsnettverksmøte i Tromsø med 50 deltakere og ett er i planlegging og skal avholdes i Kristiansand i oktober/november med rundt 70 deltakere. Prosjektet formidles på flere arena både nasjonalt og internasjonalt, og det er et økende interesse for prosjektet og dens visjon. Et arbeid for ytterligere forankring av visjonen blant interessenter i norske miljøer er igangsatt gjennom en prosess mot et «Veikart til en verdiskapende, digitalt støttet, personsentrert, helhetlig og pro-aktiv helsetjeneste - 3P-tjenesten». Metoden er under utarbeidelse. De vitenskapelige arbeidspakkene arbeider jevnt for å nå publikasjonsmålene på opptil 10 publikasjoner.

Læringsnettverksmøte Kristiansand 31.10.2018 – 1.11.2018

Presentasjoner fra foredragsholderne:

Læringspunkter WP 1 – 2019

Våren 2019 har WP1 tatt på seg å gjennomføre en «Veikart» prosess. 3P skal levere en rapport som har som utgangspunkt å råde norske myndigheter i arbeidet med å nå målet om «en digitalt støttet personsentrert, helhetlig og proaktiv helsetjeneste for personer med komplekse og langvarige behov».

Vi har valgt å jobbe med veikart-prosessen gjennom workshop gjennomført i hver av regionene i Nord-, Sør-, Vest- og Øst-Norge der 3P er forankret.. Til workshop inviteres alle som jobber med tilrettelegging av tjenester for personer med komplekse og langvarige behov. Hittil er det gjennomført tre workshop (i Nord, Sør og Vest) med mellom 15 og 40 deltakere.

Veikartmøtene har behandlet følgende spørsmål:

Hva kjennetegner tjenester som er:

  • Personsentrert
  • Helhetlig
  • Proaktiv

Hva skjer dersom disse egenskapene ikke ivaretas?

Hva skal til for å skape en tjeneste som er personsentrert, helhetlig og proaktiv i AS Norge?

Hva kan vi (deltakere) selv gjøre nå?

Evaluering av møtet

I tillegg til veikart-prosessen jobber prosjektledelsen i 3P med oppgaver rettet mot oppfølging av arbeidspakkene i 3P, gjennomføring av læringsnettverksmøte i København 7-8 mai, planlegging av sluttkonferanse for 3P Våren 2020 og rapportering til finansiør (Helse Nord).

Brukerrepresentantmøte Tromsø 25.03.2019

Mandag 25.03 arrangerte vi et seminar hvor vi satte pasientstemmen i fokus. Vi fikk besøk av Carolyn Canfield kom fra Canada for å bidra på denne dagen. Det ble samlet personer fra ulike grupper og interesser, og til sammen var det 23 personer som deltok.

Målet med dagen var å sette fokus på pasientstemmen. Carolyn gav en presentasjon på hvordan brukermedvirkningsjobben kan gjøres, og gav oss noen verktøy som kan være hjelpsomme i fremtiden for å bedre få frem pasientstemmen. I tillegg til Carolyn holdt Laila Edvardsen (UNN) og Kirsti Baardsen (UNN), Solveig Bakken (UIO) og Merethe Krohn (Norges Handicapforbund) innlegg om deres erfaringer som brukerrepresentanter.  

Formålet med dagen var at vi ønsket å undersøke pasientstemmen og hvordan man kan styrke den.  

Mot slutten av dagen hadde vi en workshop hvor vi jobbet med hvordan konkret styrke pasientstemmen. Workshoppen gav gode diskusjoner og ulike perspektiver på hvordan vi kan styrke pasientstemmen.

Her er oppsummering av de viktigste punktene fra diskusjonene:

Hva er det jeg som pasient trenger for å være en god medarbeider, medbeslutter, for å gi gode tilbakemeldinger?

  • Pasientene må bli hørt og tatt på alvor
  • Forskerne og andre beslutningstakere må åpne ørene og høre etter.
  • Brukere med fra første stund slik at de faktisk kan være med å prege prosjektet.
  • Tilpasset informasjon om forskningen for forståelse av hva det innebærer å delta.
  • Avklare forventingene. Viktig å vite hva man er med på slik at man også kan forberede seg.
  • Digitale plattformer gjør det lettere å gi tilbakemeldinger.

Hva må vi gjøre for å støtte og få flere og tydeligere pasientstemmer, større bredde i pasientstemmene?

  • Viktig at forskere og andre som involverer brukerrepresentanter forstår hvorfor representantene skal være med.
  • Det må være et troverdig prosjekt som kan «selges» til pasienten.
  • Forskerne må være ærlig med representantene. Hva er hensikten med prosjektet og hva skal resultatene brukes til.
  • Påpasselig med språkbruket i møte med representanter som ikke er innsatt i forskningsspråket.
  • Fordel om det er mer enn én representant. Da står man kollektivt sammen i møte med et nytt miljø. Anbefaler minst 3 representanter per prosjekt, slik at dersom det er frafall på en, så kan likevel de to andre støtte hverandre.
  • Digital plattformer gjør det lettere å bli rekruttert som brukerrepresentant, men kan gjøre at noen grupper ikke blir rekruttert.

Hva er det helseprofesjonelle eller helsesystemet trenger for å kunne lytte og anvende den her erfaringen bedre?

  • Aktivt forhold til forbedring. Be om tilbakemeldinger og ta kritikk på alvor. Ikke gå rett i forsvarsposisjon.
  • Helsearbeiderne må ha ferdigheter i å lytte.
  • Respekt for andres meninger og opplevelser.
  • Takhøyde for religion og tro på alternativ behandling.
  • Lære av hverandre feil. Hvilken holdning er det for å ta imot kritikk og ros.
  • Lett at pasientstemmen drukner i alle stemmene i helsesystemene. Derfor må man være våken på å la den stemmen få innvirkning i avdelingen.

Det må skje noe i systemene. Hva er det vi vil at systemene skal inneholde?

  • Tilbakemelding til de som melder ifra. Dette er med på å bygge tillit til systemet.
  • Forbedringskultur
  • Takhøyde for å kunne ta opp alle mulige problemstillinger uten at man tenker på agendaen som ligger bak.  

Vedlagt ligger presentasjon fra de ulike foredragsholderne. 

Merethe Krohn Brukerrepresentant

Laila Og Kirsti Brukermedvirkning Ved Unn

Gode Pasientforlop Solveig Rostol Bakken 2019 En Redigert Versjon

Carolyn Canfield Presentation 25 03 19 Versjon 2


Kontaktpersoner

  • Monika Dalbakk, prosjektleder PSHT, UNN,
  • Markus Rumpsfeld, klinikksjef, medisinsk klinikk UNN,
  • Lisbeth Spansvoll, prosjektmedarbeider UNN,
  • Gro Berntsen, professor,
Monika Dalbakk, Markus Rumpsfeld og Gro Berntsen

Beskrivelse av innovasjonsarena

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har sammen med kommunene Tromsø og Harstad etablert Pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT). Målgruppen er pasienter med sammensatte og/eller kroniske sykdommer som står i fare for en akutt (re-)innleggelse. Teamet er tverrfaglig og består av ansatte fra både kommuner og sykehus som arbeider sammen som en felles enhet. Teamet arbeider ut fra en pasientsentrert, helhetlig og proaktiv tilnærming. PSHT koordinerer helsetjenestene for eldre med sammensatte og kroniske sykdommer, spesielt i overgangene mellom sykehus og kommune. PSHT gjør tidlig vurdering av pasienter med risiko for øyeblikkelig hjelp-innleggelser i kommunen og støtter utskrevne pasienter der hvor det er risiko for re-innleggelser i sykehuset. Pasientene blir fulgt opp av teamene i sine hjem, kommunale institusjoner og i sykehus. Hensikten med PSHT er utvikling av bedre helse, pasienterfaringer og kost-nytte for denne pasientgruppen.

Mål – delmål innovasjonsarena

PSHT er:

  • Pasientsentrert – alle beslutninger tar utgangspunkt i hva som er viktig for pasienten, og som så oversettes til målsetninger for helsetjenestens innsats.
  • Tverrfaglig sammensatt - består av lege, sykepleiere, terapeuter, farmasøyter og helsesekretær.
  • Opptatt av planlagt samarbeid med pasient, pårørende og helsepersonell.
  • Proaktivt – forebyggende fokus, forbygger utvikling av akutt forverring, bistår med tidlig vurdering og diagnostikk av hjemmeboende eller nylig innlagte pasienter i sykehus.
  • Mobilt - arbeider både på sykehus og ute i kommunen, bistår med planlegging og oppfølging i hjemmet etter utskrivelse (5-7 dager etter utskrivelse).

Teamet får fram hva som er realistiske, hensiktsmessige og nødvendige tiltak som kan bidra til at pasienten lettere når sine mål. At teamet representerer både sykehus og kommune, men likevel fungerer som et felles team, bidrar til å holde fokus på hva som er viktig for pasienten.

PSHT bidrar til å avklare og trygge omsorgssituasjoner der pårørende har et særlig tyngende omsorgsansvar. Teamet bidrar også til økt livskvalitet i pasientens siste fase av livet. Når oppfølgingsplaner følges, trygges også helsepersonell og kontinuiteten i behandlingen kan ivaretas.

Formidling - lenker og publikasjoner:

Video:

Sommeren 2018 ble det laget en video med Sigurd Stenersen i Harstad. Her forteller han hvordan han ønsker å bli møtt av helsepersonell. Å gi god og trygg behandling til pasienten hjemme i lokalsamfunnet, fordrer at vi endrer måten vi jobber og samarbeider på. I en pasientsentrert helsetjeneste legger vi stor vekt på hva pasienten trenger. Videoen er produsert av kommunikasjonsavdelingen i Nasjonalt senter for e-helseforskning.


Læringspunkter 2016

Teamdeltakerne både i Tromsø og Harstad opplever at teamene bidrar etter intensjonene i prosjektet.

Prosjektet piloteres nå i Tromsø kommune, Harstad kommune og skal starte pilotering i Balsfjord kommune i 2017.

Tromsø kommune hadde i 2016 382 henvisninger til teamet. I 2016 har det vært en økning i antall henvisninger fra fastlegene til PSHT Tromsø. Dette skyldes blant annet flere informasjonsrunder til legekontorene om PSHT, og en utvidet ambulerende virksomhet av teamets lege. Dialogen mellom PSHT-lege og fastlegene er intensivert, gjennom telefonkontakt og dialogmeldinger.

Harstad kommune hadde i 2016 99 henvisninger til teamet.

Det gjenstår fortsatt et stykke utviklingsarbeid for begge PSHT teamene, både i sykehus og kommunehelsetjeneste før PSHT fullt ut kan anses som fast del av ordinær helsetjeneste. PSHT erfarer at jevnlig kontakt og erfaringsutveksling mellom parter som samhandler hyppig bidrar til å opprettholde et godt samarbeidsklima og bygger nettverk mellom partene.

PSHT har tatt i bruk en metode for å beskrive risikobildet for hver enkelt pasient. For hver pasient lages en liste av «aldri-hendelser» som er de helsetjenestene som tjenesten må ha «stål-kontroll» på.

Læringspunkter 2017

Positiv utvikling. 2017 har vært året der Pasientsentrert team, både i Tromsø og Harstad er blitt godt etablert og har fått innarbeidet arbeidsmetoder man ser bidrar til en mer personsentrert, helhetlig og proaktiv helsetjeneste. Tjenesten man har utviklet er i tråd med prosjektets intensjoner, ut fra det som er mulig å få til innenfor dagens organisering av helsevesenet. De gode erfaringene drar man nå også med seg, når PSHT piloter utvikles i Balsfjord, Karlsøy og Lenvik.

Behovet for helhetlig koordinering av helsetjenestene for multisyke eldre er stort. PSHT ivaretar en koordineringsfunksjon på tvers av sykehus og kommune mens pasienten følges opp av teamene. Når det gjelder koordinering på litt lengre sikt, er det vanskelig å se i praksis hvem ellers i helsetjenesten som tar på seg denne oppgave. Det er behov for at sykehus og kommune samarbeider for å finne felles løsninger for å få implementert de ordningene som er opprettet og se til at de fungerer hensiktsmessig i praksis. Selv om dette ligger utenfor PSHTs mandat, har prosjektet opparbeidet seg viktig erfaring og kompetanse som kan komme både sykehus og kommune til gode når øvrige deler av helsetjenesten skal utvikles til å yte helhetlige forløp.

PSHTs plass i dagens system: Fremover er det behov for vurdering og beslutning vedrørende PSHTs plass og rolle i dagens helsetjenestesystem, både på kort og lang sikt. PSHT bygger bro mellom kommune, fastlege og sykehus. PSHT tar ikke over andres oppgaver. Likevel er det mye dialog med andre enheter i forhold til rollefordeling. Uavhengig av organisatorisk plassering og faglig tilhørighet, er det en forutsetning at PSHT får opprettholde muligheten til å arbeide fleksibelt på tvers av organisatoriske grenser. Fleksibilitet og mulighet for å tilpasse PSHTs innsats ut fra hva som er viktig for pasienten, og hva neste tjenesteledd har behov for av støtte, er avgjørende for hvilke effekter som kan forventes oppnådd gjennom PSHT.

Beslutningsprosesser knyttet til videre drift og utvidelse av PSHT til flere kommuner har vært utfordrende. Den økonomiske situasjonen både i sykehus og kommune har medført en økt forventing om effektevaluering og gevinstrealiseringsplaner for nye tiltak som PSHT, særlig fra UNNs side. Foreløpige forskningsresultater har vært presentert for «eierne» av PSHT i både kommuner og sykehus for å støtte beslutningsprosessen. Disse har vært nyttig for beslutningstakerne, men har foreløpig ikke ledet til noen endelige avklaringer.

Det er krevende å bruke enda upubliserte resultater til et slikt formål. Denne prosessen har avdekket et behov hos ledelsen for en kontinuerlig monitorering og publisering av korrekte effekt-resultater som kan veilede beslutningsprosessen, slik at beslutningsprosessen blir transparent og kunnskapsbasert. Forskningsprosessen er imidlertid verken designet for eller har ressurser til å levere resultater i takt med disse behovene.

Læringspunkter 2018

1) Overgang fra prosjekt til drift i Tromsø:

PSHT har nå vært et pilotprosjekt i Tromsø i 4 år. Driften er vel etablert. Metoden som PSHT har utviklet er godt etablert, men er likevel stadig i forbedring. Fra og med jan 2019 går prosjektet over i drift. Det er gledelig at prosjektet videreføres og gir opphav til et permanent tilbud til multisyke eldre.  I prosjektfasen har PSHT hatt tilgang til både kommunens og sykehusets journaler under en «kvalitetssikringsparagraf» i helsepersonelloven. Når prosjektet går over i drift, er det uklart om det er mulig å videreføre denne tilgangen på tvers under dagens lovverk.

2) Overgang fra prosjekt til drift i Harstad: PSHT-Harstad har vært et prosjekt i 3 år, er godt innarbeidet i Harstad. Sammen med Tromsøteamet er det utviklet prosedyrer og metodikk som stadig er under utvikling og forbedring. Teamet i Harstad er lite og sårbart (totalt 3, 8 stillinger). Lege er tilknyttet teamet men har ikke avsatt fast ressurs. Kontaktpersoner i kommunen er tilknyttet med stillingsressurs, uten at det er frigitt tid. Fortsatt tilgang til journaler på tvers er viktig og nødvendig for å sikre helhetsbildet rundt pasientens situasjon. Det pågår en beslutningsprosess i Harstad kommune om eventuell videre deltakelse i PSHT etter at prosjektperioden utløper ved utgangen av 2018. Som del av dette har Harstad kommune iverksatt en egen evaluering av PSHT. Resultatet av denne evalueringen foreligger ikke enda.

3) Utvidelse av PSHT til Lenvik kommune. PSHT er nå i pilotfase i både Balsfjord og Karlsøy kommune. Nå legges også Lenvik til. Lenvik er også valgt som en modellkommune for myndighetenes satsning på oppfølgingsteam. Den organisatoriske modellen for Lenvik er fortsatt i støpeskjeen.

4) Interesse for å styrke prinsippene for PSHT i både sykehus og kommune. Som en følge av de gode resultatene vi har oppnådd, så er det interesse for å utvikle et program som skal styrke en sosio-teknisk modell for hele helsetjenesten som er personsentrert, helhetlig og proaktiv. Dette  

5) En langtekkelig publiseringsprosess av de første resultatene. Artikkelen som beskriver resultatene våre ble avvist av de store tidsskriftene. Artikkelen er nå til review i et annet tidsskrift.  

Læringspunkter 2019

Innovasjonsarena i Nord har opplevd en eventyrlig vekst i interessen for det arenaen har fått til. Fra litt forsiktig interesse i 2018, så har nå prosjektgruppen blitt «reisende i Personsentrerte, helhetlige og proaktive tjenester». Markus Rumpsfeld, er utfordret til å utvikle helsetjenester som retter seg mot alle personer med komplekse og langvarige behov i UNNs opptaksområde. Prosjektet har fått navnet: Stormottakerprosjektet. Nye UNN Narvik blir første case i «stormottaker» prosjektet.

Dette blir nå et program som består av 4 deler:

·        Tjenesteinnovasjon og videreutvikling – nye tjenester

·        Organisasjonsutvikling – spredning av eksisterende tjenester

·        Teknologi og e-helse – Digital støtte

·        Samhandling – internt og eksternt – avtaler om samhandling med eksterne aktører utenfor spesialisthelsetjenesten

Den opprinnelige innovasjonsarena: Pasientsentrert HelsetjenesteTeam (PSHT), lever videre, og blir nå overført til drift i både Tromsø og Harstad kommune. Vi er i prosjektfase med Balsfjord, Lenvik og Karlsøy kommune. Lenvik kommune kombinerer dette med deltakelse i myndighetenes «oppfølgingsteam». UNN og OSO har vedtatt at PSHT tilbudet skal spres til alle UNNs opptakskommuner.


Kontaktpersoner

  • Wenche Tangene, prosjektleder og spesialrådgiver, Forskningsenheten (FOU) Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, epost:
  • Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet Sykehus, professor, dr. med., K2, Universitetet i Bergen Epost:

Beskrivelse av innovasjonsarena

Prosjektansvarlig: Sørlandet Sykehus HF.

Samarbeidspartnere: Universitetet i Agder (Senter for E-helse) og Arendaøkommune som er den lokale innovasjonsarenaen.

Kort beskrivelse av tjenesten: Telemedisinsk oppfølging fra telemedisinsk sentral i Risør kommune og dannelse av et tverrfaglig team med pasienten selv som sentralt medlem av teamet. Målgruppen er pasienter med KOLS som har akutt eller kronisk forverring av sykdommen. Fra 2018 har det vært mulig å få oppfølging også til pasienter med diabetes og hjertesvikt fra sentralen.

Mål for WP3

Prosjektet går ut på å beskrive hvordan telemedisinsk oppfølging av pasienter integreres i samarbeid med tverrfaglige team. Det viktigste man måler hos pasienten i denne sammenheng er empowerment og trygghetsfølelse.

Hovedhypotese for innovasjonsarenaen: «Telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS øker pasientens empowerment fra oppstart til 4 uker etter etablert behandling, og gir økt trygghet for pasientene. Empowerment evalueres ved inklusjon og etter 4 ukers oppfølging via nettbrett. Trygghet evalueres ved 4 ukers oppfølging.»

Sekundærmål: Arenaen skal vurdere organisatoriske endringer som følge av telemedisin og etablering av primærmedisinske team.

Inklusjon: Fortløpende inklusjon av pasienter med akutt eller kronisk KOLS-forverring som kan få tilpasset telemedisinsk utstyr. I tillegg inklusjon av pasienter med KOLS som har behov for telemedisinsk oppfølging, disse rekrutteres fra fastleger og spesialister. Fra 2018 er det også mulig å inkludere pasienter med hjertesvikt og diabetes.

Mål for antall inklusjoner: Inklusjon av minst 15-20 pasienter som er med i studien og får oppfølging i minst 1 måned.

Formidling - lenker og publikasjoner

Risør kommune er også partner i TELMA-prosjektet - et større telemedisinsk prosjekt hvor Kristiansand kommune er prosjekteier og har samarbeid med Farsund kommune, Risør kommune, Sørlandet sykehus Kristiansand og Universitetet i Agder. Begge prosjektene er oppfølgere av telemedisinprosjektet United4Health, som ble avsluttet i 2015. Overordnet mål i TELMA er å utvikle en felles telemedisinsk løsning for hele Agder. 

Smaradottir, B., et al. (2018). Telemedicine follow up of Chronic Obstructive Pulmonary Disease Integrated into a Patient-centered Health Care Team Setting-Impacts on Patient Empowerment and Safety. Proceedings of the 2017 International Conference on Computational Science and Computational Intelligence.

Berglind Smaradottir på konferansen Computational Science and Computational Intelligence (CSCI’17) i Las Vegas, USA, desember 2017. Presentasjon av artikkelen Telemedicine follow-up… som beskriver forskningsagendaen og planen for WP3.

I mai presenterte Smaradottir en abstrakt på konferansen Teknologi i Helse og Omsorg ved Høgskulen Vestlandet i Bergen. 

I september 2018 har Smaradottir vært på studietur til Københavns universitet for å fordype seg i analyse av spørreskjemaet som brukes for å kartlegge «eHealth literacy» i arbeidspakke 3.

Forskning WP3: Prosjektgruppen har levert artikkel i april 2019 som er under vurdering hos Tidsskrift for omsorgsforskning om erfaringene med den telemedisinske sentralen i Risør.

Læringspunkter 2017

Telemedisinsk løsning og lagring av data: Det har vært diskusjon, uklarheter og til dels uenigheter rundt hvorvidt datalagringsløsningen oppfyller Normens (Norm for informasjonssikkerhet) krav for informasjonssikkerhet. Det er besluttet at prosjekteier for TELMA-prosjektet (Kristiansand kommune) har anskaffelse- og systemansvar for løsningen. Aktører (organisatoriske enheter) i prosjektet som skal tilføre data til leverandør av løsningen (Open Tele), tegner databehandleravtale med Kristiansand kommune som er databehandleransvarlig. Ved utgangen av 2017 er ny teknologisk plattform for telemedisinsk oppfølging tatt i bruk og løsningen oppfyller kravene i Norm for informasjonssikkerhet.

Teknologiske utfordringer: Risør kommune har inngått samarbeid om den telemedisinske oppfølgingen med Telemedisinsk sentral i Kristiansand kommune og teknologiske utfordringer løses i samarbeid med sentralen. 

Avhengigheter: 3P-prosjektet har vært avhengig av fremdrift i TELMA-prosjektet. Frister som har blitt forskjøvet i TELMA, har ført til forskyvning også for 3P. Som følge av avklaringer knyttet til teknologiske løsninger, vil det i 2018 bli fullt fokus på inklusjon av nye pasienter i prosjektet. 

Samarbeid: I sammenheng med flere måneders forskyvning av oppstartdato, har avtalen med sykehuset i Arendal fått et helt annet nivå enn først forespeilet. Det vil i første halvår 2018 bli tatt en gjennomgang av hvordan sykehuset kan innta en rolle i prosjektet som del av det tverrfaglige teamet som skal følge opp pasienten. P.t er oppfølgingen i Risør kommune tett knyttet til hjemmesykepleiens rehabiliteringsteam. Det vil i 2018 bli jobbet systematisk med involvering av pasientens fastlege ved inklusjon av nye pasienter i prosjektet.

Læringspunkter 2018

Risør kommune evaluerte i begynnelsen av 2018 våre erfaringene med telemedisinsk sentral i Risør kommune. Vi konkluderte da med at driften av den telemedisinske sentralen var sårbar pga bemanningsutfordringer og at vi i perioder hadde manglede kompetanse til å drifte sentralen på en faglig forsvarlig måte. Vi diskuterte ulike løsninger, men så at de ikke var realiserbare innen dette prosjektet. Etter interne vurderinger i Risør kommune og drøftinger i prosjektgruppa i Helse sør øst besluttet vi å inngå avtale med TELMA prosjektet og TMS Valhalla om telemedisinske oppfølgingen. Avtalen ble inngått mai 2018 og den første pasienten ble inkludert juni 2018. Av ulike årsaker ble oppstart av oppfølging først startet september 2018. Vi har per i dag 2 inkluderte pasienter som får oppfølging.

Det har vært en utfordring å rekruttere pasienter til prosjektet. Vi har sett at pasienter som kan nyttiggjøre seg oppfølging i liten grad har kommunale tjenester.  Etter vår vurdering må derfor rekruttering av pasienter til prosjektet gjøres hos fastlegene eller hos sykehus. Når det gjelder fastlegene har vi hatt møter med de og informert, men opplever allikevel at vi ikke får til en god rekruttering derfra. Når det gjelder sykehuset har vi ikke fått til noen rekruttering fra Arendal sykehus. Dette er nok også mye av årsaken til at vi har så lav inkludering som vi har.

Risør kommune har utarbeidet en rutine for samhandling med fastlegene. Hjemmetjenesten har møter med ulike fastlegene hver 6 uke, i tillegg har man tett samarbeid med fastlegene om enkeltpasienter gjennom dialog og samhandling. Kommunene har også samhandlingsmøter med fastlegene på administrativt nivå. Ved inklusjons av pasienter som er henvist fra sykehus blir fastlegene kontakte via e-melding og blir samhandlet med underveis i behandlingen.

Kontaktpersoner

  • Prosjektleder: Kenneth Austrått,
  • Prosjektansvarlig: Heidi Grundt,

Beskrivelse av innovasjonsarena

Innovasjonsarenaen Helse@Hjemme gjennomfører en randomisert studie for pasienter med KOLS og FEV1 < 50%. Metodikken baserer seg på den tidligere KOLS-kofferten, hvor det ble gjennomført en retrospektiv studie. Oppfølgingen skjer ved at pasienter får tildelt et nettbrett og pulsoksymeter etter utskrivelse for KOLS-eksaserbasjon. Pasienten blir fulgt opp i 14 dager (ti oppfølgingssamtaler) hvor det gjennomføres videosamtaler med opplæring og overvåking av pasientens helsetilstand.

Det er videre utarbeidet en rapport i regi av SINTEF, hvor tjenestemodellen er vurdert. Dette ble gjennomført i samarbeid med flere kommuner, pasienter og aktører i den nåværende tjenestemodellen.

Prosjektet hadde inkludert 180 pasienter i mars 2018, og gjennomført seks og 12 måneders kontroll i mars 2019. Datamaterialet blir nå analysert i tråd med protokoll, for å publiseres.

Mål – delmål innovasjonsarena

Arenaens primærformål er å gjennomføre en randomisert studie for å vurdere effekten av opplæring og overvåking i den kritiske fasen etter en utskrivelse for KOLS-eksaserbasjon.

Formidling

Internettside: https://helse-stavanger.no/avd...

Publikasjoner

Saleh, S., Larsen, J. P., Bergsåker-Aspøy, J., & Grundt, H. (2014). Re-admissions to hospital and patient satisfaction among patients with chronic obstructive pulmonary disease after telemedicine video consultation - a retrospective pilot study. Multidisciplinary Respiratory Medicine, 9(1), 6. http://doi.org/10.1186/2049-69... Link: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/p...

Rapporter

Reitan, J., Halvorsen, T., & Svagård, I. (2016). Samhandlingsmodeller for avstandsoppfølging av kronisk syke. Trondheim: SINTEF.

Læringspunkter 2017

Samarbeid med primærhelsetjenesten: Da Helsedirektoratet tildelte nasjonale piloter på avstandsoppfølging av kroniske pasienter, var Helse@Hjemme med på søknaden til Stavanger kommune. Underveis i dette arbeidet gjennomførte også Stavanger universitetssykehus (SUS) et arbeid for å finne gode samhandlingsmodeller for de to tjenestenivåene overfor kroniske pasienter (se under publikasjoner).

I nasjonal pilot har Stavanger kommune det overordnede ansvaret for oppfølgingen av pasientene og ansvar for det tekniske utstyret. Under arbeidet viste det seg at aktørene hadde ulike mål for piloten, og ulike muligheter for å forplikte seg. Helse@Hjemme deltar av den grunn i referansegruppen til Stavanger kommunes nasjonale pilot i det videre arbeidet.

Utvikling kontra studie: Helse@Hjemme gjennomfører en randomisert kontrollert studie (RCT) av KOLS-pasienter etter spesifikke kriterier. RCT legger klare begrensninger for å kunne videreutvikle eller gjøre justeringer i oppfølgingstilbudet til pasienten, samtidig som resultatene fra denne metodikken gir et veldig godt grunnlag for effektvurderinger.

Inkludering av pasienter vil avsluttes ved utgangen av første kvartal 2018, da man har oppnådd antall pasienter som var planlagt (n=180). Det jobbes av den grunn med hvordan man kan sikre kompetanseoverføring, både til kommuner og andre prosjekter i spesialisthelsetjenesten.

Interesse for erfaringene i primærhelsetjenesten: Flere kommuner har interesse for, og vurdert telemedisinsk oppfølging av kroniske pasienter. Blant annet har 13 kommuner, under ledelse av Sandnes kommune, samarbeidet om å finne en mulig felles løsning for oppfølging av trygghetsalarmer og telemedisinsk oppfølging av kroniske pasienter. Dette arbeidet har SUS deltatt i for å bidra til et så sammenhengende tilbud som mulig overfor pasientene. Kommunene valgte å ikke gå videre med den skisserte løsningen. Saksfremlegg fra en av kommunene finner du her.

Læringspunkter 2018

Samarbeid med primærhelsetjenesten: Da Helsedirektoratet tildelte nasjonale piloter på avstandsoppfølging av kroniske pasienter, så var Helse@Hjemme med på søknaden til Stavanger kommune. Underveis i dette arbeidet gjennomførte også SUS et arbeid for å finne gode samhandlingsmodeller for de to tjenestenivåene overfor kroniske pasienter (se under publikasjoner).

I nasjonal pilot har Stavanger kommune det overordnede ansvaret for oppfølgingen av pasientene og ansvar for det tekniske utstyret. Under arbeidet med viste det seg at aktørene hadde ulikt mål for piloten, og muligheter for å forplikte seg. Helse@Hjemme deltar av den grunn i referansegruppen til Stavanger kommunes nasjonale pilot i det videre arbeidet.

Utvikling kontra studie: Helse@Hjemme gjennomfører en randomisert kontrollert studie (RCT), av KOLS-pasienter etter spesifikke kriterier. RCT legger klare begrensninger for å kunne videreutvikle eller gjøre justeringer i oppfølgingstilbudet til pasienten, samtidig som resultatene fra denne metodikken gir et veldig godt grunnlag for effektvurderinger. 

Interesse for erfaringene i primærhelsetjenesten: Flere kommuner har interesse for, og vurderer telemedisinsk oppfølging av kroniske pasienter. Blant annet har 13 kommuner, under ledelse av Sandnes kommune, samarbeidet om å finne en mulig felles løsning for oppfølging av trygghetsalarmer og telemedisinsk oppfølging av kroniske pasienter. Dette arbeidet har SUS deltatt på, for å bidra til en mer sammenhengende tilbud som mulig – overfor pasientene. Sluttrapport er tilgjengelig her.


Kontaktpersoner

  • Klaus Phanareth, overlege og PhD, Epital Health A/S,
  • Søren Vingtoft, lege og helseinformatiker, Epital Health A/S,
  • Lars Kayser, studieleder, PhD, og spesialistlege IT og helse, Københavns Universitet

Beskrivelse av innovasjonsarena

Epitalet har fungert som Living Lab siden 2012 i Lyngby-Taarbæk kommune. I denne perioden har Epitalet utviklet og testet en personsentrert helsemodell hvor borgere med alvorlige kroniske sykdommer tilknyttes et nettverk av helseprofesjonelle. Nettverket bygger på en selvmonitorerende og proaktiv tilnærming for å forebygge akutte og sub-akutte forverringer. Epitalet har et respons- og koordinasjonssenter, hvor man har direkte kontakt med brukerne og hvor de har mulighet for å kontakte e-leger for å igangsette behandlinger, samt et mobilt akutt-tema bestående av helseprofesjonelle, som ved behov sendes ut til pasientenes hjem. Der er på dette grunnlaget utviklet en personsentrert care model, som nå er publisert i JMIR (se nedenfor). Modellen hviler på følgende helsetjenestedeklarasjon:

”Borgernes telemedisinske manifest”

1. Visjon

  • Skape trygghet
  • Fremme livskvalitet
  • Avverge innleggelser

2. Misjon (systemkrav)

  • 'Tilgjengelighet (24/7, 365)
  • Reaksjonstid (< 5 minutter)
  • Mobilitet (global kontaktmulighet)
  • Innflytelse (empowerment)
  • Stabilitet (budsjettsikkerhet)

3. Utstyr og tjenester

  • Hjemme hos pasienten:
  • Klinisk måleapparat online
  • Internett- og kommunikasjonsutstyr med video
  • Akutt medisinkasse
  • På vaktsentralen:
  • Døgnbemannet med spesialutdannet personell
  • E-lege bakvakt
  • Akutt utrykningsteam

4. Rammebetingelser

  • Étt kontaktpunkt
  • Entydig og kontinuerlig behandlingsansvar
  • Aktive nettverk for borgere med KOLS og kroniske sykdommer
  • Robust forankring i helsesektoren
  • Godkjenning fra tilsynsmyndigheter
  • Sikring av videreutvikling med borgerinndragelse

Publikasjoner

"Epital Care Model (ECM)":


Vitenskapelig publikasjon av ECmodellen:

http://www.researchprotocols.o...

TV-innslag om eKlinikken- en ny Eptial i Odsherred:

https://www.tveast.dk/nyheder/...

TED talk fra 2012:


TV2 Lorry innslag fra 2014:

http://www.tv2lorry.dk/nyheder...

Visjonsvideo for ECM 1 (Independent and Active Living) fra 2010:

AP5, Innovationsarena Epitalet, har givet inspiration til at udvide afprøvningen af ECM (Epital Care Model) i Odsherred kommune i Region Sjælland. Dette sker som led i PreCare projektet (https://innovationsfonden.dk/d...) der i 2018 vil etablere en e-klinik som et "missing link" imellem Holbæk Sygehus og Odsherred kommunes praktiserende læger og kommunens helsefunktioner. I den forbindelse vil samarbejdet imellem 3P og AP5 blive udvidet og styrket. Region Sjælland vil på det grundlag involvere sig i samarbejdet med og erfaringsudvekslingen i 3P fremover.


Visjonsvideo for ECM 4 ("Utlagt i eget hjem") fra 2010:


Læringspunkter 2018

Epitalet er i fuld gang med at etablere en ny ”Whole System Demonstrator” i Odsherred kommune i samarbejde med Region Sjælland og Holbæk Sygehus baseret på erfaringernes fra Lyngby-Taarbæk kommune. Udgangspunktet var igangsættelse af PreCare projektet primo 2018, der skulle udforske muligheder for at etablere større proaktivitet i det eksisterende sundhedsvæsen.

I løbet at projektets første 6 måneder stod det klart, at anvendelse af ECM modellen skulle bruges som referencemodel mhp. skabe et reelt personcentreret sundhedsvæsen baseret på ECM principperne. Efterfølgende undersøgtes mulighederne for at etablere sammenhængende ECM funktionerne i det eksisterende organisering enten med udgangpunkt på et hospital eller som en udvidelse af de kommunale sundhedsfunktioner. Ingen af delene viste sig at kunne gennemføres og i augsust 2018 besluttedes det at etablere en helt ny organisatorisk enhed – eKlinikken – der dels fungerer som en juridisk selvstændig lægefaglig organisation med instruktionsbeføjelser over sygeplejersker ansat i Odsherred kommune og med samarbejdsaftaler med Holbæk Sygehus og kommunens praktiserende læger.

Herefter er der igangsat en etablering af eKlinikkens infrastruktur, der bl.a. indbefatter:

  • Udvikling af en ECM journal i samarbejde med Appinux
  • Etablering af en ”point of care” laboratorium i samarbejde med Radiometer
  • Samarbejde med device leverandører (Spiromagic) 

eKlinikken er i gang med at etablere følgende funktioner:

  • Response og koordinationscenter (RKC) – (ECM2-5)
  • Mobil Akut Sygepleje (MAS) – (ECM3-4)
  • Kommunale Akut Pladser – (ECM 5)

Med dette set-up planlægges at kunne tilbyde borgere med KOL en 24/7 telemedicinsk service samt at borgere med akutte forværringer indenfor 31 internt medicinske diagnoser kan undersøges og behandles af eKlinikkens personale.

En af eKlinikkens målsætninger er at kunne nedbringe forekomsten af akutte indlæggelser fra Odsherred kommunes med 30% i løbet af det næste år.

Kontaktpersoner

  • Rune Fensli, Professor og forskningsleder. Senter for eHelse, Universitetet i Agder, Grimstad.
  • Berglind Smaradottir, Forsker, Forskningsenheten, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand.

Beskrivelse av tverrfaglig arbeidspakke

Arbeidspakke 6 har som mål å kartlegge tekniske løsninger som brukes av tverrfaglige helseteam ved de fire innovasjonsarenaene. Fokus er funksjonalitet, brukervennlighet og organisatoriske aspekter ved bruken av tekniske løsninger, og hvordan disse støtter teamsamarbeid både internt og mellom organisasjoner.

Mål – delmål tverrfaglig arbeidspakke

Arbeidspakke 6 ser både på hvordan situasjonen er nå «as is» og hvordan det tverrfaglige helseteamet ser for seg fremtidens løsninger «to be». Kartleggingen baserer seg fremst på kvalitative metoder med observasjoner og intervjuer på hver innovasjonsarena med nøkkelinformanter.

Formidling - lenker og publikasjoner

Berglind Smaradottir, presentasjon på ICIMTH2018-konfernsen i Athen 5. juli 2018

B. Smaradottir, R. Fensli. The Technology Use and Information Flow at a Municipal Telemedicine Service. Stud Health Tech Inform 251 (2018), p. 293-296. Artikkelen omhandler evaluering av den telemedisinske løsningen i Risør. Open-Access & Medline-indexed: http://ebooks.iospress.nl/volu...

B. Smaradottir, R. Fensli. Evaluation of a Telemedicine Service Run with a Patient-centred Care Model. Stud Health Tech Inform 251 (2018), p. 297-300. Artikkelen omhandler arenaen Lyngby-Taarbæk og hvordan en telemedisinsk løsning for lungepasienter ble evaluert. Open-Access & Medline-indexed: http://ebooks.iospress.nl/volu...

B. Smaradottir, R. Fensli. A Case Study of the Technology Use and Information Flow at a Hospital-driven Telemedicine Service. Studies in Health Technology and Informatics 2017:244, p.58-62. Available at: http://ebooks.iospress.nl/volu... (Medline-indexed) DOI: 10.3233/978-1-61499-824-2-58. Artikkelen omhandler arenaen Egersund og Helse@hjemme hvor teknologien og informasjonsflyten ble evaluert. 

B. Smaradottir, R. Fensli. Evaluation of the Technology Use in an Inter-disciplinary Patient-centered Health Care Team. Stud Health Tech Inform 257 (2019), p. 388-392. Artikkelen omhandler teknologistøtten ved PSHT på UNN. Open-Access & Medline-indexed: http://ebooks.iospress.nl/volu...

B. Smaradottir, R. Fensli. Integrating Care Through Patient-centred Health Team Working across Organisational Borders. Studies in Health Technology and Informatics 2017:244, p.85. doi:10.3233/978-1-61499-824-2-85. Available at: http://ebooks.iospress.nl/volu... Artikkelen omhandler PSHT. 

Her finnes en kort artikkel/abstract fra tidlig prosjektfase i AP6 og dette er tilhørende poster som ble presentert på MIE2017.

To artikler om pasienterfaringer og brukererfaringer med digital støtte er accepted og blir publisert i juli og august. En artikkel er under review hos Elsevier. 

Smaradottir holder foredrag sammen med Ståle Sjaavaag på eHelse 2019 i mai i Oslo for å presentere arenaen Risør og forskning i 3P.

Smaradottir deltok på eHelse2018 sammen med Kenneth Austrått og presenterte resultater fra innovasjonsarenaen i Egersund, arrangert av Den Norske Dataforeningen, Legeforeningen og Sykepleierforbundet i Oslo april 2018. Smaradottir deltok på EHIN2017 og holdt et foredrag om arbeidspakke 6 i 3P på parallellsesjonen Forskersporet. EHIN hadde over 1000 deltakere.

Læringspunkter 2016

Det er sendt søknad til Norsk senter for forskningsdata (NSD) vedrørende innsamling og lagring av forskningsdata for arbeidspakke 6, 7 og 9. Planlegging av besøk til innovasjonsarenaene. Utforming av intervjuguider og plan for kreativ workshop. Vi har lært at søknader tar tid, både til skriving og saksbehandling. To besøk er gjennomført i Egersund og Tromsø. Underveis endret vi programmet for kreativ workshop, men en to-deling i forhold forskningstemaene.

Læringspunkter 2018

I løpet av 2017 ble det sendt søknad til Norsk senter for forskningsdata (NSD) vedrørende innsamling og lagring av forskningsdata. Det ble gjort fire besøk sammen med arbeidspakke 7 & 9 på innovasjonsarenaene Egersund, Tromsø, Lyngby og Risør. Intervjuer, kartlegging og observasjoner ble gjort i 2-3 dager på hver innovasjonsarena. Vi erfarte at to dager var altfor lite og at det var behov for mere tid, da flere forskere ønsket å intervjue de samme personene. Berglind har i ettertid besøkt Egersund og Tromsø for å komplettere datainnsamlingen med flere intervjuer og observasjoner. Det ble gjort et ekstra besøk i Risør i januar 2018 med spesielt fokus på kartlegging av teknologi. 

Læringspunkter 2019

Vi holder på å avslutte datainnsamlingen, analysere data og skive en avsluttende artikkel som oppsummerer resultatene for WP6 og anbefalinger for veien videre.

Kontaktpersoner

  • Lars Kayser, studieleder, PhD og spesialistlege, IT og helse, Københavns Universitet epost:
  • Eunji Lee, postdoktor, OUS/Københavns Universitet, epost: Eunji.Lee@rr-research.no

Beskrivelse av tverrfaglig arbeidspakke

Hovedfokus i arbeidspakken er klinisk dokumentasjon og evidens i samarbeid med pasienter med kronisk sykdom. Det vil gi et grunnlag for å forstå hvordan man på sikt kan adressere pasientenes health literacy, digitale health literacy og empowerment.

Formålet med arbeidspakke 7’s bidrag til prosjektet er å kartlegge guidelines og ”best practice” innenfor håndtering av personer med en eller flere kroniske tilstander. Videre skal arbeidspakken komme med forslag til hvordan samhandling kan understøttes ved digital støtte.

Det fokuseres i første omgang på personer med KOLS. Senere ses det på personer med diabetes og hjerte-/karsykdommer, samt andre varierende sykdommer.

Det kartlegges i hvilket omfang det finnes litteratur, guidelines og anbefalinger innenfor tematikken både i Norge, Skandinavia og øvrige land.

Videre ses det på hvordan konsultasjoner og samhandling skjer i praksis, og hvilke barrierer og utfordringer som oppstår i forbindelse med implementering av kliniske retningslinjer på tvers av sektorer. Alt med godkjenning fra de involverte pasientene.

Gjennomførte datasamlingsaktiviteter i 2018 for WP7 og WP9 (feltarbeid)

Gjennomførte datasamlingsaktiviteter i 2017 for WP7 og WP9 (feltarbeid)

Formidling - lenker og publikasjoner

Eunji Lee, Lars Kayser, Deede Gammon, and Gro Berntsen. Engaging and empowering citizens with long-term conditions: How to define personal goals and how to support the goal achievement with technology? The 18th International Conference on Integrated Care (ICIC18). Lenke til foredrag: 

https://drive.google.com/drive/folders/1G6QO4yTFb5wJEk9xEvRHtcZn4Ly8YYZk

Læringspunkter 2016

Prosjektene vi undersøker i feltet har forandret omfang og organisasjonene. Det er derfor vanskelig å fullstendig avsløre alle aspekter på hver site. Vi trenger å jobbe med både historisk og nåværende perspektiv.

De fire feltene sammen vil bidra til våre læringer, så det er viktig å kombinere disse erfaringene.

Læringspunkter 2017

AP 7 samarbeider tett med AP 9 fordi pasientens individuelle digitale plan i AP7 må tilpasses pasientens mål (AP 9). AP 7 og 9 dekkes av en felles Post dok. Post dok E. Lee ble ansatt våren 2017. Post dok og AP leder har vært på fire besøk hos innovasjonsarenaene og publisert en artikkel om en tjenestedesign-tilnærming som vi testet ut på besøk i Tromsø.

Vi designer datasamlingsaktiviteter knyttet både til pasientens mål og digitale støtte. Vi holdt for eksempel gruppearbeid med både helsepersonell og pasienter. Vi diskuterte først 1) Hva er viktig i pasientens liv? Og 2) Hvilken type kliniske data er viktig å samle og dele for å støtte oppfølging av de personlige mål som ble identifiserte i det første spørsmålet.

Vi er i gang med et litteratursøk om «Hvordan personlige mål hos personer med kroniske sykdommer kan formuleres og følges ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette vil bli en artikkel som publiseres senere i år.

Læringspunkter 2018

Foreløpige inntrykk fra feltarbeid

  • Det ser ut som at telemedisinsk avstandsoppfølging fungerer bra (Egersund og Risør).
  • Teamene får ikke tilgang til pasientens data fra fastlege/legevakt noe som gjør det vanskelig for dem å få oversikt over pasientforløpet (Tromsø og Harstad).

Foreløpige funn fra scoping review (fulltekstscreening er nå underveis) 

  • Hovedsykdomtype: diabetes type 1/2, KOLS, hjerte-sykdom/svikt, psykiske lidelser, ukontrollert blodtrykk, og kreft
  • Kommunikasjons type: kontakt over telefon, mobilapp, videokonferense, sms, webside (portal, dataprogram, osv.), wearables, e-post, ansikt til anskit, og PDA program.

Kontaktpersoner

  • Kari Dyb, prosjektleder og forsker, Nasjonalt senter for e-helseforskning , tlf; 90110922
  • Lisbeth Kvam, forsker, NTNU, , tlf; 73559357, mobil:99241349

Beskrivelse av tverrfaglig arbeidspakke

Målet med arbeidspakke 8 er å produsere ny samfunnsvitenskapelig kunnskap om implementering av komplekse intervensjoner i helsetjenesten. Arbeidspakken skal blant annet utvikle et evalueringsrammeverk basert på Normalisation Process Theory (NPT).
Mange og svært ulike faktorer påvirker innovasjon av nye tjenester i helsesektoren. Vår studie er ikke begrenset til hard teknologi, materielle verktøy eller informatikk, men omfatter det Carl May kaller “soft technologies”: “the body of knowledge and practice possessed by health professionals around structuring, framing and enacting their interaction” (May et al, 2001: 1890). Studien har særlig fokus på sammenhenger mellom 3Ps visjon og de endelige resultatene av innovasjonen, og skal utforske hvordan visjonen om pasientsentrert pleie utspilles og materialiseres gjennom innføring av ny teknologi: Støttes eller motarbeides intervensjonen i praksisfeltet?

Studien har to overordnede problemstillinger:

(A) How are the 3P visions and values concerning patient care materialized and communicated in day to day practice at the different sites?

(B) How is the 3P technology (soft and hard) relating to other contemporary visions and values of patient care as a craft?

For å støtte det praktiske arbeidet med implementering på de ulike innovasjonsarenaene, skal arbeidspakken også jevnlig dele kunnskap fra empirisk feltarbeid med prosjektgruppa.

Metode og teori

Visjonen i 3P er intervensjonen, og vi skal studere implementeringsprosessene på de fire ulike intervensjonsarenaene. Det teoretiske inntaket til studien er Normalisation Process Theory (NPT). NTP kan kategoriseres som en sosiologisk verktøykasse og fungere som et overordnet teoretisk rammeverk for studien.

Det er planlagt 3 artikler, med følgende tentative titler:

  1. Implementation outcomes. New practices in traditional frameworks or new frameworks for traditional practices?
  2. Visions in practice: patients and professionals in productive teams. An implementation study from Scandinavia.
  3. Seeing through PROMs. How patient centered models for health care delivery re-frame our understanding of the patient.

Formidling - lenker og publikasjoner

Andreassen, H. K., Dyb, K., May, C. R., Pope, C. J., & Warth, L. L. (2018). Digitized patient–provider interaction: How does it matter? A qualitative meta-synthesis. Social Science & Medicine, 215, 36-44. Artikkelen er en litteraturstudie – metaetnografi av kvalitative studier- om betydningen av digital samhandling mellom pasienter og helsepersonell. Hovedfunnene i artikkelen er: When patient-professional relations are digitized, relations are respatialized, and there are reconnections of relational components. These lead to empirically specific reactions, which can be characterized as reconstitutions and renegotiations of social practices, which in turn are related to the reconfiguration of basic social institutions. We propose a new direction for exploring the digitalization of health care to illuminate how digital health is related to contemporary social change.

Pågående arbeid

Vi har besøkt og samlet data ved alle innovasjonsarenaene i 3P. Under feltarbeidet har vi fokusert på hvordan helsepersonell som selv er involvert i prosjektene opplever innovasjon. Det siste feltarbeidet ble utført i august 2018, i Harstad. Alle intervjuene er transkribert, og vi er i gang med analyse- og skrivearbeid med tanke på publisering og annen formidling.

WP8 tok utgangspunkt i Normalization Process Theory (NPT) som teoretisk rammeverk tok for belyse og forså hvordan helsepersonell som var involvert i prosjektene opplever innovasjonene. Vi har valgt å legge NPT på hyllen og heller prøve ut et nytt og mer anvendt rammeverk - NASSS (2017). Hvilke teoretiske inntak som er hensiktsmessig for vitenskapelig publisering, og ikke minst som rammeverk for formidling av kunnskap til de som er involvert i selve inovasjonen, altså helsepersonell, ledere og beslutningstakere er ikke gitt. NASSS står for Nonadoption, Abandonment, Scale-up, Spread, og Sustainability og er utviklet fordi helse- og velferdssektoren kjennetegnes ved at mange lovende teknologiprosjekter har svært begrenset bruk. Forskning viser at det rett og slett er svært utfordrende å få til varige endring på organisasjons- og systemnivå i denne sektoren. NASSS er utviklet for å støtte implementeringsarbeid ved a: 1) informere design av ny teknologi, 2) identifisere tekniske løsninger som, til tross for politiske- og næringsinteresser, har begrenset mulighet for utbredelse i stor skala, 3) planlegge implementering, utbredelse og opptak av teknologiprogram og, 4) forstå og lære av tidligere og feilståtte programmer. Vår ambisjon er å bruke NASSS som analytisk rammeverk for vår analyse og formidlingsarbeid, samtidig som vi vil bidra i en teoretisk debatt om nyttige modeller i implementeringsforskningen.

Læringspunkter 2016

2016 har vært preget av organisatoriske endringer ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, noe som har medført utskifting av forskningsressurser i AP 8 og betydelig mindre forskningstid enn planlagt og ønskelig. Ny prosjektleder og ny forskerressurs var på plass ved utgangen av 2016. En direkte følge av dette er at planlagt feltarbeid ved de ulike innovasjonsarenaene er noe forskjøvet, men en ny og solid forskningsgruppe er nå etablert og det ble gjennomført feltarbeid i Agder i november 2016. Feltarbeid skal være gjennomført ved alle de fire innovasjonsarenaene i løpet av mai 2017.

Læringspunkter 2017

For arbeidspakke 8 har 2017 vært preget av datainnsamling. I løpet av 2017 har vi besøkt tre av de fire innovasjonsarenaene, så ved inngangen av 2018 er første del av det planlagte empiriske feltarbeidet ferdigstilt. Vi vil gjerne benytte anledning til å takke våre informanter for å legge til rette, stille til intervju, og ikke minst dele tanker og refleksjoner med oss. Alle intervjuer er transkribert, og vi har påbegynt analysearbeidet med tanke på publisering. I tillegg til å gjøre feltarbeid har vi presentert foreløpige funn på læringsnettverksmøte i Stavanger i november 2017. De foreløpige resultatene fra arbeidspakke 8 viser at selv om det er store variasjoner mellom de fire innovasjonsarenaene, både i forhold til hvilke aktører som er involvert, hvor omfattende innovasjonene er og til hvordan innovasjonen har blitt mottatt, er det også mye som er felles. Vi ser blant annet at alle fire innovasjonsarenaene opplever utfordringer i forhold til overgangen fra prosjektfase til driftsfase.

I forhold til analyse av empirisk data og publisering av artikler har vi planlagt å benytte Normalization Process Theory (NPT). Analysearbeidet er godt i gang og våre foreløpige erfaringer tilsier at det er både fordeler og utfordringer knyttet til å bruke NPT. NPT fungerer godt som en teoretisk ramme for empiriske analyser, av å belyse hva som faktisk skjer i en implementeringsprosess. Utfordringene våre er først og fremst knyttet til hvordan vi som forskere kan bruke NPT for å gi innspill og tilbakemeldinger til praksisfeltet. Vår utfordring består i hvordan vi som forskere skal kategorisere datamaterialet i de fire mekanismene i NPT, slik at mekanismene både kan fungere som hensiktsmessige sensitiveringsverktøy for de involverte aktøren i innovasjonen, og synliggjøre nyansene mellom de ulike arenaene i praktisk implementeringsarbeid. Altså, hvordan kan våre analyser bidra til praktiske læringspunkt for den videre implementering i 3P?

For arbeidspakke 8 handler inngangen av 2018 om analyse av empiriske data og skriving av artikler. I tillegg til NPT (Normalization Process Theory) skal vi prøve ut NASSS (Nonadoption, Abandonment, Scale-Up, Spread and Sustainability (of Health and Care Technologies)) som teoretiske inntak for å forklare og forstår komplekse intervensjoner i helsektoren. Vi skal undersøke hvilke teorier som er godt egnet for å analysere og formidle vårt datamateriet. Det vil si, hvilke teoretiske inntak som er hensiktsmessig både for vitenskapelige publikasjoner og for å formilder kunnskap til de som faktisk utfører selve implementeringen, altså helsepersonell, ledere og beslutningstakere som prøver ut en ny og personsentrert behandling i praksis.

Læringspunkter vår 2018

Våre foreløpige analyser viser at selv om det er store variasjoner mellom innovasjonsarenaene er det også mye som er felles. Vi ønsker å fremheve - det generelle i det spesielle - og ser blant annet at en felles utfordring er overgangen mellom prosjekt og prosjektfase til daglig og rutinemessig drift. Hvordan få personsentrert behandling til å bli en varig og integrert del av en moderne helsetjeneste er en generell utfordring. Det teoretiske rammeverket er sensitiverende og synliggjør at helsepersonell i liten grad mener at utfordringene med å innføre teknologistøttet personsentrert behandling er knyttet til forhold ved den sykdommen som behandles, selve de tekniske løsningene som er innført, eller innsats og engasjement hos helsepersonellet som utfører behandlingen eller implementerer løsningene.

Vår analyse viser at ved alle de fire innovasjonsarenaene er dette stort sett på plass. Særlig vil vi trekke frem motivasjon, engasjementet og innsats bland de som utfører den daglige og kliniske driften i prosjektene. Vår analyse tilsier at helsepersonell betrakter personsentrert behandling som en gevinst for pasientene, men også for dem selv. Det å jobbe i tverrfaglige team er en gevinst i seg selv.

Slik vi ser det er utfordringene med teknologistøttet, personsentrert behandling i hovedsak knyttet til etablerte, strukturelle rammer i helse og velferdssektoren og omhandler spørsmål som: Hvem har ansvar for hva? Hvem betaler for hva? Hvem behandler hva og når? Hvordan (be)vise at behandlingen er effektiv, og for hvem? Helsepersonell fortalte at det ikke er nok med fornøyde pasienter, gode tekniske løsninger og engasjerte helsearbeidere. Penger og etablerte finansieringsmodeller har stor betydning og makt. De formidler at beslutningstakere oppover i systemene, som sykehusledelse, direktorat og generelle politiske føringer, er avgjørende for vellykket implementering. For dem er det en vanskelig øvelse å være de som skal prøve ut og etablere nye arbeidsformer, og samtidig «bevise» økonomisk lønnsomhet, særlig når deres oppfatning er at den sanne gevinsten er at pasientene får bedre behandling. Bedre pasientbehandling er ikke en motsetning til økonomisk gevinst på sikt, men oppleves som svært utfordrende å vise innen en relativt kort tidsperiode og de stramme protokollene prosjektene forholder seg til. 

Vi så også at på tvers av arenaene var helsepersonell frustrerte over at noe som, i deres øyne, fungerte så bra ikke nødvendigvis ble videreført. Vi har analysert frem to kategorier helsepersonell; de visjonære og de kliniske. Hovedforskjellen mellom disse er at de visjonære så prosjektene som et steg på veien mot teknologistøttet personsentrert behandling med enda uante muligheter som det var verdt å jobbe videre mot, mens de kliniske opplevde prosjektene mer som et avgrenset tiltak, og uttrykte ikke samme følelse av å være del av noe større. De kliniske var også i større grad opptatt av at de selv løp en risiko ved å gå inn i midlertidige prosjektstillinger enn hva de visjonære ga uttrykk for.

Læringspunkt vår 2019

Ved utgangen av 2018 fikk vi publisert artikkelen; Digitized patient–provider interaction: How does it matter? A qualitative meta-synthesis. Artikkelen er publisert i Social Science & Medicines og er et samarbeid mellom 3P forskerne (Hege K. Andreassen og Kari Dyb), to britiske kollegaer (Carl R. May og Catherine J. Pope) og Line L. Warth fra NSE.

Studien er en Meta-etnografi hvor vi basert på en syntese av eksisterende litteratur utvikler en teoretisk modell for å analyse og forstå hvordan teknologistøttet avstandsoppfølging har betydning på samfunnsnivå. Artikkelen belyser hvordan det å flytte behandling ut av de etablerte helseinstitusjonene og hjem til pasienten har betydning utover den enkelte borger/pasient og helsearbeider. Digital interaksjon mellom pasienter og behandlere har stor betydninga også på samfunnsnivå. Studie viser at familien og de nærmeste pårørende ofte blir sterk involvert i virtuelle behandlingsforløp. De kan rett og slett kan være avgjørende for om slike behandlingsformer lykkes eller ikke. Artikkelen reiser dermed et betimelige spørsmål om avstandsoppfølging hjemme er forbehold ressurssterke borgere med gode og velfungerende sosiale nettverk.

Modell er særlig relevant for å analysere og forstå hva som skjer ved de tre innovasjonsarenaene i 3P hvor pasienter og borgeres følges opp virtuelt og på avstand (Stavanger universitetssykehus: KOLS-kofferten, Sørlandet sykehus: United 4 Health og Lyngby Taarbæk kommune: Epital). Både artikkelen og modellen har vært presenter på ulike arenaer og fått gode tilbakemeldinger. Det å utforske hvordan nye, digitale behandlingsformer har betydning på samfunnsnivå er fortsatt et uutforsket området.

Publiseringsarbeid har ikke bare preget 2018, men også 2019. I arbeidspakke 8 jobber vi for tiden med to artikler. Vår ambisjon er å ferdigstille begge innen utgangen av 2019. Begge er teoretiske forankret. I den første tar vi utgangspunkt i NASSS (Nonadoption, Abandonment, Scale-Up, Spread and Sustainability (of Health and Care Technologies) som er et nytt rammeverk utviklet i 2018 av Trisha Greenhalgh med flere for å forutsi og evaluere suksessen av teknologistøttede intervensjoner i helse- og velferdssektoren. NASSS har identifisert 7 domener, hvis grad av kompleksitet har særlig betydning for om en intervensjon blir implementert og tatt i bruk eller ikke. I følge NASSS er det betydelig vanskeligere å implementere og ta i bruk intervensjoner med høy kompleksitet enn de mindre komplekse.

I vår artikkel tar vi utgangspunkt i de fire ulike innovasjonsarenaene og anvender NASSS på eget empirisk materialet. Målsetningen er å belyse, forstå og ikke minst sammenligne de ulike arenaene, men også å gi et teoretisk bidrag til implementeringsforskningen i form av å kommentere anvendbarheten av NASSS. På den måten ønsker vi å bidra med noen generelle læringspunkter om implementering av intervensjoner i helse og omsorgssektoren. Hva er de generelle læringspunktene knyttet til implementering som vi finner ved de fire ulike innovasjonsarenaene i 3P?

I artikkelen anvender vi domenene på det empiriske datamaterialet. Vi begynner med domene 1, sykdommen/tilstanden. Her belyser vi grad av kompleksiset ved de fire innovasjonsarenaene og ser at Universitetssykehuset Nord Norge HF: Pasintsentrert helstjenesteteam PSHT skiller seg ut. Tilstandene som behandles fremstår som mer kompleks enn ved de tre andre arenaene. Domene 2 omhandler teknologien. I artikkelen beskriver vi de ulike tekniske løsningene og grad av teknisk kompleksitet ved de fire innovasjonsarenaene. Også her ser vi variasjoner, men også at teknologien stort sett fungerer for de arenaene hvor det er implementert teknologi. Domene 3 handler om verdi eller merverdi. Vi beskriver om, hvordan og for hvem intervensjonen gir merverdi. Igjen ser vi både likheter og forskjeller mellom de ulike arenaene. Både leverandørsiden og brukersiden inngår i analysen. Domene 4 omhandler endringer for brukerne, og inkluderer både helsepersonell, pasienter og pårørende. Det sentrale spørsmålet for dette domenet er om intervensjonen medfører enkle eller mer komplekse endringer for brukeren. Igjen ser vi variasjoner, men også klare paralleller mellom de ulike innovasjonsarenaene. Domene 5 omhandler organisasjonene, og organisasjonenes evne for innovasjon. Er dette innovative organisasjoner, eller ikke? Vårt empiriske datamateriale viser at det å endre organisasjoner og ikke minst etablerte finansieringsmodeller er svært utfordrende. Domene 6 er knyttet til en større kontekst og hvor kompleks eller enkel denne konteksten er. Datamaterialet er igjen sammenfallende, men hvilke kontekster som er utfordrende varierer.  Det siste domene, domene 7 handler om integrering og utbredelse over tid. Igjen er det fokus på hvor komplekse endringene er. Overgang fra prosjektfase til rutinedrift er utfordrende ved alle fire innovasjonsarenaene.

Den andre artikkelen har foreløpig tittel; Visjonen om pasientsentrert omsorg blant deltakere i e-helseprosjekt: Troskap til visjonen representert ved nøkkelpersoners perspektiver. Her har vi ambisjon om å se nærmere på begrepet pasientsentrert og hva involvert helsepersonell legger i pasientsentrert omsorg. Igjen ser vi etter det generelle i det spesielle. Hva er likhetene og variasjonene mellom helsearbeidere, profesjonsgrupper og ikke minst de fire innovasjonsarenaene når det kommer til visjonen om pasientsentrert omsorg? Vår ambisjon med denne artikkelen er å identifisert de mest sentrale diskurser helsepersonell løfter frem som avgjørende for deres visjon om at pasientsenteret omsorg er det beste for pasienten. Formålet er å belyse hva helsepersonell som er involvert i pasientsentrert omsorg opplever som meningsfylt, og ikke minst hvordan og hvorfor de opplever denne pasienttilnærming som meningsfull. Arbeidet er pågående, og vi er i en relativ tidlig fase av analysen. Vi vil derfor ikke si noe mer om diskursene vi har analysert frem, men poengtere at diskursene omfatter både det vi kan kalle en biopsykososial forståelse av pasientsentrert omsorg, men også en mer tradisjonell medisinsk forståelse av pasientsentrert omsorg.

Kontaktpersoner

  • Deede Gammon, sjefsforsker NSE, epost:
  • Eunji Lee, postdoktor, OUS/Københavns Universitet, epost:

Beskrivelse av tverrfaglig arbeidspakke

Arbeidspakke 9 “Pasienterfaringer” tar sikte på å utarbeide metoder for å fremkalle, overvåke og vurdere implementeringen av tjenester, basert på følgende 3P-prinsipper fra pasientperspektivene:

  1. Fra reaktiv til proaktiv og planlagt omsorg;
  2. Fra et diagnosefokus til et bevisbasert medisinsk og personsentrert omsorgsfokus;
  3. Fra et fragmentert enkelt- diagnosebilde til sammenhengende lagbasert omsorg;
  4. Fra å se pasienter som en passiv mottaker til å støtte den informerte, aktive pasienten i sin egen omsorg.

Mål – delmål tverrfaglig arbeidspakke

Vårt mål er større innsikt og forbedrede metoder for å sikre pasientens stemme og behov i pleieplanlegging og utføring av behandlingsløpet.

Gjennomførte datasamlingsaktiviteter i 2017 og 2018 for AP7 og AP9 (feltarbeid) 

Se tabeller for dette under AP 7.

Formidling - lenker og publikasjoner

Eunji Lee, Lars Kayser, Deede Gammon, and Gro Berntsen. Engaging and empowering citizens with long-term conditions: How to define personal goals and how to support the goal achievement with technology? The 18th International Conference on Integrated Care (ICIC18). Lenke til foredrag: https://drive.google.com/drive/folders/1G6QO4yTFb5wJEk9xEvRHtcZn4Ly8YYZk

Eunji Lee and Deede Gammon. Identifying Personal Goals of Patients with Long Term Condition: A Service Design Thinking Approach. Studies in Health Technology and Informatics 2017; Volume 244, P.93-97. DOI: 10.3233/978-1-61499-824-2-93. Available at: http://ebooks.iospress.nl/volu...

https://www.jmir.org/2017/5/e1... Denne nylige publikasjonen fra Mental Health Care mental illustrerer noen av de tilnærminger og metoder vi arbeider med for personer med flere kroniske lidelser.

Poster: “Identifying Personal Goals of Patients with Long Term Condition: A Service Design Thinking Approach”

Eunji Lee, poster presentasjon om 3P på STC 2017 konferanse (the European Federation for Medical Informatics Special Topic Conference) 23.10.17 - 24.10.17, Tel Aviv, Israel

Læringspunkter 2017

Helsepersonell synes selv at det er meningsfullt å få frem pasientens personlige mål.

Pasienter er ikke vant med å tenke på ‘hva som er viktig for meg’ (utenom å bli friskere). Når vi snakker med dem om det, kommer det frem tanker om ressurser som kan gjøre livet mer meningsfullt (f.eks. reiser).

Helsepersonellet i prosjektet syns den metodiske tilnærmingen som er tilpasset helsetjenesten er veldig nyttig, inspirerende og hjelpsom for å reflektere hvordan de jobber i dagens praksis. Gjennom gruppeøvelsene kunne de bekrefte at de er på rett vei, men de fikk også nye ideer om hvordan de vil jobbe. De sier at det er veldig viktig å reflektere over hva man kan gjøre annerledes og hvorfor man bør gjøre det annerledes.

Læringspunkter 2018/2019

Foreløpige inntrykk fra feltarbeid

  • Tjenestedesignmetoden for gruppearbeidet (fokusgruppe) fungerte bra i Egersund, men uten pasientdeltaker. Er det vanskelig for pasienter å delta pga sykdom eller avstand? Hvordan kan vi få økt pasientdeltakere i slikt gruppearbeid?
  • Helsepersonell opplever at det er vanskelig å rekruttere pasientdeltakere for deres prosjekter.

Det er behov for en systematisk måte å kartlegge personlige mål (for eksempel, kategorisering ifm livsområder: familie og nettverk, helse, økonomi, hjem og dagligliv, fritid, og utdanning).

Foreløpige funn fra scoping review (fulltekstscreening er nå underveis)

  • Få artikler inkluderer personlige mål eller hvordan disse er identifisert/formulert.
  • Personlig mål type: Primært knyttet til atferdsendringer som for eksempel fysisk aktivitet, diett, medisininntak, søvn, stressmestring, osv. Noen rapporterer også på personlige livsmål men veldig få.
  • Hvem definerte personlige mål?: I de fleste tilfeller, definerte pasienter og helsepersonell sammen
  • Hvem fulgte opp? (case manager): Sykepleiere, psykologer, mentorer, fastleger, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, sosial arbeider, tverfaglig team, forskningsassistenter/forskningskoordinatorer, apper, pasienter selv
  • Veldige få uformelle omsorgspersoner (for eksempel, familie og venner) var involverte i de studiene

Kontaktperson

  • Geir Sverre Braut, professor, Stavanger universitetssjukehus/Universitetet i Stavanger, , telefon: 51 51 37 76.

Beskrivelse av tverrfaglig arbeidspakke

Tryggleiksvurderingar av lækjemiddel er veletablert både i lovgjevinga, forskinga og i klinisk praksis. Det er også utvikla standardar for å testa ulike typar medisinsk utstyr, men det finst ingen allment akseptert standard eller metode for å analysera tryggleiken og risikoforhold knytte til andre typar teknologi eller nye organisatoriske konsept i kliniske samanhengar.

Frå andre fagfelt (industri, samferdsle m.v.) kan me henta teoriar, metodar og erfaringar som kan vera relevante når ein skal byggja opp nye modellar for analyse av tryggleik og risiko ved innovasjonsprosjekt i helsetenesta.

Mål – delmål tverrfaglig arbeidspakke

I første fase av prosjektet skal ein:

  1. Introdusera den analytiske modellen og det teoretiske grunnlaget for forskarane ved dei ulike innovasjonsprosjekta - http://www.nkrf.no/kommunerevi...
  2. Utvikla eit initielt risikobilete med grunnlag i generiske og spesifikke data av relevans for kvart innovasjonsprosjekt.
  3. Definera risikofaktorar som skal følgjast opp gjennom dei kliniske studiane.

I andre fase skal ein:

  1. Samla data om korleis dei valde risikoindikatorane er brukte ved utviklinga av prosjektet.
  2. Få fram erfaringar om fordelar og ulemper ved den valde analysemetodikken som lokalt styringsinstrument.

Formidling

  1. Artikkel: Etablering av lokale risikobilete for auka tryggleik og redusert risiko ved introduksjonen av ny teknologi i helsetenesta.
  2. Artikkel: Erfaringar med ein standardisert metode for tryggleiksvurdering og risikoanalyse av innovasjonsprosjekt i klinisk verksemd.
  3. Artikkel: deltaking frå publikum og pasientar ved design av helsetenester.

Læringspunkter 2017

Datainnsamling i Tromsø og Lyngby, enno ikkje bearbeidd. Erfaringane frå Tromsø så langt tyder på at den modellen for risikovurdering som er lagt til grunn i arbeidspakken lar seg bruka i klinisk praksis.

Læringspunkter 2018

Erfaringane frå Tromsø så langt tyder på at den modellen for risikovurdering som er lagt til grunn i arbeidspakken lar seg bruka i klinisk praksis. Artikkel med presentasjon av modellen og bruken av den i Tromsø er under utarbeiding. I siste del av 2018 og første del av 2019 vil vi arbeida med korleis brukarerfaringar og brukarinteresser kan inkluderast i danninga av risikobilete.

Læringspunkter 2019

Risikovurderingsmodellen som er utvikla med utgangspunkt i prosjektet i Tromsø er i år brukt på analyse av pasientar med kronisk obstruktiv lungesjukdom i ei avdeling med kommunale akutte døgnplassar. Artikkel er under utarbeiding.

Prosjektledelse

Gro Berntsen Gro Berntsen

Undine Knarvik Undine Knarvik

Kamilla Michalsen Kamilla Michalsen

Lene Steen Lindseth Lene Steen Lindseth

Prosjektpartnere

Finansiering

Helse Nord RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Vest RHF

Helse Sør-Øst RHF

Tema

Pasientforløp

Prosjektperiode

2015 - 2019

Sist oppdatert

03.06.2019