PACT III – Pasientsentrerte helsetjenesteteam – Hvordan virker de og for hvem?

Prosjektbeskrivelse

5% av befolkningen bruker 50% av alle ressursene i spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene, som ofte har Komplekse og Langvarige Behov (KLB), opplever en fragmentert helsetjeneste som ikke er designet for å møte deres behov. Et omfattende forskningsfelt er enige om at sentrale elementer i gode tjenester for personer med KLB er digitalt støttede personsentrerte, helhetlige og proaktive (PHP) tjenester. Imidlertid viser effektevaluering av PHP-tjenester i litteraturen svake og varierende resultater med en høy andel negative studier.

I Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) startet vi med å reflektere over PHP-prinsippene og ba så helsearbeiderne selv å «finne opp» pasientforløp som fulgte prinsippene og som var gjennomførbare lokalt. PSHT har vist overraskende konsistente og sterke resultater: "Sammenlignet med matchede kontroller, hadde forløpene for personer med KLB som mottok PSHT-intervensjonen færre øyeblikkelig-hjelp innleggelser, økt forbruk av planlagt poliklinikk og betydelig redusert risiko for død.” Siden intervensjonen, med vilje, var løst beskrevet, må vi nå jobbe med å forstå hvordan PSHT skapte disse positive effektene, og hvem som kan ha mest nytte av intervensjonen. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne effektivt formidle og ytterligere forbedre PACT-intervensjonen.

Studien vil støtte en nødvendig forbedring av omsorgskvaliteten for denne kostbare og sårbare gruppen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Mål

Det overordnede målet er:

Å skape kunnskap om hvordan PSHT virker for personer med komplekse langsiktige behov.

Dette vil bli undersøkt nærmere ved å besvare følgende spørsmål:

Hvordan leveres personsentrerte, helhetlige og proaktive helsetjenester til pasienter med komplekse og langvarige behov etter en akuttinnleggelse i sykehus?
Hvordan skiller personsentrerte, helhetlige og proaktive tjenester seg fra ordinære tjenester etter en akuttinnleggelse i sykehus?

Metode

I denne studien vil vi anvende en kvalitativ tilnærming for å besvare forskningsspørsmålene.

Selve fundamentet i pasientbehandlingen i dag er de kliniske retningslinjene som er utarbeidet for ulike diagnoser. For pasienter med multimorbiditetsproblematikk er det imidlertid utfordrende å dra nytte av disse retningslinjene på grunn av kompleksiteten av diagnoser, medisinsk behandling og øvrig liv og kontekst hos pasientene. En kombinasjon av retningslinjer vil bli uhåndterlig for både pasienter og helsepersonell og i verste fall føre til negative utfall for pasientene. «Best practice» ved multimorbiditet må derfor identifiseres på en annen måte.

I dette prosjektet vil vi utvikle en metodikk for evaluering av forløp hos pasienter med multimorbiditet. Da den typiske PACT-pasienten ofte er kognitivt svekket, for syk eller svekket til å kunne gjennomføre intervju, eller allerede er gått bort, vil vi basere vår evaluering på tilgjengelig skriftlig dokumentasjon fra den elektroniske journalen i kommunehelsetjeneste og sykehus. Av disse dataene vil vi gjøre en kvalitativ evaluering av forløpene til et utvalg av PACT-pasienter og kontroller etter en akuttinnleggelse i sykehus, og med høy risiko for død eller med død som endepunkt. I den kvalitative evalueringen vil vi først forsøke å beskrive forløpene og hvordan både helsemessige og andre utfordringer hos pasientene er håndtert i helsevesenet, og deretter se på hva som skiller PACT-forløpene fra kontroll-forløpene. Vi vil spesifikt lete etter spor av den personsentrerte, helhetlige og proaktive modellen som PACT-teamet jobber etter.

Fremdriftsrapport

Vi har for øyeblikket sikret tilgang til EPJ-dokumentasjon for til sammen 18 pasientforløp og har begynt på den kvalitative gjennomgangen av noen av disse pasientforløpene.