logo

Faktaark 06-2021

Bedre koordinering av helsetjenester

Når helsearbeidere koordinerte et helhetlig helsetilbud rundt hver enkelt pasient, gikk dødeligheten blant eldre, multisyke pasienter ned med 43 prosent. For de aller sykeste av oss er et vanlig helse- og omsorgstilbud i verste fall livsfarlig.

Hele den vestlige helsetjenesten er lege- og diagnosesentrert. Den er laget for at pasienten selv skal kunne oppsøke lege, og så behandles for en og en lidelse.

De fleste pasienter som har mer enn en lidelse samtidig, har opplevd at de selv må koordinere sitt helsetilbud mellom ulike behandlingstilbud og -nivå.

10 prosent bruker 2/3 av ressursene

Vanlig norsk helsetjeneste preges av problemer med informasjonsutveksling mellom ulike tjenestenivå og lite helhetlig tankegang i pasientforløpene. I dag bruker helsetjenesten cirka 66 prosent av sine ressurser på 10 prosent av pasientmassen.

Mange av pasientene i «10-prosenten» er skrøpelige eldre med et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. De har behov for et helhetlig tilbud hvor alle aktører i helsetjenesten kommuniserer godt med hverandre. Når dette ikke er på plass, ender det ofte med at pasienten må bli kritisk syk og akuttinnlagt for å få tilstrekkelig behandling.

For å få bukt med utfordringen opprettet Universitetssykehuset Nord-Norge i 2014 prøveprosjektet Pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT), sammen med fire samarbeidskommuner. PSHT er bemannet av tverrfaglig personell med bakgrunn fra både kommunehelsetjenesten og sykehuset.

Med tilgang til både kommunens og sykehusets datasystem, jobber de etter prinsippene «Pasientsentrert, helhetlig og proaktiv». Teamet lager en plan for hva som må på plass for å oppfylle pasientens egne mål. Sammen med sykehus, hjemmetjeneste og andre involverte vever de et sikkerhetsnett i form av behandlingsplaner som jevnlig evalueres og justeres.

Målet for teamet er å forebygge ny sykdom, og foreta planlagt poliklinisk behandling istedenfor akuttinnleggelser ved sykehus.

43 prosent fikk lengre liv

Forskerne har sammenlignet resultatene for pasientene som ble henvist til PSHT, mot en kontrollgruppe med sammenlignbare pasienter som mottok ordinære pasientforløp i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 43 prosent flere av pasientene som mottok koordinerte helsetjenester i PSHT, var i live etter seks måneder.

Ved siden av at dødeligheten ble betydelig redusert, viser forskningen også at antallet øyeblikkelig hjelp-innleggelser gikk ned med 10 prosent, og at antallet liggedager i sykehus ble redusert hos pasientene til PSHT.

Med bakgrunn i hva disse tverrfaglige og nivåuavhengige teamene har fått til, har Universitetssykehuset Nord-Norge tatt inn PSHT som en ordinær del av tjenestetilbudet. Målet er å opprette koordinerende helsetjenesteteam i samtlige samarbeidskommuner.

Referanse:

Gro Rosvold Berntsen mfl.: Person-centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial. BMC Health Services Research, 2019. Doi.org/10.1186/s12913-019-4397-2