‒ Et sinnssykt helsevesen


‒ Klassiske effektiviseringsverktøy fungerer ikke i helsevesenet. Hovedproblemet er at vi behandler alle i den dyreste enden, mener Mahad Mussa Huniche, direktør for data og utviklingsstøtte i danske Region Sjælland.

Mahad Mussa Huniche er direktør for data og utviklingsstøtte i danske Region Sjælland. Foto: Oddny J. Johnsen.
Mahad Mussa Huniche er direktør for data og utviklingsstøtte i danske Region Sjælland. Foto: Oddny J. Johnsen.

Han sitter på innsiden i dansk helsevesen og betrakter et system med store utfordringer både når det gjelder bærekraft og pasienttilfredshet. Huniche ønsker å erstatte sykehusbehandlinger med person- og pasientrettede tiltak utenfor sykehuset i den grad det er mulig. Det betyr at pasienten får tak i helsehjelp før han eller hun blir alvorlig syk. Huniche er en av de som mener at tankegangen utviklet rundt Epital Care Model (ECM), kan være riktig vei å gå.

‒ Det er rett ut sinnssykt at vi behandler pasientene i den enden av helsekjeden hvor det er aller dyrest. Men i dag er det kun gjennom akutte lidelser det er mulig å presse seg inn for å få hjelp. Vi klarer ikke presse oss inn for å forebygge det akutte. Vi påstår at vi har et helsevesen som står til tjeneste for oss 24/7, men vi har åpningstider. Samtidig er det dokumentert at 80 prosent av alle sykehusinnleggelser skjer etter normal arbeidstid. I praksis har vi altså laget oss et helsevesen som ikke er tilgjengelig når borgerne har bruk for det. Og det koster oss dyrt! sier Huniche.

Stille omveltning

Den danske IKT-direktøren er klar over at han kan bli oppfattet som en rød klut, og rebell i egne rekker. Ideelt sett ønsker han ikke at så mange oppdager det Region Sjælland nå er i gang med i Odsherred. Det handler om et Pre Care-prosjekt hvor NærKlinikken er hovedingrediensen.

‒ Hvis man ikke kan navigere politisk og levere sin dokumentasjon stille og rolig, havner man fort i trøbbel. Dette Pre Care-barnet vårt er fortsatt på krypestadiet. Myndigheter og politikere vil enten se på dette som deres store mulighet – eller deres store trussel. Positive resultater fra NærKlinikken vil være en bombe under systemet. Derfor holder vi oss helt i hjørnet av tjenesten mens vi bygger opp erfaring og dokumentasjon. Vi har en tett dialog med de som står for finansieringen – men holder dette ellers i det stille. Vi er den vesle billen som skal snu elefanten. Det er fryktelig lett å bli trampet i hjel, visualiserer han.

I de siste 10 årene har det vært jobbet mye med å effektivisere helsevesenet – mange av modellene har hatt som løsning å øke aktiviteten i sykehusene, ved å ta i bruk verktøy, som lean- og prosessoptimalisering.

‒ Men dette er ikke nok. Det eksisterende modellen for helsevesenet er ganske enkelt ikke bærekraftig, sier Huniche.

Fram med tallenes tale

Han viser til rekrutteringsproblemene, budsjettoverskridelsene og vikarbyråene.

‒ Samtidig kommer Arbeidstilsynet med stadig flere påbud, fordi stressnivået blant helsepersonell er meget høyt. Til slutt står vi der at pasientsikkerheten også blir utsatt. Vi må tenke helt nytt, sier Huniche.

For å oppnå dette må man legge fram fakta og snakke et språk som folk kan forstå. I Odsherred kan tallenes tale og dokumentere at fem prosent av innbyggerne per dato forbruker 57 prosent av de totale helseutgiftene i kommunen.

‒ Fem prosent av borgerne våre trekker en milliard danske kroner i utgifter – til tross for at de utgjør et såpass lite antall mennesker at man i praksis kan dekke det hele opp med én sykepleierske. Hvis helsesystemet hadde vært en bank ville man investert tungt i å forbedre dette. Også som samfunn må vi finne ut hvordan vi investerer midlene våre best. Vi må lage en investeringsstrategi. Hva er «value for money» i dansk helsetjeneste?

Det er som regel når han kommer hit i foredraget at tilhørerne retter seg opp og virkelig begynner å lytte. Når han legger fram de faktiske kostnadene, og viser hvordan kronikere gradvis blir sykere og trenger mer helsehjelp år for år, klarer han å få tilhørerne til å se det samme bildet:

‒ Vi laget denne beregningen for flere kommuner, og ser de samme tallene. De ti posent dyreste pasientene i en kommune står for 71 prosent av helseutgiftene.

Dette skjer i et helsesystem som er designet for å fungere for de 90 prosentene som nesten ikke trenger helsehjelp. Huniche viser til paradokset ved at en slik voldsom pengebruk på de få ikke gir økt pasienttilfredshet i denne gruppen, snarere tvert imot.

‒ Målet er at pasientene skal oppleve størst mulig trygghet og frihet, og at vi oppnår dette med en ressursbruk som kan bidra til å redusere det samlede forbruket.