Livsviktig med riktig organisering av helsetjenester

‒ Hadde det de har funnet på i Tromsø vært en farmasøytisk medisin de kunne selge, så kunne de ha levd av dette i Tromsø i 100 år framover! Så stort mener helseminister Bent Høie at gjennombruddet til Pasientsentrert helsetjeneste (PSHT) er. Han trakk spesielt fram Tromsø og PSHT sin organisering av helsetjenesten da han oppsummerte Konferansen om nasjonal helse- og sykehusplan som ble holdt i Oslo den 28. og 29. oktober 2019.

Oppsiktsvekkende positivt

I løpet av de seks månedene hvor PSHT i Tromsø og Harstad ble fulgt med følgeforskning var det 43 prosent flere mennesker som overlevde av de som fikk PSHTs tjenester, sammenliknet med de i pasientgruppen som fikk ordinære helsetjenester. Dette utgjorde i et faktisk antall i forskningen på 53 flere mennesker i livet etter seks måneder. Det var 10 prosent færre medisinske kriser som førte til akuttinnleggelser, 32 prosent (i antall 2077) færre liggedager på sykehus som følge av øyeblikkelig hjelp til denne gruppen. Hvilket i en periode på seks måneder utgjorde seks ledige sykehussenger som kunne gis til andre pasienter.

I tillegg klarte PSHT å flytte kontakten med helsetjenesten over fra akutt-tjenesten og til planlagte møter i poliklinikk. Pasientgruppen med såkalt «skrøpelige eldre» fikk lov til å holde helsa i sjakk gjennom mer enn to ganger så mange planlagte poliklinikk-besøk som tidligere.

Klinikksjef Markus Rumpsfeld ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og leder for PSHT Tromsø, Birgitte Forsaa Åbotsvik, var de to som fortalte helseministeren og de øvrige ved konferansen om de oppsiktsvekkende resultatene fra nord. Se hele foredraget nederst i artikkelen.

UNN har utviklet denne løsningen sammen med fem pilotkommuner. På grunn av de gode resultatene har UNN gjort tilbudet til fast tjeneste i pilotkommunene og startet arbeidet med å overføre satsingen på pasientsentrerte team til absolutt alle kommunene som sykehuset dekker.

De svakeste pasientene

Det handler om de aller svakeste pasientene, de såkalte skrøpelige eldre, som er under behandling for flere diagnoser samtidig. Disse pasientene er ikke så mange i antall, men de er svært kostnadskrevende. Ikke fordi de er kravstore, men fordi helsevesenet behandler de på absolutt dyreste måte. Dette fant man ut da man begynte å lete etter årsaken til at enkelte pasienter, såkalte «svingdørspasienter» var hyppig akuttinnlagt og hadde et økende antall liggedøgn på sykehuset årlig. Både sykehusets undersøkelser og forskning i de fleste vestlige land dokumenterer at helsetjenesten er rigget for å håndtere de friskeste av oss, men ikke de med mange og komplekse diagnoser. På grunn av systemets oppbygging bruker vestlig helsetjeneste rundt 2/3 av alle sine årlige helseressurser på å behandle ti prosentene av pasientene.

Når pasientene har flere diagnoser oppstår det hull og avbrudd i behandlingen, og den er ikke koordinert: Ikke mellom tjenestenivåene, det vil si mellom kommunehelsetjenesten (hjemmetjeneste) hjemmetjeneste og spesialisthelsetjenesten (sykehus), og heller ikke innad i sykehuset. Pasienter med flere diagnoser som behandles av spesialist, må som regel reise en tur til sykehuset for oppfølging av hver enkelt diagnose.

To pasienthistorier

Problemstillingen kan oppsummeres i historien om pasienten Anna. Denne pasienten representerer hva forskerne fant da de begynte å lete etter årsaken til problemene. Se den anonymiserte fortellingen her.

Spesielt i Nord-Norge kan det være langt til nærmeste sykehus. Det kan ta fire-fem timer med bil, og som regel rekvireres helikopter ved akutt og livstruende sykdom. I 2012 hadde «Anna» fem innleggelser ved sykehuset i Tromsø. Fire av dem var akuttinnleggelser med helikopter.

I alt hadde Anna 34 kontakter med helsevesenet dette året. Hun var innlagt på sykehus i 122 dager. De planlagte polikliniske kontaktene hun hadde med sykehuset dette året var ikke koordinert. Det betyr at hun måtte reise med bil de 4-5 timer hver vei, alle de gangene hun skulle til poliklinikken, hvor hun fikk kontroll og oppfølging av en og en diagnose.

Hver gang pasienten ble innlagt på sykehus var det som følge av forverring i en av diagnosene, eller som følge av bivirkninger på grunn av komplekse medikamentregimer. Her ble hun behandlet, sendt hjem og overlatt til fastlegen.

‒ Noen ganger gikk det bra, noen ganger gikk det ikke så bra, forklarer Rumpsfeld som fulgte noen av pasientene som var utgangspunktet for etableringen av PSHT.

Medikamentbivirkningen blomstret som regel ikke opp før etter at hun kom hjem igjen.

‒ Anna fortalte selv til helsepersonell at hun syntes sykehuset tok henne på alvor, men at skrev henne for tidlig ut og overlot henne til seg selv, forteller Åbotsvik. Anna måtte ta 20 tabletter hver dag og skjønte ikke hva de ulike var til.

‒ Hun fortalte helsepersonell at hun noen ganger ble hun kvalm og kastet opp etter å ha tatt dem.

Dessverre gikk det med Anna som med mange av pasientene som er utsatt for gjentatte akuttinnleggelser. Til slutt ble belastningen på kroppen for stor. «Anna» døde i helikopteret på sin fjerde ambulansetur til sykehuset i 2012.

Lette etter alternativer

Fortsatt er dette virkeligheten for de fleste eldre pasienter i Norge. De færreste får behandling hvor hele mennesket ses under ett.

‒ Men dette fikk oss til å lete etter alternative oppfølgingsmetoder som kunne påføre både pasienten og helsetjenesten færre akutte hendelser, forklarer Rumpsfeld.

Pasientsentrert helsetjenesteteam har nå rundt 500 pasienter i året. 1/3 av dem henvises fra hjemmetjeneste eller fastlege, eller er henvendelser pasienter eller pårørende kommer med selv. 2/3 henvises fra sykehuset som inneliggende pasienter.

En av historiene om hvordan helsetjenesten fungerer for de som fanges opp av sikkerhetsnettet som PSHT er i stand til å veve mellom behandlingsnivå og -steder, formidles av Eva i Tromsø. Du kan lese hele hennes historie her.

De oppsiktsvekkende forskningsresultatene og dokumentasjonen PSHT ellers har på at pasienter og pårørende blir mer tilfredse med tjenestene, gjør at Universitetssykehuset Nord-Norge har tatt prosjektet PSHT inn i vanlig drift.

I tillegg skal utvides til samtlige kommuner i UNN sitt nedslagsfelt, og i tillegg til skrøpelige eldre skal andre pasientgrupper med omfattende helsetjenestebehov vurderes ivaretatt av slike team. Det gjelder for eksempel unge, barn, pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk og de med psykiske lidelser.

‒ Disse pasientene skal vurderes og få et personsentrert, helhetlig og proaktivt tilbud. I medisinsk klinikk trenger cirka fem prosent av våre pasienter slike tjenester. Det er per år rundt 320 pasienter, og vi tror at det er det samme behovsbildet ved de andre klinikkene ved UNN, sier Markus Rumsfeld, som er klinikksjef ved Medisinsk klinikk.

‒ Vi må ha én dør inn for pasienten og sette sammen team som akkurat den pasienten trenger. Vi må lage oppfølgingsplan, overvåke den og forhindre innleggelser framover. Dette må inn i daglig drift som kontinuerlig forbedres, forklarte Rumpsfeld om ambisjonene i nord.

Her oppsummerer helseminister Bent Høie hvor viktig arbeid Pasientsentrert helsetjenesteteam ved Universitetssykehuset Nord-Norge og samarbeidende kommuner har fått til. Se hele konferansen og oppsummeringen her.

Her er foredraget om arbeidet ved Pasientsentrert helsetjenesteteam og bakgrunnen for dette i sin helhet.