WHO-samarbeid i 18 år

Stein Olav Skrøvseth og WHO-koordinator ved senteret, Lene Lundberg, mener at internasjonalt samarbeid i helsespørsmål er enda mer viktig enn før.

Koronapandemien har gjort det tydelig at det trengs en fortsatt satsing på teknologi i helse, og at gode systemer må utvikles og evalueres. Universell helsedekning for alle er et mål som fortsatt ikke er nådd.

I vår overtok Lene Lundberg som koordinator for WHO-samarbeidet.

- Den nye avtalen med WHO ble inngått i høst og gjelder for to år. Vi er som alle preget av koronasituasjonen, slik at vi ikke reiser og vi gjennomfører færre fysiske møter enn vanlig. Men forskningen går sin gang og vi kommer til å bidra med ny kunnskap om hvordan teknologi er nyttig for organisasjoner og innbyggere, sier Lundberg.

Koronapandemien har presset helsesystemene i mange land til det ytterste. I folkerike områder er sykehuskapasiteten sprengt og de har kritisk mangel på helsepersonell. I helsesektoren ble for eksempel videomøter helt nødvendig for å kunne snakke med pasienter og kolleger og for å følge opp pasientene.

For å hindre at helsetjenesten knekker sammen trengs teknologi som kan hjelpe oss til å forebygge smitte. Det gjøres blant annet med elektronisk smittesporing i mobilapper.

Viktigere enn noen gang

- Vi som jobber med å skaffe ny vitenskapelig kunnskap må se nøye på alle sider ved teknologibruk i helsetjenesten. Det er klart at det er mye vi ikke vet svaret på. De etiske, sosiale og juridiske utfordringene er det mange av, sier Skrøvseth.

Likevel er de optimister.

- Det er viktigere enn noen gang at forskere og organisasjoner samarbeider internasjonalt. De globale utfordringene må vi løse gjennom globale partnerskap. Veldig mye bra gjøres lokalt og nasjonalt, og så må sørge for at all denne kunnskapen deles på kryss og tvers, sier Lundberg.

Startet i 2002

Forskningsmiljøet for e-helse ble etablert på 90-tallet i Tromsø. Fra begynnelsen bestod miljøet av noen ildsjeler ved Universitetssykehuset Nord-Norge som ønsket å bruke teknologi for å bedre kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen.

Målet da som nå er å undersøke hvordan teknologiske løsninger kan gi bedre helse og livskvalitet til folk.

- Fra starten har norske forskere og fagfolk samarbeidet internasjonalt. I begynnelsen var mye oppmerksomhet rettet mot Nordvest-Russland og nordområdene for å bedre helsetjenestene ved hjelp av avstandsoppfølging. Siden har det vært samarbeid med land i Afrika og Sør-Amerika, sier Skrøvseth.

Senteret underskrev sin første avtale med Verdens helseorganisasjon i 2002.

Kunnskap til medlemsland

Clayton Hamilton er koordinator for WHOs satsing “Digital Health Flagship” i Europa.

Han understreker også hvor viktig det er at mange aktører jobber sammen.

- Vår samarbeidsavtale med Nasjonalt senter for e-helseforskning gir oss verdifull innsikt som kommer de 53 medlemslandene i Europaregionen til gode. De fortsetter å være en god partner for WHO og vi setter pris på deres ekspertise. Jeg vil takke E-helseforskning og norske myndigheter for deres urokkelige støtte for å få til digitalisering i helsetjenestene, sier Hamilton.